Nok en gang skal vi tilbake til countryens reneste form - auditivt fritt for all staffasje. Vi skal til et band som har tatt sitt navn etter en legendarisk honky-tonk bule i Austin, Texas - Broken Spoke.
Honky-Tonk var opprinnelig betegnelsen på en litt sliten bar - der det florerte både dårlig og billig drikke og musikk. Det var gjerne store, åpne dansegulv som innbød til dans til live musikk, og på mange måter kan det sammenlignes litt med det som vi på bygda i Norge kjenner som grendehus. Honky-Tonks har en lang historie i USA, og ble allerede omtalt i kilder på 1870-tallet, og ble brukt på steder som like gjerne kunne ha blitt salooner. Det var heller ikke helt fremmed med bordellvirksomhet på de gamle honky-tonkene i Statene. I dag assosierer vi også honky-tonk også med en blanding av dansbar klassisk country og ragtime. Fest på låven, mæssom!
Stedet Broken Spoke ble startet av en fyr som het James White, som da han dimitterte fra militæret i 1964 bestemte seg for å åpne en honky-tonk i Austin. Han startet opp med to tomme hender, og fem kasser med øl, som han solgte over disk til tørste kunder. Siden de ikke hadde spritservering, så var det også en åpning for at folk kunne ha med seg medbrakt, og så kunne han by på live-musikk til langt inn i den svarte Austin-natta.
Stedet ble etterhvert en enorm suksess, og ble en snakkis ikke bare i Texas, men i hele USA. Ja, i hele verden. Etterhvert omtalt som “The most famour country dance hall in the nation”, og en haug med artister - alt fra Willie Nelson til Garth Brooks - har underholdt til dans her opp igjennom. Stedet trakk også til seg kjendiser når de var i byen, og i lokalene kan du finne bilder av eieren sammen med folk som Clint Eastwood og Quentin Tarantino.
Stedet er fortsatt i full drift, og eieren er fortsatt James White - sammen med kona Annetta - men det var jo ikke dansebula dette innlegget egentlig skulle handle om.
Bandet The Broken Spokes kommer i sin tur ikke fra Austin, men i fra statens største by Houston. De har holdt sammen en ti års tid, og består av vokalist Brent McLennan, gitarist Josh Artall, bassist Lawrence Cevallos, felespilleren Ellen Story, pedal- og lapsteelgitarist Kevin Skrla, og trommisen Gus Alvarado.
Bandet er respektfulle i forhold til stedet som de tok navnet sitt fra, og omtaler sin egen misjon som band som “spreading the honky tonk gospel in a dance hall near you”. De er såpass ublue at de i sin egen presentasjon omtaler seg selv om “the best band you’ve never heard of” - og jeg kan ikke si at jeg er helt uenig.
Dette låter, akkurat som gårsdagens Theo Lawrence, særdeles autentisk ut - og folk som treffer på disse på en lokal honky-tonk nær seg i Texas og omegn føler nok også at de blir dratt seksti tiår tilbake i tid når bandet slår an stemningen.
De platedebuterte i 2016 med et selvtitulert album, men det først med oppfølgeren “Where I Went Wrong” i 2022 at de virkelig satte fyr på fagpressen for countrymusikk i USA. Superlativene haglet. Albumet høstet en hel haug med seksere på terningene, og bloggen Saving Country Music ga albumet følgende skussmål: “This album is so damn good. If you needed to select a country music album to shoot into outer space to represent country music to other civilizations, this album would not be a bad candidate”
Samme blogg skrev at albumet var “one of those albums that when you first hear it, you’re constantly flipping through the liner notes for the songwriters because you can’t believe some of these songs weren’t country standards written 50 or 60 years ago”.
Dette er countrylåtskriving på høyt nivå. Riktig nok krydrer bandet også både repertoaret sitt med en del klassiske coverlåter, men det meste skrives selv - og fremføres med en andakt og en respekt for den musikkarven de er med på å forvalte, og få frem igjen i lyset i en samtid der mye av det tradisjonelle drukner i fristelsene til å være innovative.
Bandet spiller på et godt år rundt 75 konserter i året - stort sett alle rundt omkring på dansehaller i hjemstaten Texas. Det er imidlertid ingenting i veien for at disse ikke skal kunne få et enda større publikum - både i USA, og ikke minst her i Norge, der countrymusikken har fått en skikkelig renessanse de siste årene - med fremveksten av Americana-sjangeren, og flere og flere unge som også henter inspirasjon og referanser fra de klassiske, reinspikka countryartistene fra 50- og 60-tallet.
Dagens soundtrack kunne blitt hvilken som helst låt fra det fantastiske “Where I Went Wrong”, men jeg har landet på en ordentlig sviske; “Bigger Fool”.
Sjekk det ut. Dette er ren nytelse, og balsam for sjela!