Ingen gladsak om russefeiring, 16-mai runden i fotball eller siste finpussen av bunadssølvet i dag. I stedet skal vi tilbake til 16. mai 1981, og en sak som stod på forsida av avisa Nordlys i Tromsø. Der var tre unge helsearbeidere i harnisk over en artikkel som hadde stått i ukebladet Aktuell Krim, som var en hakket mer stueren (!) variant av mykpornobladet Aktuell Rapport, med den provoserende overskriften «Hvordan smaker i grunnen et kvinnelår?».
Dette falt ikke i god jord hos den 34-år gamle legen og RV-politikeren Mads Gilbert, som flere år senere ble en av landets mest profilerte leger, og som avrundet en lang karriere innenfor virket med en opptreden i NRKs doku-dramaserie «113».
En oppfordring til kannibalisme, mente Gilbert, som anmeldte ukebladet til Riksadvokaten, og aksjonerte mot aviskiosker som solgte magasinet hjemme i Tromsø.
Artikkelen i ukebladet var ingen oppskrift på saftige kvinnelår, men omhandlet derimot en ny filmsjanger som hadde kommet til Norden – nemlig Zombiefilmer.
Stor ståhei for noe som vi med dagens briller neppe hadde hevet på øyenbrynene over.
Avisa Nordlys tok saken dagen før selve festdagen i 1981, og klistret de tre opp på forsiden under sin egen overskrift «Vold i ukeblad anmeldes i Tromsø».
Det å la seg provosere over vold på film, og hekte det på en potensiell bølge av vold også i samfunnet for øvrig, var intet nytt fenomen selv i 1981.
Allerede i 1969 kom forfatter og filmkritiker Sigurd Evensmo ut med boka «Vold i filmene», der han hadde finkjemmet alle 351 filmene som kom ut på det norske markedet i 1968. Han fant av 190 av disse inneholdt ett eller flere drap – i tillegg til voldshandlinger av mange andre slag.
Statens Filmkontroll skrudde til sensuren i takt med at filmene ble mer eksplisitt voldelige, og forbød 15 filmer vist i Norge samme år. Til sammenligning hadde tallet i perioden 1945-65 ligget på ca. tre.
Så avler filmvold virkelig vold? Derom strides de lærde. Akkurat som at et håndvåpen ikke er farlig i seg selv, men at det i møte med mennesket blir livsfarlig, så er det vel slik på lerretet også. Noen evner å skille fantasi fra virkelighet, noen får utløp for fantasiene sine gjennom film – og noen tar hele suppen av dette med ut i den virkelige verden. Så lenge det finnes folk på jorda, så vil alle disse variantene finnes.
En amerikansk forskningsartikkel fra 2001 med overskriften «Media Violence and The American Public» konkluderte i sin tid med at sammenhengen mellom vold på film, tv og i spill, og voldelig atferd, var skremmende høy, og at en gjennomsnittlig amerikansk elev etter grunnskolen vil ha sett over 8000 mord og mer enn 100,000 voldshandlinger på et eller annet medium.
Legger du da til at mange av disse enkelt kan få tak våpen over disk eller i nattbordskuffen til foreldrene – vel, da har du vel kanskje oppskriften på et samfunn i en voldsspiral ute av kontroll.
Men det at nordmenn skulle la seg rive med av en dårlig B-film med dårlig sminkede zombier, som setter tennene sine i kvinnelår av latex, og plutselig ta til borgertoget i Tromsø 17. mai på jakt etter den samme menyen – vel, det var vel neppe særlig trolig hverken da eller nå.
Jeg tror de fleste av oss tross alt vil foretrekke pølser og is.
Dagens soundtrack kommer fra supertrioen boygenius, som består av Julien Baker, Phoebe Bridgers og Lucy Dacus. Deres aldeles strålende låt Souvenir ble brukt i åpningen av episode 14, sesong 9, av tidenes mest sette Zombie-serie The Walking Dead.
Hva Mads Gilbert synes om serien og låta forteller ikke arkivene noe om, men de har i alle fall enn så lenge styrt klar av Nordlys sine forsider…
Pulling thorns out of my palm
Working midnight surgery
When I cut a hole into my skull
Do you hate what you see?
Like I do