Jeg tror både far og døtre enstemmig kan være enig i at vi hvert eneste år gleder oss enormt til jul, og til 1. desember - da startskuddet for både julekalendere og julestemning går for vår del. Da knekker vi den første julebrusen, og starter den deilige måneden med julekos i alle mulige former og varianter.
Jeg har hatt mine tradisjoner, som jeg vokste opp med, og som nå også har blitt en del av døtrene mine sine gode barndomsminner og tradisjoner for årene som kommer. 14-åringen sa det for ikke lenge siden, at hun garantert kom til å gjøre som vi også gjør - til evig tid, gjennom livet.
Stort sett bruker vi også da enten å pynte til jul, slik at det er klart 1. desember. Når jeg sier pynte, så mener jeg da altså ikke juletreet. Det kommer opp først lille juleaften - tradisjon tro. Jeg snakker om julepynt i det interiøre. Hente frem papp- og plastikkesker spekket med minner og tradisjoner, dra over himlinger og steder vi ikke vasker til vanlig, med en klut som lukter av deilig furunål. Dandere julepynten utover der den hører hjemme. Ofte på samme plass, noen ganger på et nytt sted. Barnlige gleder som spenner fra 10 til 47 når vi plukker frem en nisse innpakket i avispapir, og bryter ut: “Oj, der er den!”. Julemusikk på anlegget, og en svak eim av kongerøkelse i huset. Rett og slett en sann glede, og en koselig ting å gjøre sammen.
Skal vi bli ferdig til 1. desember i år, så faller pyntedagen i år rekordtidlig på i dag. I morgen farter jentene til sitt andre hjem hos mor, og er ikke tilbake her før den 2. desember. Det vil si at julepynttradisjonsdagen i år faller på søndag 24. november. Det er jo en slags fin symbolikk i det også. Eksakt en måned til julaften. Det gledes i alle ledd og celler!
Så da er det bare å skride til verket. Tenne røkelsen, sette på julemusikken, vaske og tørke overflater der gamle porselensnisser, arvegods, juleminner laget av små barnehender, julenissens utedass med mer nå skal få flytte inn en halvannen måned, før de igjen blir stuet vekk igjen den 13. januar - som også er en familietradisjon. 20. dags jul - dagen etter min mor og min eldste datter sin bursdag, som i 2025 betyr 90 henholdvis 15.
Lunsjen i dag blir “nissegrøt”, for grøtrisen står og putrer på komfyren. Den klassiske langkokte, som også smaker mye bedre enn den hurtige varianten, som vi som regel tyr til når tida stort sett ikke strekker til. Utenfor vinduene faller sesongens første snøkrystaller ned mot bakken, og rammer inn dagens aktiviteter på en perfekt måte. Det knitrer i ovnen, og lukten av grønnsåpe med et hint av sitrus begynner å bre seg utover stua. Rett og slett en framifrå søndag - den siste før advent!
Dagens låt blir også en tjuvstart på jula, da julelista vår har gått på random i løpet av dagen. 14 åringen elsker som meg gamle, amerikanske julesanger - så dermed blir så klart sangen for dagen “It’s the Most Wonderful Time of the Year”. For det er nettopp det jula er for oss tre!
Låta ble skrevet i 1963 av låtskriverduoen Eddie Pola og George Wyle for artisten Andy Williams (1927-2012). På den tiden var Williams på høyde av karrieren. Han hadde nettopp også fått sitt gjennombrudd på amerikanske fjernsynsskjermer, med The Andy Williams Show, og var i tillegg den mest selgende plateartisten i USA etter Frank Sinatra og Elvis.
Låta ble skrevet for en julespesial av The Andy Williams Show, og ble etterhvert en ikonisk julelåt. Andy Williams ble også synonymt med jul for det amerikanske folket. Han ga til sammen ut åtte julealbum, og fikk etterhvert også klengenavnet “Mr. Christmas”.