Danmark er ute av EM for lengst, men en del av deres folk er nok glade til, for da kan de feriere med god samvittighet ved Gardasjøens bredder.
Det er langt ifra halvfullt her på Hotel Residence Campi, men av oss som er her, er danskene i flertall. Stort sett barnefamilier, men barn på mine sin alder, og eldre.
De som er mest røde på hotellet, er imidlertid en velfødd far fra Toten, og hans to jenter. I dag viste værvarselet klink sol, og vi tok alle forhåndsregler vi kunne, og smurte oss inn med to tjukke lag med SPF50. Fattern ble jo heller ikke mindre rød av å sprade rundt i ei gammel Swindon-drakt, til en dels lange blikk - spesielt en tysk familie med Wolfsburg-drakter, og Wolfsburg-klistremerke på bilen.
Etter en avslappende morgen, med frokost på verandaen, i skyggen under en solbleket, gammel parasoll, så tok vi sjansen på et par-tre timer ved bassengkanten. Det er tross alt vår siste mulighet, for i morgen må vi være ute av rommet før klokka 10, og så smått begynne turen nordover igjen - og mest trolig også vekk fra strålende sol og over 30 grader.
Kanskje det er like greit, selv om vi alle vil savne Italia. For selv under parasollen, og godt med solkrem på kroppene, så tok sola godt på oss hvide ved bassengkanten i dag.
To paraglidere seilte over oss i dag, mens vi lå og nøt den sterke sola ved bassengkanten.
Ved 14-tida bestemte vi oss for å ta en siesta i skyggen på rommet, og den siestaen varte i tre timer. 10-åringen, som er den som blir mest brun av oss, var da blitt så solbrent på skuldre og bringe, at det var delvis smertefullt bare å være inntil noe. Heldigvis har vi en toalettveske full av lindrende remedier, og vi har smurt oss med aftersun og sprayet oss med lindrende Aloe Vera-spray, så godt vi bare kan.
Ved 18-tida var sola fortsatt varm, men var på vei ned bak tindene i horisonten, og vi tok sjansen på et siste bad i Italia for denne gang.
Vi hadde også til gode å teste bordtennisen, så før vi kastet oss uti bassenget, så deponerte 5 euro for å få ut to racketter og en ball. Ungene var ivrige, og syntes det var gøy - og fattern på sin side la ut om sine bragder fra bordtennis i skolefri på Bøverbru barneskole på 80-tallet. Han var nok aldri like god som han selv innbilte at han var, men gikk på med friskt mot og skru-server mot jentene i dag.
En titt på værmeldingen for morgendagen ga fattern et dystert drag over fjeset, for i følge appen til Yr skulle det bøtte ned med regn, når vi da skal krabbe oss oppover til de vakre Alpene igjen, og krysse grensa et eller annet sted mot Tyrol. Vi så nesten ingenting på vei ned, og nå ser det ut til at vi blir frarøvet den spektakulære utsikten også på vei hjem. Jaja. Ingenting å gjøre noe med. En kontrollsjekk på nettsiden til yr viste dog et helt annet bilde, med litt mer spredt nedbør og ikke så mange milimeter - så vi får bare vente å se hva morgendagen bringer.
I tilfelle sprutregn i morgen tidlig pakket vi det meste allerede før sengetid, og fattern var en tur ute i Mondeoen, og stablet alt på plass - slik at vi bare har håndbagasjen vår igjen i morgen tidlig ved utsjekk. I tillegg kom han, under research om fjellloverganger, over viktig informasjon angående det å være bilist i Østerrike. Alle biler må visst nok løse en vignette for å kjøre i landet, og politiet skriver gledelig ut saftige bøter til utenlandske turister som ikke har fått med seg dette. Jeg kan ikke huske at vi løste noen slik i fjor, da Estragon og jeg cruiset gjennom Østerrike på vei ned til Kroatia - men for å være på den sikre siden, så dro jeg 130 norske kroner for en 10-dagers vignett (alternativet var 1 dag eller 10 dager), og registrerte kjennemerket - slik at jeg har alt på det tørre hvis snuten skulle finne på å stoppe oss. Vi planlegger nemlig en overnatting i Østerrike i morgen kveld, så derfor trenger vi kjøretillatelsen for to døgn.
På vår siste kveld i Italia for denne gang, så klinket vi til med en middag på hotellet inkludert dessert. Magen ble fortere mette enn øynene på jentene også, så desserten tok sin tid å komme igjennom - men de kunne rett og slett ikke la sjansen til å smake på en ekte, italiensk Tiramisu, og en Panna Cotta. Fattern på sin side strevde mer enn nok med å prøve å drikke opp den lille flaska med Peroni han hadde unnet seg til maten.
Da alle etterhvert kom i mål rett før stengetid, så ruslet fattern inn for å betale for gildet - mens jentene tok et slag bordfotball. For å ikke nok en gang legge oss på proppstinne feriemager, så trumfet jeg igjennom at vi skulle ta oss en nattelig spasertur nedover veien som går forbi tennisbanene her på hotellet. Det var ikke langt vi hadde gått før vi faktisk skimtet lysene fra andre siden av Gardasjøen, og fikk et streif av utsikt helt ned til innsjøen. Hadde vi bare ruslet denne stien i dagslys, så hadde vi nok fått noen flotte bilder. Mobilkameraene våre klarte dessverre ikke å gjenskape det vi så med det blotte øye i mørkten, så de visuelle bildene får heller leve videre i våre indre - vel, i alle fall de to av oss som klarer å lagre slike.
Vel oppe igjen på hotellrommet, så var det ikke annet å gjøre enn å pusse tenner, og komme seg i seng. I morgen venter en ny dag bak rattet, og klokka er stilt på 08.00 - slik at vi har rikelig med tid før siste frist utsjekk klokka ti, og aller helst komme oss på veien så tidlig som mulig. Det kan fort ta litt tid oppover mot Alpene, hvis regnværet som er spådd slår ut like ille som de verste prognosene skulle tilsi.
Buenna Sera for siste gang fra Italia i år. Et land vi alle tre har bestemt oss for at vi også må besøke sommeren 2025 - så det er bare å begynne å spare til neste års road trip, allerede lenge før årets faktisk er over.
Dagens soundtrack er signert svenske Eskobar, som sammen med Heather Nova for en god del år siden ga ut ei flott låt som het “Someone New”. Det passer bra med at jeg tidligere i dag prøvde å oppfordre begge jentene til å en vakker dag finne seg italienske kavalerer, slik at vi kunne nyte godt av mer Italia i årene som kommer!