Ny uke, og for å gå høstmørket litt i møte også musikalsk, så vies denne uka til låter og artister som alle kan sies å sortere under det overordna begrepet country - og som i tillegg trolig har gått litt under radaren i alle fall her hjemme.
Først ut er en duo som forvalter old school låtskrivertradisjoner, bluegrass og harmonier på en utmerket og respektfull måte, til tross for deres relativt unge alder.
Bak artistnavnet Viv & Riley finner vi Vivian Leva og Riley Calagno, som begge er i midten av 20-årene. De flyttet sammen til byen Durham, North Carolina, for å bli en del av det pulserende musikkmiljøet i byen - og for å dyrke den geografiske musikkarven i området, som er rotfestet i tradisjonell Appalachian folkemusikk. Her er det mye fele, og mye banjo.
Opprinnelig kommer Riley fra Seattle, lengst nordvest i USA, der han allerede som barn begynte å spille fiolin - en interesse som bare fortsatte, helt til han flyttet østover for å starte på Oberlin-konservatoriet i Ohio. Der tok han en Bachelorgrad i klassisk musikk, men ble samtidig både interessert og frelst av Appalachian folkemusikk.
Vivian på sin side, fikk denne musikken inn med morsmelka. Hun vokste opp i Lexington, Virginia, med foreldre som begge også var bluegrass-musikere.
Viv og Riley spiller også sammen i Bluegrass-bandet The Onlies, med to andre musikerkompiser, men det er karrieren som duo som nå ser ut til å få mest blest. Her blander de forskjellige tradisjonelle uttrykk, ikke bare bluegrass, og resultatet ble en spennende og ganske så musikalsk variert debutplate - “Imaginary People” - i september 2023.
Debutalbumet avsluttes med deres tolkning av en urgammel, tradisjonell folketone fra et annet musikkhistorisk interessant område litt vest for Appalachians, nemlig The Ozarks. Det blir dagens soundtrack, men kikker dere i bloggen, så får dere også en video av hvordan de låter når de ikke er bluegrass, men skriver svingode, egne countrylåter.
The Blackest Crow har blitt spilt fra generasjon til generasjon i gudene vet hvor mange år. Det var slik tradisjonell musikk gikk i arv i gamle dager, lenge før det fantes mulighet til å gjøre opptak - og før folk hverken tenkte på, eller muligens kunne, skrive noter og tekst. Forskere mener til og med at melodien muligens er så gammel at den ble tatt med vestover over havet helt fra England, under den tidlige emigrasjonen på siste halvdel av 1700-tallet, men at teksten med trolig ble til i nåværende form rundt 1860 - om sorg og savn under den amerikanske borgerkrigen, i en musikalsk tradisjon vi også kjenner godt fra soundtracket til filmen “Cold Mountain”.
I nyere tid har Tim O’Brien sin Down From The Mountain-trio blant annet også spilt inn denne låta. Ja, de som også stod for mye av musikken til Coen-brødrene sin film ‘O Brother Where Art Thou”.