I ettermiddag tjuvstarter jeg ei ny travel uke på jobben med en togtur til Oslo, der jeg skal jobbe de tre første dagene av uka. Opptaksprøver til vårt nye masterkull på Filmskolen står på agendaen, og siden søkerne kommer tidlig mandag morgen, så passer det best å dra inn kvelden før. Det å skulle ta toget klokka fem på morgenkvisten fra Lillehammer gjør noe med resten av dagen, og det skrotten min fungerer i alle fall mye bedre når den ikke må rives opp midt i svarte natta.
De gangene jeg skal inn til storbyen i jobbsammenheng, så leter jeg også med lykt og lupe i konsertprogrammene, på jakt etter noen nye musikalske opplevelser på kveldstid. Som tur var skulle jeg få napp i kveld, og ikke en hvilken som helst liten fisk heller.
Senere i kveld går nemlig Novo Amor på scenen på selveste Sentrum Scene, og jeg har kjøpt billett. En konsert som visst nok først var booket til Cosmopolite, men deretter flyttet til John Dee, og nå sistt til Sentrum Scene. Det var åpenbart større interesse for ham i Norge enn det bookingselskapet i utgangspunktet hadde trodd, og ryktene skal ha det til at konserten også nærmer seg utsolgt.
Det skjønner jeg godt. Jeg har som sagt hørt på Novo Amor et par-tre års tid, etter å ha snublet over ham på Spotify. Bak navnet, som er portugisisk for ny kjærlighet, står en walisisk 32-åring hvis navn egentlig er Ali John Meredith-Lacey. Det var altså en åpenbar grunn til at han tok et artistnavn.
Ali er født og oppvokst utenfor byen Aberystwyth lengst vest i Wales, der irskehavet kraftig pisker innover strandpromenaden. Selv besøkte jeg byen tidlig i dette årtusenet på en backpacker-tur alene rundt om i Storbritannia, og fikk kjenne saltsmaken fra havet på morgenkvisten etter å ha pakket meg ned i en sovepose på en benk ikke så langt unna byens pier.
Den gangen var Ali bare barnet, og hadde ikke kommet seg ut av byen. Noen år senere fant han imidlertid at han hadde vokst ut av Aberystwyth, og flyttet til Cardiff.
Han debuterte med EPen Woodgate NY tilbake i 2014, utgitt gjennom et norsk plateselskap. Det første albumet kom tre år senere. Siden den gangen har det blitt et utall nye utgivelser, og tidligere denne måneden ga han ut sin femte fullengder, «Collapse List».
Da han skulle spille inn den, så var han lei av storbylivet i Cardiff, og flyttet hjem igjen til landsbygda utenfor hjembyen – og fant roen igjen. En ro som også gjennomsyrer Novo Amor sin musikk, og som brer seg i både øreganger og innvortes som balsam for sjela.
Jeg tropper opp på Sentrum Scene senere i kveld en liten smule skeptisk, for musikken til waliseren er av den typen som fort låter absolutt best på plate, i motsetning til musikken til Jesper Lindell, om jeg hørte fredag kveld. Jeg håper allikevel at jeg kan bli positivt overrasket, og at det blir en sjelfull og god oppladning til en hektisk uke på jobb.
På toget innover skal jeg lytte meg litt mer opp på den nyeste utgivelsen, som jeg ikke har rukket å gi mange runder. Samtidig skal jeg også høre på en del av mine eldre favoritter. Jeg oppdaget Novo Amor sin musikk med EPen Bathing Beach fra 2017, og dagens låt blir den første jeg hørte av walisere – Anchor.
Aller best fungerer kanskje musikken til Novo Amor sammen med levende bilder, og en enda bedre opplevelse av musikken hans får du hvis du sjekker den ut gjennom noen av de fantastiske musikkvideoene han har.
Er du i Oslo i kveld, og det er billetter igjen - så anbefaler jeg at du tar deg turen til Sentrum Scene. Forhåpentligvis blir det en uforglemmelig kveld.