Søndag 13. mai 1945 kunne Oslos innbyggere endelig slippe jubelen løs, på ukens siste dag, etter at krigen offisielt var over fem dager tidligere.
Titusenvis av glade mennesker strømmet ut i gatene denne vakre, solrike vårdagen, for å få et glimt av daværende Kronprins Olav, da han gikk i land på Honnørbrygga på sjøsiden av Rådhusplassen ved fire-tida. Da hadde hans skip blitt eskortert av en haug med glade nordmenn i småbåter hele veien inn Oslofjorden.
Kronprinsen ble møtt med et hav av viftende norske flagg, og taktfaste «Heia Olav – Heia Olav»-rop. Hans tale til folket ble møtt av både tårer, jubel og sang: Norske kvinner og menn, Oslo-borgere. Det er en merkelig følelse å stå her i dag og se dere rammet om havna, og vite at atter står jeg midt i blant dere alle etter alle disse årene (…)
Helt fra vi kom inn under norskekysten i går har vi merket velkomstgleden. Vi har merket at ikke bare var det glede for oss å komme hjem, men vi har merket at dere har satt pris på at vi kunne komme hjem. Takk skal dere ha for det!
Folket jublet!
Norge var virkelig fritt igjen, og gjenreisingen av nasjonen kunne begynne – men først skulle det feires ut i de små timer.
Da Arbeiderbladet lå i postkassa dagen etter, så kunne de lese om et lykkelig folk som feiret friheten, og se det norske flagget i rødt, hvitt og blått på forsiden.
I tillegg kunne man lese en del orienteringer og kunngjøringer, som nå var viktig å få ut til det norske folk, som at Høyesterett ble gjeninnsatt med umiddelbar virkning, og Oslo formannskap nyoppnevnt.
Oslo Kinematografer kunne melde om at de alt hadde satt opp fire etterlengtede amerikanske filmer, og de hadde pyntet kinofasadene med nasjonalfargede bånd og blomster.
Avisen ellers var full av gratulasjoner og hilsener, fra så vel utland, som fra handelsstanden – og reklamene bare preg av at hverdagen endelig skulle gå tilbake til den vante, trygge, fredelige som alle hadde savnet de fem siste årene.
Tobakk skulle selges, og hva passet ikke bedre med en reklame som spilte på freden – Nå være tid for fredspipe!
Slik kunne altså en reklame se ut i 1945, rett etter krigen…
Vaskeriene søkte oppdrag, og satset tungt på at nu skal det vaskes!
Bakeriene var i full sving med å bake, for nå skal det bli andre boller!
Folket ble oppfordret til å møte på jobb igjen som vanlig, de som ikke hadde hatt en jobb under krigen, og at idretten atter en gang skulle fylle livene våre igjen som før.
I anledning den store festen for burde kanskje dagens soundtrack vært norsk, men i stedet henter jeg frem kanadiske JJ Shiplett, og hans strålende låt «Freeman». I dag tar vi som aldri opplevde krigen nært på kanskje friheten for gitt, men i lys av det som skjer rundt oss – så vet vi nok innerst inne at vi aldri bør gjøre det, men være genuint ydmyke og takknemlige for den, hver eneste dag.
And here’s to be free, man
My heart’s my home