3. oktober (277/366) - Terapi fra Larne

I kveld er det bare å stålsette seg i sofaen foran fjernsynet, med fyr i peisen og noe godt i glasset. Det er dags for europacupkamper, og det med to ganger norske klubber i sving.

Bodø/Glimt var nære på å kvalifisere seg for Champions League i år, og måtte ta til takke med Europa League-spill. Det gjør det imidlertid i meget godt selskap. I forrige uke slo de smått sensasjonelt portugisiske Porto hjemme på Aspmyra, og i kveld skal de klokka ni måle krefter mot belgiske Union St Gilloise på bortebane.

Union St Gilloise er nok et navn den gjengse nordmann trolig ikke har hørt om, og på papiret kommer de i skyggen av andre større belgiske fotballklubbnavn som Brugge, Anderlecht, Gent, Antwerpen og Mechelen. For kun 20 år siden lå de på nivå tre i Belgia, men de siste årene har de faktisk vært av landets beste. Kanskje ikke så overraskende hvis vi ser på klubbens lange historie. Før andre verdenskrig var nemlig klubben den mest suksessrike i landet, og vant ligaen hele 11 ganger. Så selv om mange kanskje forventer at Bodø/Glimt enkelt skal ta med seg tre poeng hjem fra Belgia, så er dette en klubb som meget vel kan gi nordlendingene kamp - og som trolig også blir gjort til favoritter av bookmakerne.

Før denne kampen spilles i gang, så skal jeg varme opp med kveldens tidlig-match fra Europa Conference League: Molde mot Larne.

Larne, sier du? Hvem i huleste er så de?

Mange kommer helt sikkert til kort bare ved spørsmålet om hvilket land de kommer fra? Vi skal til en nasjon som langt i fra har en stor nasjonal fotballhistorie, og til en fotballiga som er på et nivå langt under vår hjemlige Eliteserie. Vi skal til Nord-Irland, og til en kystby med snaut 18,000 innbyggere, ikke så langt nord for hovedstaden Belfast.

Byen heter som fotballklubben Larne - et navn som stammer fra det gæliske språket. I Larne herjet det andre nordmenn for 1000 år siden - nemlig vikingene. Innsjøen Larne Lough het i gamle norrøne kilder da også Ulfreksfjord. Byens fotballklubb har i løpet av sine 135 års eksistens først de senere årene hatt stor suksess i hjemlig liga - mye takket være at de ble kjøpt opp av en søkkrik lokal forretningsmann i 2018. Han hadde ett mål for sitt kjære Larne FC - han ville se klubben kvalifisere seg for Europacupspill.

Det lyktes han til slutt med, og Larne kvalifiserte seg til Europa Conference League tidligere i høst, som første nord-irske fotballag noen gang.

Moldes kamp i morgen går ikke i Nord-Irland, men hjemme i rosenes by. Dermed blir Larne snytt for et nytt besøk av nordmenn, siden lagene i år ikke spiller hjemme- og borte oppgjør mot hverandre, med det nye seriesystemet som er implementert i europacupene.

Da får vi heller dra en tur til Nord-Irland for å finne dagens soundtrack. Det mest kjente bandet som har kommet fra byen Larne, må være trioen Therapy? - ja, med spørsmålstegn bak.

Bandet ble stiftet så tidlig som i 1989, og holder det fortsatt gående. Jeg oppdaget det først med deres fjerde album “Troublegum” i 1994, og ble helt frelst. Jeg kjøpte oppfølgeren “Infernal Love” med en gang det ble gitt ut året etter, og den ble en stor favoritt for meg i ‘95.

Jeg må innrømme at jeg glemte av Therapy? etter noen år, og har derfor ikke fulgt dem særlig tett videre gjennom karrieren. Men de har stått på uten pause, og så sent som i fjor ga de ut sitt 16. studioalbum “Hard Cold Fire”.

I går serverte jeg en av Nick Cave sine “murder-ballads”, og i det samme mørke landskapet tematisk, finner vi også Therapy?. Deres mest ikoniske låt fra albumet “Infernal Love” var en fantastisk versjon av den gamle Hüsker Dü-låta “Diane”. Den fikk imidlertid plass på spillelista på 365-prosjektet i 1991, så i dag blir det i stedet en av mine andre favoritter fra den mørke, men også erotiske, plata “Infernal Love” - låta “A Moment of Clarity”.

I thought of you tonight
In silent seething heat
Through charred and damned desire
Dark Eros wounding me

Your innocence is cruel
And your ass like Jesus feet
Worth kissing, worth kissing

Give yourself to me
I share your need
Give yourself to me
And come to me

Så gjenstår det å se om det blir like brutalt og begjærlig på fotballbanen senere i kveld?