I dag skal vi tilbake til svensk fotball, og bli litt bedre kjent med laget IFK Norrköping.
Laget ble stiftet i Norrköping i mai 1897. To år tidligere hadde to unggutter i Stockholm fått ideen om å starte en idrettsklubb som skulle ha søsterklubber i flere svenske byer. Navnet de landet på var Idrottsföreningen Kameraterna, og i dag finnes det en rekke svenske klubber som deler en felles arv av det gamle IFK-nettverket – med Norrköping og Göteborg som de mest kjente.
IFK Norrköping var en av fire IFK-klubber som var med i Allsvenskans første sesong i 1924 (ved siden av IFK Göteborg, var også IFK Malmö og IFK Eskilstuna med fra starten), og 20 år senere hadde klubben etablert seg som en av Sveriges beste.
Mens resten av Europa var i krig, så vant IFK Norrköping Allsvenskan for første gang i 1943. Deretter fulgte hele 10 seriegull på de nesten 17 årene, og laget fostret noen av de beste spillerne som Sverige – og hele verden – har sett.
Den største av alle var den storvokste spissen Gunnar Nordahl. Opprinnelig kom denne kolossen fra det lille tettstedet Hörnefors, like syd om Umeå i Nord-Sverige. Etter ha bøttet inn mål for Degerfors på begynnelsen av 40-tallet, så gikk han til IFK Norrköping i 1944. Han ble en umiddelbar suksess, og spilte seg raskt inn på landslaget. Han var den tids Zlatan, men med en fysikk og en kropp som Erling Braut Haaland.
For IFK Norrköping ble det vanvittige 93 mål på 95 kamper, før han lot seg overtale til å bli fotballproff i Italia. Han signerte for AC Milan i 1949, og gikk da fra å ha jobbe som brannmann ved siden av fotballen, til å tjene gode penger som den første svenske fotballproffen.
Gunnar Nordahl til høyre i AC Milan-drakt, foran en treningskamp mot sin gamle klubb IFK Norrköping
Han fikk en enorm karriere for AC Milan og serie A, og på sju sesonger scoret han 210 mål på 257 kamper, før han avsluttet proffkarrieren med to sesonger i Roma. Den digre oksen fra Västerbotten holdt rekorden for antall scorede mål i serie A helt inn i moderne tid, da Fransisco Totti godt innpå 2000-tallet endelig slo den.
Fire av Gunnars brødre spilte også fotball på toppnivå, og var alle også innom IFK Norrköping. To av brødrene havnet også etter hvert i Italia; Bertil i Atalanta og Knut i Roma.
Tilbake til IFK Norrköping. Laget vant sist Allsvenskan så sent som i 2015, og kom på andreplass i 2018. De siste årene har det imidlertid gått trått, og laget har også fått en litt skeiv start på årets sesong.
Sist helg ble det 2-6 i sekken borte mot AIK, så i dag er nok laget revansjesugne, når et annet Stockholmslag – Hammarby – tar den korte turen ned til Sveriges 11. største by.
Kampen spilles på det som har vært lagets hjemmebane helt siden 1903. De siste årene har arenaen hatt ulike sponsornavn, men på folkemunne omtales den bare som Parken – etter det opprinnelige navnet, Norrköpings Idrottspark.
Selv besøkte jeg Parken i 2013, da jeg tilfeldigvis fikk med meg EM-semifinalen for kvinner mellom Danmark og Norge. Den gangen var jeg en av 9260 tilskuere. Til sammenligning skriver tilskuerrekorden seg til over 32 000. Det var på seriefinalen i 1955/56-sesongen. Svenskene spilte på den tiden sesongene slik vi kjenner fra flere land i Europa i dag – med seriestart på høsten, en raus juleferie, og serieavslutning tidlig i juni.
Den 7. juni 1956 møtte IFK Norrköping serietoer Malmö FF på hjemmebane. Begge lagene stod på 32 poeng foran siste serierunde, og vinneren ville altså vinne hele sulamitten. Skåne-laget hadde mye bedre målforskjell, så selv uavgjort ville ikke ha holdt for IFK.
Hjemmelaget vant 2-1, men seieren og seriegullet kom med en pris.
Alt for mange hadde sluppet inn på arenaen, og da Peking scoret sitt andre mål, så kollapset deler av den gamle tre-tribunen under feiringen. Heldigvis gikk det ikke liv tapt, men en god del svenske tilskuere brakk visst enten armer eller bein.
Og, ja. Du leste rett. IFK Norrköpings klengenavn er Peking. Akkurat som byen for øvrig. Det virker jo unektelig veldig rart, og årsaken er rett og slett ganske så tilfeldig. Den svenske oppdagelsesreisende professoren Sven Hedin hadde holdt en forelesning på universitetet i byen en gang på tidlig 1900-tallet, og hadde fortalt om sine reiser til Kina. Han kunne fortelle at byen Peking på svensk betydde den norra staden, og dermed plukket mange av studentene opp dette, og begynte å kalle Norrköping for Peking.
Dagens soundtrack kommer fra et kunstnerkollektiv fra Norrköping som kaller seg for Den Svenska Björnstammen.
De har holdt på med sin greie helt siden de ga ut sin første låt på YouTube i 2008, og kom for noen uker siden ut med sin sjette studioutgivelse. Gruppa, bandet, kollektivet – kall det hva du vil – er ganske så vriene å sette i bås, men platene ville nok ha sortert under det den litt vage, men samtidig så rommende Indie-sjangeren.
Bon Iver og Bonnie «Prince» Billy er nok musikk disse karene har hørt på fra tid til annen, og Dan Brännvall kunne jo faktisk glatt ha kommet inn på utesteder med å vise legget til Will Oldham.
Jeg er fan, og har hørt på dem dann og vann i flere år, men glemt litt av dem i det siste. Den nye utgivelsen var derfor en frisk gave på øret nå som våren har tatt tak – men foran dagens match i Parken, så spiller jeg en liten, elektronisk epistel fra plata Djur och Människa (2022) som heter “Att vara själv och inte ensam alls” – som er en låt som treffer meg ganske så presist.
Snälla, glöm bort det jag sa
Jag ångrar varje rad, jag har inget försvar
Snälla, det här är galenskap
Jag har glömt bort var vi kom ifrån, jag har glömt bort var vi ska