11. februar (42/366) - Santa Fe, New Mexico

I dag går turen til det som kanskje er den snodigste delstaten av alle i USA, nemlig New Mexico. Den er omtrent på størrelse med Polen i areal, men med kun snaut to millioner innbyggere. Det offisielle tallet er uvisst, for dette er staten der du enkelt kan gjemme deg bort – og ifølge myndighetene lever nærmere 900,000 såkalt «off grid» - som gjør en folketelling utfordrende.

New Mexico har helt siden de ble en offisiell, amerikansk stat i 1912 tiltrukket seg kunstnere, hippier, alternative, naturalister, new-age tilhengere, samfunnskritikere, UFO-tilhengere, konspirasjonsteoretikere, holistikere  – you name it.

Disse er spredd over hele delstaten, og ofte i utilgjengelige områder. En god konsentrasjon finner du i småbyen Taos, som ble et fristed for mange tilreisende kunstnere allerede i 1915.

Midt blant disse finner du også enorme områder som er avsperret og strengt kontrollert av øvrigheta. Her finner du områdene der amerikanerne brente av den første atombombetesten, og du finner luftforsvaret og NASA sine enorme anlegg for både romfartstrening, utstyrseksperimentering og Gud vet hva. Rører du dette sammen med folk som suser rundt med litt for mye mezcal og hallusinogener innabords, så skjønner du fort hvorfor det ringer ei bjelle når jeg sier «Roswell».

Før alle disse subkulturene kom trekkende innover det golde landskapet, så var det urfolkenes territorium. Vel, spanjolene buset inn i dette området allerede på 1600-tallet, men de var i stort undertall. Pueblos og Comanches var de to største urfolksgruppene i området, og disse var stort sett i tottene på hverandre gjennom hundrevis av år. Så trakk den ville vesten seg enda lenger vestover på 1800-tallet, og New Mexico ble en smeltedigel, der cowboyer, gamblere og alskens røvere også ville være med på leken. En del av disse havnet også i konflikt med hverandre, og den mest kjente konflikten disse imellom var The Lincoln County War, som kulminerte med at sheriffen Pat Garrett tilslutt fikk tatt livet av den notoriske kjeltringen Henry McCarty – best kjent som Billy the Kid – i 1881.

Landskapet har vært en yndet backdrop for Hollywood siden de for alvor begynte å spy ut westernfilmer fra 1940-tallet. En rekke av disse har opp gjennom årene spunnet videre rundt historiene og mytene rundt livet til så vel Pat Garrett som Billy the Kid. Allerede i 1911 kom den første stumfilmen om Billy the Kid, mens vi så sent som i 2021 fikk den siste – «Old Henry».

De siste årene har denne bransjen også eksplodert i delstaten. Rett før COVID kom og slo ut verden et par års tid, så ble det investert tungt i filmproduksjonslokaler i New Mexico. Den største byen Alberquerque (som huser ¼ av delstatens innbyggere) har på mange måter blitt det nye Hollywood med fokus på serieformatene, og milliardbeløp er brukt av så vel Netflix som NBCUniversal. Den siste storfilmen som ble spilt inn der var Oppenheimer. Kanskje ikke så rart, siden dette jo som nevnt var hjemmebanen for Trinity-testen i 1945.

Ikke langt fra Alberqueque finner vi delstatens hovedsete Santa Fe. Dette er også den nest største byen i New Mexico, med sine snaut 90,000 innbyggere. Min første inngang til den mytiske Billy the Kid, og gjengen som herjet her i området på slutten av 1800-tallet, var gjennom «Young Guns»-filmene (1988 og 1990), og en tidlig favoritt i CD-spilleren på begynnelsen av 90-tallet ble da også filmmusikken til to’ern – signert Jon Bon Jovi, fra gårsdagens New Jersey. Hele albumet oser av kvalitet, men jeg skulle gjerne hørt låtene i en litt mindre 80-talls Bon Jovi-inspirert sound. Som nevnt i går, så har blant andre Ryan Adams gjort suksess med å gjøre coverversjoner av hele album. «Nebraska» av Springsteen var en, men han har også en helt fantastisk versjon av Taylor Swift sin plate «1989».

Skulle jeg ønske meg et tredje konsept-coveralbum signert Adams, så ville det ha vært «Young Guns II». Skulle jeg fått plukke meg artist, så kunne jeg vel også tenkt meg plata coveret av David Ramirez eller Noah Gundersen. Eller kanskje Phoebe Bridgers?

Men i påvente av noe slikt, så må jeg børste støv igjen av originalen i dag, og da blir selvfølgelig dagens låt «Santa Fe».

Now I ain't getting into heaven

If the devil has his way

I swear I'm gonna live forever

Heading back to Santa Fe