Novembers siste dag faller i år på en lørdag, og den skal nytes til fulle, med fyr i ovnen, og underholdning i form av både fotball, trav og musikk i løpet av dagen. Helt perfekt for slike som meg!
Forresten - jeg har også en jobb å gjøre. Da jentene var små begynte den forunderlige nissen å besøke oss natt til 1. desember, og de tomme julekalenderne de hadde hengt opp, ble som ved et lite, magisk under fylt med kalendergaver. 48 i tallet hvert år tar på for nissefar, så noen ganger bistår jeg ham med jobben. Så trolig også i år, slik at forventningene nok en gang blir møtt når jentene kommer hit igjen på mandag.
Så har jeg også fått stekt opp 5 kilo medisterfarse fra Toten, der halvparten ble medisterkaker til julemiddagen og fryseren, men resten ble blandet med amerikansk blanding, og til lunsjkaker. Snadder!
Jeg er altså i god rute føler jeg, og har sjarmøretappen igjen. Jeg skal også få tid til litt juleverksted ellers, men tradisjon tro er jeg godt i rute, og vel så det. De fleste julegavene er allerede pakket inn eller på vei fra nær og fjern. Et lite dykk inn på veven i går supplerte med det siste. Tror jeg. Så får vi se om jeg i år igjen får panikk for om jeg har fått ordnet den perfekte julegaven, og plutselig får en raptus igjen rundt kakelinna.
Apropos det. Julepynten er oppe, men når vi snart skriver desember og den deilige adventstid, så er det snart dags for å bake til jul. Tradisjonen vår skal holdes i live, og jentene har allerede ymtet frempå at vi snart må igang med våre signaturjulekaker - østerrikske vaniljekipferls og færøyske brunakökur.
Men før det skal det lades litt ekstra før vi går inn i årets siste måned - den deilige, varme og julete desember, som er vår alles favoritt til tross for kaldt vær og snu.
Musikalsk skal jeg tilbringe store deler av dagen med Kent før julespillelista får kjørt seg fra i morgen. Det passer seg slikt på denne årstiden. Spesielt kanskje i november, som for min del er den lengste og mørkeste måneden i året. Men nå er den snart passert i år igjen, og det er snart tid for måneden der sola snur, og måneden der all magien og gleden kan nytes på nært hold. Det gledes sammen med Kents eminente samling av B-sidor fra 2000. Dobbeltplata som i mine ører kanskje er blant Kents beste, selv om den egentlig ble gitt ut som et supplement til studioplatene, og med låter som aldri helt fant sin plass blant de ordinære utgivelsene.
Den har gått på random i noen dager nå, og i dag trekker jeg frem den tristvakre “På nära håll”. Det blir ikke finere, og mer skjørt, enn dette!
Allt du har väntat på krymper på nära håll
Allting omkring dig är långsamt som jag
Allt du har väntat på kommer så småningom
När jag är borta är du potential