I dag blir det ikke lange innlegget, men i stedet en oppfordring til musikkelskere i Innlandet om å ta turen til Arnemoen Gard på Ringebu for å få med seg en av Norges absolutt mest energiske og beste live-artister, nemlig venndølen Erlend Ropstad - med forbehold om at det fortsatt er billetter igjen.
Jeg tar turen oppover sammen med en kompis, og vi har begge opplevd Ropstad live en gang tidligere. Han og bandet skuffet ikke, da vi troppet opp en kald vinterdag på Rockefeller tilbake i 2019 - i etterkant av Ropstads da åttende studioalbum “Brenn siste brevet”.
Tidligere i høst slapp han sin ellevte fullengder - “Like evig som oss”. Jeg har dessverre ikke fått tid og anledning til å sette meg godt nok inn i det nyeste låtmaterialet fra den produktive 50-åringen - men det kommer overhode ikke til å legge en demper på kveldens opplevelse, som meget vel kan bli årets konsertopplevelse.
Erlend gjorde et smart valg tilbake i 2010, etter å ha gitt ut to sine to første studioalbum på engelsk. Da skrotet han drømmen om en internasjonal karriere, og begynte å skrive på norsk. Siden har han holdt seg til morsmålet - og sin brede venndøl-dialekt. Det var et eneste stort lykketreff. Tekstene til Ropstad kryper seg raskt under huden, og han har utmerket seg som en ordsmed av rang; med både en nerve og en poetisk rocketeft - som en slags norsk blanding av Ulf Lundell og Lars Winnerbäck. Sistnevnte er forøvrig med på den nyeste plata, som Ropstads duettpartner på låta “Kyrie Eleison” - som altså ikke er en coverversjon av den kjente salmen, og ei heller en nyvinning av rockprest Eidsvågs låt med samme navn, eller Mr. Mister sin 80-talls-sviske “Kyrie”.
Jeg har brukt formiddagen til å høre meg litt mer opp på det nye albumet, som har fått litt sprikende anmeldelser i fagpressen. Etter et par gjennomlyttinger, så har jeg absolutt troa på at det er flere låter som etterhvert sniker seg inn under huden, og vil vokse på meg. Helt sikkert allerede i løpet av kvelden!
I anledning kveldens konsert blir dagens låt “Filmen om oss” fra Ropstads nye skive. Her er det bare å kjenne sin besøkelsestid, folkens!