21. april 2022 fartet jeg innover til Oslo for å jobbe to dager på Myrens, der også Den norske filmskolen har lokaler. Oslo-jobbingen var godt timet med at jeg senere samme torsdag kveld hadde billett til konsert med amerikanske Julien Baker på Parkteateret.
Billett til konserten hadde også Estragon 1 og 2 - denne gangen i form av Jan Erik og Vegar - fått i julegave, og endelig skulle den kvitteres ut. De ankom etterhvert tigerstaden med toget fra Gjøvik, og hadde unnet seg overnatting på Scandic Vulkan i anledning kvelden.
Jeg for min del var innlosjert på Anker Apartments rett ved Grünerhallen, og stakk etter jobb og en liten benstrekk bort til Løkka for å møte kompisene til et glass og en en matbit.
Oppvarmer denne kvelden var bandet Ratboys. Et band jeg hadde null kjennskap til, men som etterhvert viste seg å være sterkt redusert grunnet uforutsette hendelser - så da vi etterhvert kom oss inn i lokalet til den utsolgte konserten, så viste det seg at det kun var frontfiguren i bandet som kjørte settet solo. Fair enough.
Bilde: Richard Ashton
Da Julien Baker etterhvert kom på scena med fullt band, så beklaget hun seg veldig for at hun hadde blitt skikkelig sylta forkjøla. I en post-pandemi verden, så syntes nok Baker dette var litt kjipt. Det ble en del hosting og medisinering mellom låtene, og jeg syntes oppriktig talt litt synd på den vevre jenta med den kraftfulle røsten der hun slet seg igjennom konserten. Men Baker var proff til fingerspissene, og ga jernet selv med en tung forkjølelse innabords. Hun prøvde til og med å mane publikum til å være litt mindre “høflige”. Det var et ganske så statisisk, rolig og stille publikum denne kvelden - noe som forsåvdt passet meg fint, men som sikkert kunne virke litt passivt for bandet som opplevde oss fra scena.
Billettene ble kjøpt etter å ha vært sulteforet på konserter gjennom en lang pandemi, og jeg var vel egentlig ikke veldig stødig på Julien Baker sin fulle og hele diskografi - men jeg synes hun synger tøft, og har noen skikkelig bra låter. Samarbeidet med Phoebe Bridgers i trioen boygenious har jeg også fulgt med på i noen år. Det store høydepunktet for min del var at favorittlåta mi kom helt mot slutten av hovedsettet - nemlig den suggerende deilige “Sour Breath”
Etter konserten ble det et glass på Skaal Matbar vis a vis Parkteateret før jeg labbet opp igjen til Anker for å få noen timer på øyet før jeg skulle voie meg opp igjen til Torshov på jobb fredag morgen.
Set List:
Hardline
Bloodshot
Shadowboxing
Favor
Relative Fiction
Heatwave
Ringside
Red Door
Sprained Ankle
Something
Song in E
Faith Healer
Tokyo
Repeat
Sour Breath
Appointments
Blacktop
Ziptie
Les forøvrig Gaffa sin anmeldelse av konserten her:
https://gaffa.no/anmeldelser/2022/april/konserter/anmeldelse-bunnsolid-trygt-og-litt-for-komfortabelt/