I dag har reisen kommet til Indiana. Staten som for alvor valgte å gi noe tilbake til kontinentets historie og opprinnelige folk, om ikke annet enn selve navnet. Selv godt innpå 80-tallet kunne vi fortsatt finne på å leke cowboy og indianere, og jeg kan ikke huske annet enn at disse partene i vår lek var likestilt. Historien viser jo noe annet, og i dag er det vel heller ikke innafor å bruke I-ordet – selv om staten fortsatt bærer navnet med stolthet.
Alternativt har staten et klengenavn som kan brukes; The Hoosier State. Opprinnelsen er ikke hundre prosent klarlagt, og det verserer en del teorier om hvorfor. En av disse er at nybyggerne i sin tid ropte «Who’s there?» hvis de hørte noen nærme seg hyttene de bodde i – og at ordene med deres dialekt kom ut som «Hooos’ier». Omtrent slik det var på militærøvelser på 90-tallet her hjemme, altså. «Hvem der? Venn eller fiende?».
Mest trolig er nok det også en vandrehistorie, men navnet Hoosier har i alle fall blitt synonymt med en person fra Indiana.
Hovedstaden i staten er også den største, og navnet er utledet fra staten pluss by på gresk. Indianapolis. Snaut 900,000 mennesker bor i byen, som muligens er mest kjent for å huse billøpet Indy 500 – som faktisk er regnet som verdens største sportsarrangement målt i antall tilskuere på plass. Årlig strømmer godt over 300 000 folk til ovalen Indianapolis Motor Speedway for å se de 33 bilene kjøre 200 runder rundt i ring – totalt over 80 mil.
Jeg er ikke spesielt interessert i motorsport, så jeg har aldri sett det på fjernsyn en gang. For meg er Indianapolis’ største eksport David Letterman. Jeg har elsket Letterman helt siden jeg første gang kom over hans talkshow. Fantastisk humor helt i min gate. Absurd, til tider idiotisk, men samtidig smart. På sitt 77. år henger han fortsatt med på skjermen. Den siste «senkveld»-sendinga hadde han i 2015, men siden 2018 har han fra tid til annen dukket opp på Netflix med nye sesonger av en-til-en intervjuserien «My Next Guess Needs No Introduction», der han – som navnet tilsier - bare kan knipse i fingrene, og verdens største navn stiller opp på flekken. Ingen over, ingen ved siden. Will it float?
Jeg savner allikevel Late Show. Jeg savner «Stupid Pet Tricks». Jeg savner topp ti-listene, og jeg savner «Is This Anything?». Jeg savner «Small Town News». Jeg savner Rupert, Biff, ja til og med Paul.
Men det er en tid for alt. Et eller annet sted har jeg en haug med episoder lagret i CD-R format, fra fars nattlige lefling med ulovlige nedlastingstjenester.
Vinteren 1994 sendte han mora si fra Indianapolis til Lillehammer for å dekke OL. Hun ble innlosjert sammen i CBS-leiren, på en stor gård rett nedi bakkene fra der jeg bor i dag. Det var så klart midt på natta i Norge da sønnen ringte henne opp fra livesendingene i Ed Sullivan Theatre, noe som gjorde hele segmentet: Mor rapporterer fra et mørkt og dødt vinter-OL.
Måtte Letterman ha evig liv!
Dagens låt er signert ei som også kom til verden i Indianapolis, 44 år etter Letterman.
Adrianne Lenker var den førstefødte til to nyforelskete og søkende 20-åringer. De hadde som meg, og som Herzog fra i går, en trang til å reise, og til å utforske verden og livet. I Indianapolis fant de et samhold i en religiøs kult, men skjønte fort at det ikke var annet enn hjernevasking – og brøt ut da Adrianne var lita. Da hadde de allerede flyttet på seg flere ganger, og levde et til dels omflakkende liv i sin bobil. Da hun var 8 hadde hun allerede flyttet 14 ganger, blant annet i en husholdning sammen med to damer som levde som Amish.
Faren var selv amatørmusiker, og lærte dattera å spille gitar da hun bare var seks. De hadde da slått seg ned lenger nord, i Plymouth, Minnesota. Faren var en sterk pådriver for at hun skulle øve, og ble nok sett på som ganske streng – men Adrianne skulle høste fruktene av det. Hun ga ut sitt første album på eget selskap allerede som 14-åring – finansiert av det lille faren hadde av penger.
I 2014 flyttet hun til østkysten og ble kjent med Buck Meek, som også ble hennes kjæreste og ektemann. Sammen startet de året etter indiebandet Big Thief. Det varte ikke så lenge før Adrianne innså at hun hadde en dragning mot likekjønnede, så ekteskapet røyk naturligvis – men de er fortsatt bestevenner og bandkollegaer.
Flere av hennes tekster handler om oppveksten, og det å vokse opp uten å slå rot. Dagens låt er ei slik perle fra EPen «a-sides», som hun spilte inn med Meek allerede i 2014 – men først ga ut i fysisk format i 2018.
Låta bærer tittelen på staten hun ble født i, og handler om en road-trip hun hadde med faren da hun var seks. Den perfekte låta til å representere Indiana, og som også tar med seg den røde tråden fra i går her på bloggen.
Daddy wanted me to leave it
Indiana, Indiana in the cold
Said, "You know you really don't need it
Leave the fame for the road”I remember when I was leaving
I was only six years old
Oh, how my heart was beatin'
About ready to explode