Søndag 15. mai 2022 fartet jeg innover til Oslo sammen med Estragon, denne gang i Mortens skikkelse, for en helaften med det beste fra to verdener. Først play-off kamp med mitt kjære Swindon på en pub i Markvegen, før det litt senere på kvelden var klart for mitt første live-møte med en av mine store favoritter, texaneren David Ramirez.
Jeg oppdaget Ramirez for alvor med plata “We’re not going anywhere” (2017), og har siden hørt meg gjennom alt han har gitt ut. Dessverre litt for sent til å kunne fått med meg hans konsert på Buckleys i Oslo i 2016 - året da han leide en gammel Subaru, og kjørte rundt i Skandinavia og spilte konserter - og drakk.øl.
Ramirez er en av ytterst få artister der ute som er Gudsbenådet med en stemme som i sin egen, nakne drakt er et fullstendig og komplett instrument alene. Stort sett synes jeg solo-opptredener kan bli litt kjedelig, og savner fullt band - men Ramirez kunne gjerne underholdt meg a cappella uten seks-strengeren også; og jeg hadde vært fjetret.
Jeg hadde hatt et ønske om å se og høre ham live helt siden 2017, og endelig i mai 2022 fikk jeg altså sjansen - da han avsluttet sin Europa-turne med et gig på Parkteateret i Oslo.
Oppvarmer var Kirby Brown, også fra Texas. Et ubeskrevet blad for både undertegnede og Estragon - men også et trivelig bekjentskap.
Ramirez gikk på scena alene med kassegitaren ved 21-tida, og leverte til ståpels den neste halvannen timen - før han takket av publikum, og var klar for å feste med publikum før han dagen etter skulle vende nesten hjemover igjen til USA.
Jeg fikk alle gromlåtene, hvor høydepunktene nok var “Time”, “I wanna live in your bedroom” og “We’re not going anywhere” - tittelsporet fra 2017-albumet.
Etter konserten hang vi igjen litt i lokalet sammen med en god del andre. Det var nok flere som var sugne på å avslutte søndagen med en liten fest sammen med Ramirez, som åpenbart ikke er kjent for å spytte i glasset. Jeg fikk kjøpt meg ei t-skjorte i anledningen, og kunne også tenkt meg en selfie - men for å rekke toget hjemover igjen mot Raufoss - der jeg skulle overnatte hos min mor før jobb atter en gang ventet på Lillehammer mandag morgen - så måtte vi forlate Parkteateret før han viste seg.
Trøsten fikk være at det ut i fra sosiale medier dagen etter så ut som han hadde hatt en suveren kveld sammen med et relativt fullt Parkteateret. Sportsjournalist Jonas fra Discovery var også Ramirez-fan, og befant seg på konserten. Jeg benyttet meg til en kort prat med ham etter konserten, siden jeg og kidsa møtte ham for et par år siden på ei ferge mellom Haugesund og Stavanger, og fikk lurt inn at jeg var Norges mest ihuga Swindon-supporter. Han latet høflig som om han husket episoden, og vi konkluderte begge med at David Ramirez hadde levert 2022s beste konsert denne søndagskvelden - som takket være 16. mai-runden betød en fridag også for fotballjournalister.
Siden jeg ligger et år bakpå med blogg-oppdatering om denne konserten, så husker jeg dessverre ikke set-listen - men for alle som ikke har fått med seg Ramirez live, så kan jeg melde om at han i juni 2023 igjen kommer til Norge for å spille under Oslo Americana-festivalen.
Be there!
Ramirez selfie fra hotellrommet i Oslo etter en herlig konsert på Parkteateret, 15. mai 2022