Venstrebacken er krystallklar. Nei, ingen brasilianer her, men derimot en av mine mange store fotballidoler fra egen ungdomstid – selveste Andreas Brehme.
Høyrebacken på laget blir Swindons gamle, lysende Nicky Summerbee, som brukte første halvdelen av 90-tallet til å løpe sokkene av seg opp og ned høyrekanten for Swindon Town.
Keeperen på mitt lag kunne jo egentlig vært meg selv, men siden jeg la hanskene på hylla rett før juniornivå, så får jeg vel gi ansvaret videre til en med litt mer rutine, men med samme navn.
Det er fredag, og siste dag i mai. I morgen skriver vi juni, og det betyr at nærmer seg et av livets mange høydepunkter som bare kommer annen hvert år – nemlig et stort fotballmesterskap.
I dag går turen tilbake til Canada, og der forlater vi Nunavut og begir oss vestover inn i territoriet som de før 1999 var en del av, nemlig Northwest Territories.
Mange menn på min alder og eldre, henger ofte igjen i gammel musikk. De ville aldri i sin villeste fantasi funnet på å løse billett til 1500 kroner for å se ei 21-år gammel tidligere Disney Channel-skuespillerinne synge og spille.
I dag er det duket for en helt spesiell konsertopplevelse. Far og datter setter seg på toget, etter å ha bedt seg fri noen timer fra både jobb og skole – og farter innover til Telenor Arena i utkanten av Oslo.
Jeg har til gode å se serien «Stranger Things», men den har stått på lista over serier jeg burde ha sett i lang, lang tid – men jeg har ikke klart å finne tid.
Spotify og tilsvarende strømmetjenester er en flott måte å oppdage ny musikk på, men det store problemet ligger i den økonomiske modellen, som mest av alt kommer de mest strømmede til gunst.
I dag skal vi fortsette rundturen i Canada, og legger i dag turen til Nunavut – som er definert som et territorium, og ikke en provins. Nunavut består i tillegg til fastland av over utrolige 36,000 øyer.
En av mine 90-talls favoritter, da jeg var tungt inni sjangeren som gikk under det litt vage navnet alternative rock, var Gin Blossoms fra Tempe, Arizona.
I dag går turen vestover fra Thunder Bay, og langs Highway 17 forbi byer som Upsala, Ignace og Kenora, før vi endelig ser skiltet med isbjørnen: «Manitoba – Welcome».
Okey, da, så får det bare bli et hattrick av blonde damer som gjorde inntrykk på meg på slutten av 80-tallet. Slå du sammen Deborah Blando og Wendy James, så får du vel Madonna – og da får det bli Madonna i dag, på selveste pinsdagen. Det kunne vel knapt blitt mer symbolsk.
Gjensynet med musikkvideoen av Deborah Blando i går vekket minnene om en annen musikkvideo som gikk varmt på VHS-spilleren hjemme på Tandum på samme tid.
Nasjonaldagen var en dag jeg stort sett lot passere i stillhet uten å sosialere meg eller kle på meg noe annet enn grilldressen etter at jeg ble myndig, men dette snudde igjen da jeg selv fikk barn.
Ingen gladsak om russefeiring, 16-mai runden i fotball eller siste finpussen av bunadssølvet i dag. I stedet skal vi tilbake til 16. mai 1981, og en sak som stod på forsida av avisa Nordlys i Tromsø. Der var tre unge helsearbeidere i harnisk over en artikkel som hadde stått i ukebladet Aktuell Krim
Ruby Haunt er en duo fra Los Angeles bestående av filmskaper og reklamefilmkomponisten Victor Pakpour, og den grafiske designeren og arkitekten Wyatt Ininns.