Lørdag 16. november var det duket for nok en konsert på flotte Arnemoen. På programmet denne kvelden stod Bergensbandet Kristi Brud, som i all hovedsk består av tidligere medlemmer av Hjerteslag

Allerede fra første låt hadde Olivia Rodrigo hele arenaen i sin hule hånd. Både hun, bandet og alt av staffasje rundt var profesjonelt til fingerspissene, og selvfølgelig skreddersydd for arena-formatet.

Wow, for en fantastisk avslutning på helga det ble, i selskap med walisiske Novo Amor og et fullsatt Sentrum Scene.

Fredag 19. april var det endelig dags for en ny tur til Ringebu og idylliske Arnemoen Gard. På plakaten stod den svenske artisten Jesper Lindell, sammen med sitt backing-band Brunnsvik Sound - hvis navn er tatt fra Lindells hjemsted utenfor Ludvika i Dalarna.

Allerede 6. januar 2016 fikk vi servert årets beste konsert her oppe på bjerget, da amerikanske Jason Isbell gjestet Sentrum Scene sammen med sitt backingband The 400 Units.

Til jul i 2018 så hadde jeg kjøpt billett til Ry X-konsert på Rockefeller til min gode kompis og søskenbarn Jan Erik, som i mars 2019 fikk ta på seg Estragon-hatten igjen og bli med innover til Tigerstaden, og en konsertopplevelse utenom det vanlige.

Jeg hadde faktisk aldri hørt noe særlig på Erlend Ropstad før jeg til jul i 2018 fikk billett til konsert på Rockefeller i julegave av en god kompis.

Endelig - 18 år etter forrige gang - var Counting Crows tilbake på norsk jord. Jeg var på konserten for 18 år siden, og jeg var så klart til stede da de høsten 2022 kom tilbake til Norge, og spilte en fantastisk konsert på Sentrum Scene i Oslo.

To dager etter konserten med Julien Baker var det klart for nok en konsert for en sulteforet Tandsether etter koronoa-pandemien. Jeg var også tilstede da Bear’s Den spilte sin siste konsert før nedsteningen - på samme sted; Parkteateret i Oslo.

21. april 2022 fartet jeg innover til Oslo for å jobbe to dager på Myrens, der også Den norske filmskolen har lokaler. Oslo-jobbingen var godt timet med at jeg senere samme torsdag kveld hadde billett til konsert med amerikanske Julien Baker på Parkteateret.

Den 22. mars 2022 tok jeg toget innover til Oslo for å se Noah Gundersen live for andre gang. Som sist var det John Dee som var stedet, og denne gangen kom han uten oppvarmer, men hadde med seg en kompis som kompet ham på tangenter.

Søndag 15. mai 2022 fartet jeg innover til Oslo sammen med Estragon, denne gang i Mortens skikkelse, for en helaften med det beste fra to verdener. Først play-off kamp med mitt kjære Swindon på en pub i Markvegen, før det litt senere på kvelden var klart for mitt første live-møte med en av mine store favoritter, texaneren David Ramirez.

Helt siden en stund før pandemien slo inn over oss tidlig i 2020 hadde jeg blinket meg ut Arnemoen Gard i Ringebu som et valfartssted for god musikk rett opp min gate.. I kveld var kvelden - på Kassi Valazza med band.

«Dætta vaitte n’ Bob Dylan vettu! Dætta var en eldgammal Robert Zimmerman!» Ordene kom fra en smått provosert Estragon, som gjennom siste halvdel av konserten nesten måtte fysisk holdes igjen fra å forlate lokalet. Og han hadde så rett, så rett.

Når landet og verden forøvrig nå er i lock down og beredskap mot Korona-pandemien, så er alle konserter fremover avlyst - og flyttet over på sosiale medier. Fredag skulle jeg dratt til Oslo på konsert, men den er forståelig nok avlyst. Da mimrer jeg heller tilbake til fjorårets store konsertopplevelse i mars måned.

Jeg vokste opp på det som rent objektivt må være et av de flotteste stedene sør for Polarsirkelen, nemlig på Sivesindhøgda, midt mellom Eina og Bøverbru i Vestre Toten kommune - noen øksekast nordøstover gjennom skogen fra det opprinnelige “brøttet" til bilopphuggingsfirmaet Vazelina, som Arnulf Paulsen startet opp i 1973.

Årets første konsert for min del fant sted onsdag kveld. Estragon, denne gang Morten, hadde fått billett i 40-årsgave, og vi haiket innover med Fru Estragon, som skulle på jobb i Oslo dagen derpå. Kveldens mål: Noah Gundersen på trivelige John Dee.

Torsdag 28. november 2019 satte Vladimir og Estragon seg i bilen med adresse Parkteateret, Oslo. Der skulle de få med seg det britiske bandet Bear’s Den sin siste konsert for året, etter en turne som startet i New York i sommer, og som altså endte i Oslo denne kjølige novemberkvelden.

Men før vi fikk gleden av å oppleve Bear’s Den skulle Estragon være så heldig å treffe på to brødre fra forskjellige mødre, og vi skulle få et overraskende flott møte med den unge trioen Flyte fra London.

Onsdag 30. oktober fartet Vladimir og Estragon innover til Tigerstaden etter jobb.

Målet var Parkteateret. Den gamle kinoen ved Olaf Ryes plass på Grünerløkka har de siste årene tatt steget opp som en av byens mest spennende scener, og denne kvelden skulle de få besøk fra både Nederland og England.