Så var dagen kommet, da jentene skulle videre på nye sommereventyr sammen med sin mor. Dagen startet litt for tidlig for fattern og den minste, som gledet seg stort til å levere reisegaver til både mora, og ikke minst pusen deres, som også har vært dypt savnet de siste tre ukene.
14-åringen på sin side, har nytt godt av sårt tiltrengt egentid. Hun er ganske så lik meg, og trenger litt space rundt seg - og jeg av alle vet at det er godt å kunne gi henne det, så i går bodde hun stort sett på rommet sitt. I dag hadde hun så vidt stått opp, da mora meldte at hun var på vei - men rakk å raske sammen det hun trengte for de neste tre ukene.
Etter to lange, gode klemmer - så forsvant bilen med jentene fra tunet ved 14-tida. Min plan for resten av dagen var kun stillhet. Jeg liker både å være stille, og å ha det stille rundt meg - og akkurat som 14-åringen har jeg også savnet det litt de siste tre ukene. Som regel får jeg en time til å summe meg alene før jeg legger meg, men på ferie blir det gjerne til at vi legger oss til samme tid - og på samme rom, så da blir det ikke tid til slikt.
Tiden ble brukt til å suse rundt på nettet, mens jeg skrudde på en Allsvenskan-kamp i bakgrunnen. Ikke helt lydtett, altså - men lyd som jeg ikke trengte respondere på. Jeg ramlet innom lokalavisa, og så de fete fontene om at godværet straks var forbi. Det var spådd regn, regn, regn allerede fra i natt. Jeg klikket meg rett over på restplass-sidene, og fant en flybillett til Hellas for 1150 kroner, og åpnet nok en fane, og kikket meg inn på Booking dott com, for å se om jeg kunne finne et varp. Ei uke med ei seng på en sovesal til 2500 kroner? Det kunne blitt en billig ferie, og garantert sol. Mye sol. Men orket jeg? Tok jeg meg råd til det?
Jeg nølte. Jeg la billettene i handlekurven, men fullførte aldri bestillingen. Ved siden av pakket jeg om noen nyvaskede klær, og gjorde klart teltet. Fiskeutstyret ligger klart i carporten, og regnjakke og støvler er satt frem i gangen. Plan B blir bare å dra. Kjøre etter den lokale værmeldingen. Jeg må da kunne finne steder med oppholdsvær i Sverige et sted? Jeg tar med liggeunderlag, så kan jeg eventuelt bare ligge i bilen. Legge ned setene baki, og strekke meg ut i en fattigslig, midlertidig husbil.
Jeg veide alternativene frem og tilbake, men ble sittende i sofaen. Spiste noen rester fra gårsdagens middag, og satte på en episode av Monsen på villspor. Orker jeg villmarka i kjølig, ustabilt vær, da? Som en plan C? Labbe rundt i skogen med hengekøye, fiskestang og tarp på slep?
Nei. Jeg kommer til å fryse ihjel. Vel, kanskje ikke - men jeg kommer helt sikkert til å irritere meg over været.
Beslutningsvegring. Apati. Jeg ble sittende.
Det eneste jeg vet er at jeg må komme meg avsted. Jeg vil reise, men det blir ikke i kveld. Jeg vet ikke hvor, men jeg skal sove på det. I morgen tar jeg et valg, og jeg har to uker til på meg - og slik jeg elsker å reise, alene i eget selskap, så har jeg muligheten til å gjøre turen så billig som jeg bare vil, og må.
Kveldens soundtrack er signert amerikanske Zach Hughes, og hans “I want to travel”. Det er altså flere enn meg!