I dag følger vi Mississippi-elva sydover til delstaten med samme navn. Hele den vestlige grensa til Mississippi bukter seg sammen med USAs nest største elv sydover fra utkanten av Memphis, og helt ned Red River Landing. Der tar grensa av som en lang, rett strek østover, helt til den kobler seg på Pearl River, og bukter seg videre sydover sammen med den helt ned til der Pearl River renner ut i Mexicogulfen, syd for byen Pearlington.
I Perlington kaster vi oss inn i en bil – for å parafrasere Viggo Valle – og kjører østover langs Highway 90 langs Mississippi-kysten, før vi til slutt stopper i byen Pascagoula, like før grensa til Alabama.
Amerikanske hovedveier som slutter på tallet 0 betyr egentlig at de strekker seg fra kyst til kyst, men denne veien er et unntak. Highway 90 starter nemlig i den vesle byen Van Horn i Texas, ikke så langt i fra grensa til Mexico. Derfra går den omtrent strake veien østover, gjennom Louisiana, Mississippi og Alabama, før den ender ved Atlanterhavets kyst i byen Jacksonville Beach, Florida.
Mississippi er på sitt smaleste langs kysten, og Highway 90 følger kystlinja hele veien. Distansen tilsvarer ikke lenger enn strekningen Hamar – Oslo, ca. 128 kilometer.
I Pascagoula stopper vi ved elva med samme navn.
Det var der i 1973, at arbeidskollegaene Charles Hickson og Calvin Parker ut av det blå fikk nasjonal oppmerksomhet. De satt ved elvebanken utenfor verftet Ingalls og fisket, da de plutselig hørte en høy hvinende lyd. De snudde seg, og så rett inn i en UFO. Tre romvesener «med krabbelignende hender» steg ut, og tok med seg de to mennene om bord for å undersøke dem, før de fulgte dem ut igjen, og tok av sted mot det ytre rom.
Perplekse og sjokkerte over det de hadde opplevd, så satte de seg i bilen og kjørte vestover til Biloxi. Der oppsøkte de Keesler Air Force Base for å melde fra om det de hadde opplevd. Der var de ikke spesielt interessert i å høre på karene sin historie, og de ble i stedet rutet videre til et lokalt lensmannskontor.
Mediene syntes nok dette var mer interessant enn det de lokale myndighetene, og karene stilte velvillig opp foran kameraene for å fortelle om sine opplevelser. I regnskapet må vi ta med at Mississippi – da som nå – ligger lavest av alle delstater på parametere som gjennomsnittsinntekt, utdanning og helse. Trolig var hverken Charles eller Calvin rakettforskere, og muligens så de sitt snitt til å koke sammen ei god historie når fiskebittet feilet, og potensielt gjøre penger på det.
Mennene ble ikke tatt særlig seriøst, men de tok både en løgndetektortest og ble avhørt under hypnose. Metoder som vel heller ikke er spesielt naturvitenskaplig troverdige. De bestod begge, og holdt hardnakket på sin historie resten av livet.
Begge karene ga senere ut hver sin bok om sine opplevelser, og deltok ivrig på UFO-treff rundt om i landet.
Så sent som i 2019 ble historien vekket til live igjen av lokale medier i Pascagoula, og da stod et tredje uavhengig vitne frem og fortalte at hun hadde sett noen rare, blå lys i det samme området – samme kveld – i 1973. Hun hadde ikke turt å fortelle det da, men følte seg nå klar for å dele. I lys av at saken nok en gang fikk oppmerksomhet, så mottok Calvin Parker et anonymt opptak fra avhøret på lensmannskontoret tilbake i 1973. Opptaket hadde fortsatt etter at avhøret med mennene var over, og da kom det også frem at politiet hadde mottatt over 50 telefoner om «rare lys» samme kveld. Charles Hickson fikk aldri høre dette. Han døde i 2011.
Byrådet i Pascagoula valgte da i 2019 å anerkjenne mennenes historie, og satte opp en plakett på det stedet UFO-observasjonen skulle ha skjedd.
Tilbake på Lillehammer er 14-åringen og jeg godt i gang med å pløye oss igjennom X-Files. Jeg syntes serien var dypt fascinerende da den kom på 90-tallet, og fulgte nok godt med de første par sesongene før jeg falt av. Jeg har ikke sett noe etter det, men da 14-åringen før jul fattet interesse – så har vi bestemt oss for å se alt sammen – sammen. Vi har kommet oss godt inn i sesong 2, men med tanke på at det til slutt ble over 200 episoder fordelt på 11 sesonger – så kommer vi til ha jobb i flere år fremover med å komme i mål. Så får tiden vise om vi blir lei eller ikke.
Det er fascinerende å se på alle konspirasjonsteoriene, alt det metafysiske og det uforklarlige. Ingen av oss tror på det, og tar serien for det det er verdt: en fiksjonsserie. Men vi er skjønt enige om at det er spennende – og hvem vet? The Truth is Out There!
Dagens soundtrack blir en vakker ode om Highway 90 og områdene den passerer. Texas-fødte Nanci Griffith skrev teksta, mens melodien kom fra hennes tangentist James Hooker. «Gulf Coast Highway». Duettpartner på Nancis første innspillinga var Mac McAnally, som vokste opp i byen Belmont, Mississippi – men favorittversjonen min er faktisk en cover som Emmylou Harris og Willie Nelson gjorde for førstnevntes «Duets»-album i 1990.