Essensen i gode country-låter ligger som regel i historiene. Ofte kretser de rundt hjerte og smerte; enten det dreier seg om uoppnålelig eller tapt kjærlighet, forholdet til biler eller motorsykler, traktorer eller buskap. Ofte er perspektivet personlig, og ofte er bakteppet en eller annen krise eller utfordring - være seg med alkohol, med dop, med penger eller med moral. Andre ganger høyst jordnære; om hvordan avlingen har visnet, eller at John Deere’n har streika.
En del av karakterene vi ofte møter i countrylåter har også en tendens til å komme i konflikt med lovens lange arm, og gjennom historien har vi sett flere countryartister som høster av egne erfaringer også med fengselsopphold og et liv utenfor det vi ofte liker å se på som normalen.
Johnny Cash var en av disse, som i sine yngre dager ofte var innom fengsel etter diverse lovbrudd, stort sett knyttet til narkotika. Han brukte erfaringen sin til å strekke ut en hånd til de som satt bak lås og slå, og spilte etterhvert egne konserter innenfor murene på blant annet Folsom Prison og San Quentin - som også manifisterte seg både i låtmaterialet og som live-innspillinger.
Andre artister som David Allan Coe, Billy Joe Shaver og Steve Earle hadde også egne erfaringer med å sitte i fengsel, og se samfunnet fra den andre siden. Så hadde vi Merle Haggard som satt tre år på San Quentin for innbrudd og ran. Vendepunktet hans var da han så Johnny Cash spille i fengselet, og han ble motivert til å forlate den kriminelle tilværelsen, og selv satse på en karriere som countryartist. For han hadde mange historier på hjertet. Personlige historier. Selve essensen i country.
Dagens artist har tilbragt flere år bak murene enn de artistene jeg har nevnt over til sammen.
Vi skal til en fyr som kaller seg J.D. Graham. Han er født og oppvokst i småbyen Yukon, en snaut 3 mil lang biltur vestover fra byen Oklahoma City i staten med samme navn. Byen som senere ble kjent som byen der countrystjerna Garth Brooks også trådde sine formative år. På dåpsattesten ble han gitt navnet Jeremy.
I Yukon hadde Jeremy. en litt over snittet røff barndom, og allerede som 11-åring var han blitt rusavhengig. Det ble en ond sirkel som han brukte nærmere 30 år av livet for å komme ut av, og han de periodene han ikke satt i fengsel, så spilte han gitar i et death-metal band og ruset seg med det han kom over.
Han flyttet etterhvert til Arizona, og prøvde å få livet sitt på rett kjøl - men at han i fylla kjørte ihjel en fyr i 2015, så ble han atter en gang ble buret inne, og fikk seks nye år bak lås og slå.
Med seg på cella hadde han en egen katalog med et hundretalls egenskrevne låter, men på musikkrommet i Arizona State Prison byttet han ut el-gitaren med kassegitar, og begynte å lage countrylåter. Han gikk igjennom en ny avvenning, og klare å bli rusfri. Skulle endelig klare å legge rusen og det gamle livet bak seg i godt voksen alder?
Omvendelsen skjedde da han to år inn i soningen fikk lov til å spille inn et album i fengselet. Åtte låter ble gitt ut, på ei plate som fikk tittelen “Razor Wire Sunrise”, etter tittelen på den første låta som ble sluppet på streamingtjenester.
Full av stolthet, og med følelsen av tillitt til å ha fått lov til å gjøre noe produktivt med livet, selv under soning, gjorde at J.D. følte at han hadde fått en ny sjanse i livet. Denne skulle han ta vare på!
Da han hadde sonet ferdig, og slapp fri, i 2022, så var han fast bestemt på å ikke falle tilbake til gamle synder, og med hjelp og støtte av produsenten han hadde hatt mens han satt i fengsel, så fant han et nytt miljø og et nytt håp i et musikkmiljø, der narkotika og andre fristelser ikke var en del av hverdagen.
Han hadde et vell av nye, personlige låter, de fleste skrevet under soning, og i 2023 ga han ut sitt andre album “A Pound of Rust” - full av personlige historier om et langt liv med rusmisbruk, fengselsopphold og andre dyrkjøpte livserfaringer. På baksiden av cover-omslaget satte J.D. selv ord på hva lytterene kunne forvente av albumet. “These songs chronicle my journey through addiction, prison, grief, loss, faith, self-doubt, depression and redemption. Close your eyes and listen to my story”
Plata ble godt mottatt, og kalenderen fylte seg opp med spillejobber. Endelig hadde han fått seg en ærlig jobb, og det ut i fra det som bare hadde vært en livslang hobby.
I 2024 ga han ut nok ei plate “Sergeant of Sorrow”, blant annet med en nyinnspilling av låta “Razor Wire Sunrise”. Med den utgivelsen åpnet det seg enda flere muligheter. I november setter han seg for første gang i livet på et fly, som vil ta ham til Europa, der han skal spille et knippe konserter i Nederland før turen går tilbake til USA.
Dagens soundtrack blir en av mine favoritter fra plata “A Pound of Rust”. Låta “Runnin’ Through Me” er en stillfaren, men atmosfærisk, selvbiografisk berettelse fra livet til J.D. Graham. Som en bonus får dere også et par andre videoer i bloggen, deriblant den første låta han visst nok noen gang skrev i edru tilstand - nevnte “Razor Blade Sunrise”.
Det skal bli spennende å følge J.D. Graham også fremover, og kanskje får han også oppleve Norge en vakker dag!