I går fikk vi et lass med bjørkeved til gards, sirlig og elegant tippet halvveis inn i carporten der jeg leier. Samme leverandør som i fjor, etter at den jeg har kjøpt av tidligere år plutselig kjørte en klassisk ghosting, og aldri responderte på mine meldinger og bestillinger.
Matematikk var ikke mitt sterkeste fag på skolen, men jeg fikk med meg hvordan man regnet ut kubikk. Lengde ganger bredde ganger høyde. For en ubrukelig måleenhet når det kommer til vinterved, når jeg tenker meg om. I år fikk jeg erfare det, etter at både jentene og jeg hadde vært i sving, og nøysomt stablet opp veden innerst i carporten. Noe skurret. I fjor bestilte jeg samme antall kubikk, og vitterlig fikk jeg nesten en halv kortside mer da. Pengene var allerede vippset, og jeg orket ikke ta kampen på SMS i ettertid - selv om jeg sikkert burde. Innholdet i en kubikk er jo flyktig, alt ettersom hva slags materie det er. Jeg oppdaget at kubbene i år var mye større. Det vil jo også si at det blir mer rom og luft mellom kubbene når det enten a) stables, eller b) vilkårlig fylles, opp i kubikkstore sekker. Bare der blir det rom for variasjon. For tommyball.
Tankene mine gikk til det klassiske eksempelet, der en fyr bruker utfordringen med kubikk som måleenhet til å illustrere hva som er viktig livet. Han fyller et glass med stein helt til det blir fullt. Så heller han på småstein. Jammen var det ikke plass til litt til. Fullt nå? Ja! Nei, da. Han fylte deretter på sand, som fant veien mellom både stor stein og mindre stein. Nå er det vel fullt?
Så forteller han at de store steinene er det betydningsfulle i livet: familie, barn, helse, relasjoner. Småsteinene er det som ikke er likt viktig, men samtidig ting vi trenger: jobb, penger, hus, bil og slikt. Sanden er alt annet. Poenget hans var at hvis man fylte på sanden først, så ville det ikke bli plass til hverken småstein eller større stein.
Deretter dro han frem to pils, og helte oppi. Ølet fikk plass i glasset, som tilsynelatende allerede var fullt med både stein og sand. Hva var poenget? Jo, at samme hva som skjer i livet - så er det alltid plass til et par pils.
Både morsomt og filosofisk - men også matematisk interessant.
Ved og varme er viktig. Noen ganger helt essensielt for å overleve. Vi hadde klart oss med strøm også, så for meg er vedfyring like mye kos som en nødvendig kilde til varme. Akkurat som øl.
I år var vinterveden som kom hit åpenbart de store steinene i glasset. Jeg skulle ønske de var øl!
Dagens soundtrack kommer i fra en fyr som nok er mest kjent fra det amerikanske bandet Band of Horses. I 2017 forlot han bandet - frivillig i følge ham selv, men fått sparken i følge bandets vokalist Ben Bridwell. Akkurat hva som var årsaken, skal ikke jeg spekulere noe i - men Tyler Ramsey hadde sin egen karriere som soloartist også bør han ble med i bandet i 2007. Jobben som gitarist fikk han etter selv å ha varmet opp for bandet på en turnè i USA, og parallelt har han fortsatt og gjøre musikalske ting på egenhånd. Han debuterte som soloartist allerede i 2004, og etter det har det blitt ytterligere fire soloalbum - det seneste utgitt tidligere i år.
Dagens låt blir ei fra den fjerde plata “For the Morning” (2019), og i anledning at vinterveden nå er i hus - vel, i alle fall ved nok til jul, hvis vi er litt edruelige på fyringa - så passer “Firewood” bra.
Who will bring in the firewood
And who’s going to keep up the fire
Can we keep it together
I need someone to tell me it’ll be fine