I dag er det klart for den 6. runden i den Allsvenskans 100-årsjubileumssesong. Runden sparkes i gang klokka 14 med IFK Värnamo mot Halmstad BK – men selv om de skal ha hjemmekamp, så spilles ikke kampen hjemme i den lille Smålandsbyen. Og det svir, for i dag er det på dagen også 112 år siden ideen om en idrettsklubb i Värnamo ble klekt ut – av fire karer som satt og kokkelerte sammen i en barbersalong.
Industribyen Värnamo er omtrent på samme størrelse som Elverum, og da byens fotballag ble stiftet i 28. april 1912, så var det vel ingen som drømte om at de en vakker dag skulle konkurrere på øverste nivå, sammen med de aller største.
Klubben har alltid jobbet godt på et breddenivå, og har produsert flere mange kjente fotballspillere, som samtlige har flyttet vekk fra byen i det de tok steget fra juniorfotball til A-lagsfotball. Den mest kjente er vel Jonas Thern, som gikk gradene i klubben, men flyttet de 20 milene fra Småland og til Malmö da han skulle over på A-lagsnivå.
Det var ikke noe annet alternativ. Byens A-lag lå som regel langt nedi divisjonene, og spilte nærmest for moro hjemme på flerbruksanlegget Finnvedsvallen. Derfor kom det nok også overraskende på de fleste i Värnamo at 2021-sesongen i Superettan – nivå 2 – gikk så bra som den gjorde. De var relativt ferske også på nest øverste nivå, men denne sesongen gikk over all forventning, og da poengene skulle summeres, så hadde forsyne meg sikret seg opprykk til Allsvenskan for første gang i historien – og det til deres 100-års jubileumssesong som idrettsklubb. Det hadde nok ingen trodd da de så sent som i 2000 spilte på nivå 4 foran et snitt på rundt 200 tilskuere, og først rykket opp til nivå 2 i 2011.
De fleste forståsegpåere innenfor svensk fotball tippet at laget skulle rykke rett ned igjen etter ett år i det gjeve selskap, men den første sesongen endte med en respektabel 10. plass, foran lag som både Sirius og navnebror IFK Norrköping.
Hvordan skulle det så gå i den vanskelig andresesongen? Jeg var til stede da laget serieåpnet borte mot en enda større navnebror, nemlig IFK Göteborg. Da bortelaget vant etter et selvmål på overtid, så ante den lille kontingenten, som hadde tatt turen opp fra Småland for å følge klubben sin, at, jo – kanskje de allikevel hadde noe på dette nivået å gjøre?
Fjorårssesongen gikk også over all forventning. Da mener jeg langt over all forventning. IFK Värnamo endte til slutt på 5. plass, med store klubber som Hammarby, AIK og nevnte IFK Göteborg bak seg på tabellen.
Mesterhjernen bak disse to fantastiske sesongene var den unge manageren Kim Hellberg. Han ble etter fjorårssesongen umulig å beholde for den lille klubben, og gikk før jul til Stockholmsklubben Hammarby. Hans erstatter ble av den mest økonomisk gunstige sorten – hans tidligere assistent Anes Mravac.
Økonomisk har de to sesongene i Allsvenskan vært en aldri så liten katastrofe. Jo høyere nivå du havner på, jo strengere blir kravene til alt fra fasiliteter til vakthold. Finnvedsvallen er som en helt ordinær idrettspark, slik vi finner på alle tettsteder rundt om i Norge. Der er det en stor løpebane rundt, og noen skikkelige tribuner ble ikke satt opp før de rykket opp i Allsvenskan. Det kostet penger, men de kom i mål, og fikk hjemmebanen godkjent. Naturgresset derimot, har hatt sitt og stri med etter lange vintre også nede i Småland. I fjor ble de to første hjemmekampene flyttet helt til Borås, fordi gressmatta ikke var spilleklar da seriespillet startet i april.
I år skulle nytt gress sås i god tid, og banen ble lovd klar til sesongstart – men det endte dessverre med en blåkopi fra i fjor. Gressmatta ble ikke klar til spill, og de to første hjemmekampene ble også i år flyttet til Borås. Det førte nok en gang til tapte inntekter, for kun de mest ihuga supporterne valgte da å sette seg i bilen og kjøre 3 timer tur/retur for å se laget sitt spille hjemme borte.
