Lørdag 16. november var det duket for nok en konsert på flotte Arnemoen. På programmet denne kvelden stod Bergensbandet Kristi Brud, som i all hovedsk består av tidligere medlemmer av Hjerteslag, etter at sistnevntes vokalist kom i en konflikt med resten av bandmedlemmene. Bandet består av Petter Sætre på vokal og gitar, Nikolas Jon Aarland på gitar og vokal, Torjus Raknes på gitar og vokal, Ole André Hjelmås på bass, Per Elling Kobberstad på trommer, og Robert Jønnum på synth.
Konserten var en av de første jeg merket meg da høstprogrammet på Arnemoen ble publisert tidligere i år, og jeg brukte den siste uken til å høre meg opp og bli godt kjent med låtene. Kristi Brud har kun gitt ut ett studioalbum, så jeg var litt spent på om spillelisten også ble krydret med noen andre eller nye låter enn de tross alt ganske få låtene de har sluppet på strømmetjenester og i fysisk format.
Tradisjon tro liker jeg å være tidlig ute, og da det også passet fint for min reise- og konsertkamerat for kvelden, så bar det oppover mot Ringebu allerede kvart på sju.
Vel fremme på Arnemoen kom vi en god halvtime før det åpnet, og selv om vi prøvde oss med å skrape litt på døra, så måtte vi vente en snau halvtime i bilen. Det var hyggelig i seg selv, da skravla gikk rundt felles interesser for musikk og engelsk fotball.
Rett før åtte prøvde vi oss igjen, og var de første innafor døra denne kvelden. Arnemoen er ei fantastisk scene som jeg skulle ønske mange flere oppdaget, og tok turen til. Jeg er helt sikkert på at det i en reisbar omkrets rundt RIngebu helt sikkert finnes flere musikkelskere som burde støtte opp om det som Per Ove Hagestuen har satt i stand i låven sin. Ekstra gledelig var det således at det samtidig med oss dukket opp et par førstereis Arnemoen-gjengere, som visst nok tilfeldigvis befant seg på ei hytte ikke så langt unna, og hadde tatt sjansen på en kortreist konsert på denne milde novemberkvelden.
Hagestuen tok oss som vanlig vennlig i mot innenfor døra, sammen med sin mor som var engasjert som billettkontrollør og velkomstkomite i døra. Han kunne melde om at det kun var 17 forhåndssolgte billetter, men håpet på at det kom en del ekstra som kjøpte i døra. En ting jeg har lagt merke til på mine turer til Arnemoen, er at gjennomsnittsalderen er ganske så høy. Den er på min alder eller eldre. Hvor er 18-30-åringene fra Gudbrandsdalen? Jeg er helt sikker på at det finnes unge voksne selv på Ringebu, som hadde vært midt i målgruppa for en Kristi Brud-konsert.
Musikken til Kristi Brud har jeg skrevet om i 366-dager prosjektet på bloggen, så jeg skal ikke gå så mye inn på det her. Referanser som kommer opp hos meg er band som Seigmen og tidlig Kent. 80-talls new-wave møter indie, med et bergensk særpreg ala John Olav Nilsen & Gjengen. Det er melodisk, og det er til tider litt drømmende.
Jeg var spent på hvordan de ville fremstå og låte live, da det ofte kan være litt stor strekk mellom slik musikk på plate og live. Disse gutta leverte imidlertid også live. Stødige musikere med god energi og spilleglede. Spesielt gitarspillet og scenetilstedeværelsen til gitaristen på venstre flanke, Nikolas Aarland, stakk seg ut.
Kveldens set-liste hadde var sirlig lagt ut over scena så skikkelig forseggjorte, med blondekanter en ekte kristi brud verdig. Jeg var helt sikkert på at dette var et estetisk bevisst valg, men sannheten skulle vise seg være mer tilfeldig enn som så. Det viste seg at bandet hadde oppdaget disse “pynteserviettene” på bakrommet på Arnemoen, og rappet med seg seks stykker for å skrive personlige setlister. De burde rett og slett fått meg seg et kolli av slike, for disse burde faktisk bli standard på konserter fremover.
Setlistene ble små kunstverk i seg selv, som mitt selskap for kvelden, som er plate- og merchandise-samler på sin hals, fikk med seg i en signert versjon hjem igjen til Lillehammer.
Konserten ble en intens reise gjennom Kristi Brud sitt studioalbum, og var over på litt over timen. Da hadde de også servert ei ny låt, som på setlista kun var notert ned som “ny”. I følge bandet var det første gangen de hadde spilt låta live, så de kun snaut 20 fremmøtte på Arnemoen denne kvelden, fikk altså også en vaskekte premiere.
Det var litt synd at ikke flere kjente sin besøkelsestid, men vi som hadde møtt opp fikk i alle fall en energisk og herlig kveld. Bandet avsluttet konserten med at to av medlemmene hoppet ned på gulvet, og rocket seg ut sammen med de mest ivrige i publikummet. Nok en strålende kveld og konsert på Arnemoen nærmet seg slutten.
Bandet droppet den klassiske encoren, og gikk rett av scena og stilte seg bak merch-bordet. Der fikk Vinyldaddy supplert den 15k+ store vinylsamlingen sin med en blå utgave av "Alt er nytt”, og alle kunne tilfredse gå ut i Ringebunatta med nok et konsertminne i minnebanken.
Takk for en glimrende kveld - og en ekstra takk til Mr. Arnemoen, Per Ove Hagestuen, for at han brenner for dette, og også booker band i en sjanger som dessverre ikke kanskje drar fullt hus, men som forhåpentligvis kan åpne flere øyne opp for både en annen sjanger - og Arnemoen som konsertsted!