Nest etter Minnesota, så bor det flest norskættede i delstaten Wisconsin. Hit kom nordmenn så tidlig som på slutten av 1830-tallet, og fra at antallet nordmenn telte under 1000 i 1840, så hadde det økt til 44,000 i 1860. Etter The Homestead Act i 1862 eksploderte antallet ytterligere, og i 1900 regnet man med at ¼ av alle nordmenn i USA bodde i Wisconsin.
Wisconsin var et ferskt territorium da de første nordmennene ankom. De to første som slo seg ned her var brødrene Ansten og Ole Nattestad fra Veggli i Numedal.
De hadde forlatt bruket Nattestad den 8. april 1837. Med seg hadde de omtrent tusen hardt opptjente og oppsparte riksdaler.
Turen gikk først på ski over fjellet, før de overnattet på en gård i Tinn. Deretter gikk de videre til fots i retning Stavanger. Etter langt om lenge kom de frem, men de fikk vite at det ikke var noen avganger til Amerika før etter St. Hans. De fikk snakket seg til å bli med på en sildejekt som skulle til Göteborg, og kom dit den 5. mai samme år.
I Göteborg fikk de smake på storbylivet, og de opplevde flere som prøvde å lure dem for både penger og andre eiendeler. De prutet på billettene, som de syntes var dyre, og fikk til slutt tilslaget på to billetter med skipet Hilda. Den 11. mai seilte de ut fra havna i den svenske byen, med retning Amerika.
Den 14. mai passerte de Færøyene, før de den 4. juni passerte Newfoundland, og ikk de se fem store isfjell – mange år før Titanic. Etter en måned på havet, så fikk de endelig øye på Amerika den 11. juni. Skipet la til kai i byen Newport, Rhode Island – og derfra måtte brødrene komme seg videre til New York med en annen båt.
Da de ankom New York City den 18. juni, så var det en helt ny verden som møtte dem på mange måter. Leven, støy og mye folk – og de skjønte veldig lite av det som ble sagt. Heldigvis kom de i prat med en annen norsk emigrant, som hadde reist fra Bergen. Han hadde tenkt seg til vestover – og de bestemte seg for å bli med ham vestover.
Dagen etter var de allerede på vei opp Hudson River. Den 20. juni ankom de Albany, der turen gikk videre med tog vestover. De ankom Chicago den 16. juli. På den tiden var Chicago bare en liten by, men her ble de advart om at det hverken var mat eller jord å få, og at det også herjet smittsomme febersykdommer som tok livet av folk. De bestemte seg raskt for å reise videre, og noen dager gikk turen videre til Beaver Creek, syd for Chicago – ikke langt fra statsgrensen til Indiana.
Etter ett år i Beaver Creek, så prøvde de lykken lenger nord i jakt på bedre og mer fruktbar jord. De ankom de Rock County like nord for statsgrensa i Wisconsin i 1838.
Nattestad-brødrene var veldig oppglødde over de mulighetene som lå i det nye landet, og Ole lagde en brosjyre som han kalte Beskrivelse over en reise til Nord-Amerika. Senere samme år dro Ansten tilbake til Norge med denne brosjyrene, og fikk den trykket på norsk hos et trykkeri i Drammen. Brosjyren ble etter hvert spredt over store deler av landet, og var nok en medvirkende årsak til boomen med emigranter til Wisconsin som så fulgte.
I brosjyren fortalte Ole ærlig om at han hadde tjent 50 daler på 4 måneders arbeid, og i tillegg fått opphold bedre enn nogen embetsmand kan have i Norge. Han var også ærlig på at reisen var tøff og krevende, men at de som reiste først måtte smake det sure, førend man faar drikke det søde.
Dette gikk hjem hos eventyrlystne hjemme i Norge, og allerede året etter den første gruppen på 40 menn fra både Numedal og Tinn i Telemark etter. Disse slo seg ned ved Muskego Lake, ikke langt unna det som i dag er storbyen Milwaukee.
Originalmanuskriptet til Nattestad-brødrene ble ansett for borte helt til Oles sønner James og Henry reiste tilbake til Norge i 1900, og fant igjen det håndskrevne manuskriptet i et fraflyttet hus i Veggli.
I dag regner man med at nærmere 500,000 av Wisconsins nærmere seks millioner innbyggere er av norsk avstamning.
Like nord for småbyen Muskego finner vi byen Waukesha. Der kom Stephanie Dosen til verden i 1973, og i 2002 oppdaget jeg henne via nettbutikken CD Baby. Det ble kun to utgivelser som soloartist, før hun etter en liten periode som korist for Massive Attack og et prosjekt med hjernen bak Cocteau Twins, viet livet sitt til strikking. Ja, du hørte rett. Strikking.
Vel og bra det, så klart. En får gjøre som man har lyst til! Men jeg kunne gjerne tenkt meg mer musikk fra Wisconsin-jenta, som sjarmerte meg i senk på begynnelsen av 2000-tallet.
Dagens soundtrack blir låta «Lakes of Canada» fra hennes andre og siste soloalbum «A Lily for The Spectre».
Look for me another time
Give me another day
I feel that I could change
Rowing on the lakes of Canada