Ikke bare det, men for to uker siden fikk også klubben om at kommunens planer om å bygge en splitter ny og moderne fotballstadion i den lille byen hadde blitt lagt på is. Grunnen? Mark- och miljödomstolen hadde konkludert med at Värnamo kommune ikke hadde gjort en god nok analyse på hvilke negative miljøpåvirkninger en ny stadion ville medføre.
Dermed blinker alle lampene rødt i IFK Värnamo, og pengene flyr ut av klubbkassa uten at det kommer nok penger inn. Ledelsen i fotballklubben frykter dette også vil påvirke den sportslige satsingen så negativt at de må si opp spillere, og i verste tilfeller synke nedover i divisjonssystemet igjen.
Årets sesong åpnet med bortekamp, som det som også skulle være deres hjemmebane – mot Elfsborg fra Borås. Der fikk de med seg et heldig poeng, før de etter den runden tapte de to neste hjemmekampene – på samme bortebane.
Forrige helg fikk de en sportslig opptur, da de sikret seg sesongens første seier borte mot Sirius i Uppsala, før de i midtuken var i Stockholm for å måle krefter med Henning Bergs AIK.
I dag er det altså klart for hjemmekamp igjen, men Finnvedsvallen er fortsatt ikke klar for fotball. Klubben har nektet å bruke banen til Elfsborg i Borås, og har i stedet jobbet for å bruke en stadion litt nærmere hjemme. Løsningen ble til slutt at dagens kamp skal gå i Jönköping, som ligger 7 mil nord for Värnamo – og om ikke annet i samme län.
Der er potensialet for litt flere tilskuere til stede, spesielt fordi byens eget fotballag – Jönköping Södra – i fjor rykket ned fra nivå 2, og befinner seg nå periferien av svensk seriefotball – og det altså i en by som er Sveriges 10. største. Sist Jönköpings stolthet lå i Allsvenskan var så sent som i 2017, og de har altså sunket som et blylodd etter det. Kan det skje med JS, så kan det så absolutt også skje med IFK – frykter nok Värnamo-fansen.
For alle oss som elsker fotball, så betyr lokal tilhørighet mye – og for oss er det uforståelig med slik franchise-drift som de har drevet med i USA, og som Røkke og Gjelsten tullete nok gjorde med gode, gamle Wimbledon i England, da de flyttet klubben til Milton Keynes. MK Dons er i dag et lag de fleste andre hater, men så klart – de har om ikke annet fått seg en liten fanbase i Milton Keynes.
Hva fremtiden vil bringe for IFK Värnamo er ikke godt å si, men enn så lenge er det kortsiktige ønsket bare å få laget hjem til Finnvedsvallen, slik at byens innbyggere atter en gang bare kan sette seg på sykkelen, og sykle til kamp.
Men før det blir gress der, så skulle de altså i dag spilt sin første hjemmekamp på Stadsparksvallen i Jönköping.
I den anledning, så blir dagens soundtrack også musikk fra samme by – og ikke fra Värnamo. I 1992 leflet to kompiser fra Jönköping om å lage et band for å spille noe annet enn heavyrock, som de begge hadde gjort tidligere. De trommet (!) sammen en trommis og en keyboardist, og spurte den kuleste jenta på skolen om hun ville synge. Hun het Nina Persson, og bandet kalte de for The Cardigans. Bandet ble etter hvert et av Sveriges største i den store, vide verden – før de la det på hylla i 2006. Hovedmannen Peter Svensson hadde da bestemt seg for å gi seg, og gjøre andre ting – men resten av gjengen møtes fortsatt fra tid til annen for å spille utvalgte konserter på forespørsel (eller som nok er motivasjonen for de fleste «gamle band» i deres situasjon; når de trenger litt ektra-inntekter). Hadde det bare vært så enkelt for IFK Värnamo.
Dagens låt blir min personlige favoritt av bandet, «You’re the Storm» fra deres femte studioalbum Long Gone Before Daylight – som jeg ikke håper blir enden på visa for den pr. nå hjemløse fotballklubben litt lenger syd.
Så får dere se mellom fingrene på at kampen allikevel heller ikke blir spilt i Jönköping. Kampen ble i siste liten flyttet til kystbyen Varberg, og i dag debuterte IFK Värnamo altså på hjemmebane på Hallandskysten!
So be it!