I Bergen var det store muligheter for kjærestespleising på skuddårsdagen i 1920. Underholdt av den svenske arkitekten og sangeren Gustav Fonandern, så ble damer og herrer her matchet på inngangsbilletten.

Skuespiller Egil Eide fra Haugesund nøt godt av sin popularitet på Nasjonalteateret for hundre år siden, og i 1920 var han også å se på kinoer rundt om i hele landet i filmen «Synnøve Solbakken».

Noen vær varsom-plakat fantes ikke blant journalister i 1920, og ved omtale av tragiske hendelser med døden til følge, så var det gjerne både fullt navn og grafiske detaljer, slik som her i Lillehammer Tilskuer fra 27. februar 1920

For 100 år siden var det antageligvis god stemning nede på det vi i dag kjenner som kulturhuset Banken på Lillehammer. Gamlekarenes skiklubb fristet nemlig ikke bare med gjeve premier på basaren.

I 1920 visste vel ikke avisen bedre enn å følge denne Hr. Mittets gode råd om at folk burde få i seg Kneipp-brød - som etter sigende skulle gjøre tennene både sterke og blanke. 

Dialekter var for ikke lenge siden nærmest fraværende i media, og alle ble vel oppfordret seg til holde seg til enten nynorsk eller riksmål. Ekstra befriende og herlig har det vært å høre friske pust som Yasmin Syed, som har fylt TV med den nydelige Vinje-dialekta, og Lomværinger som Reidar Kjæstad og nå Hans Andreas Solbakken på radio.

Årets vinter har vært av den begredelige sorten, og prisen betaler alle som produserer og selger sportsutstyr - som brenner inne med en overflod de ikke blir kvitt. Men hvorfor kjøpe nytt hver sesong egentlig? Det er så mye brukt utstyr å få tak, og bruker du ikke utstyret så ofte kan det også være gunstig å låne eller leie ved behov.

Forrige helg skulle det ha vært Kristin og Håkon leker på Vingar, men det dårlige vinterværet ødela for arrangementet. En aktivitet som ikke er væravhengig er teater, og eldstejenta er ivrig med i «Henrik Wergelands minne» - et teaterlag på Fåberg.

What could have been? For hundre år siden sprakk nyheten i dagsavisene om at Stortinget etter en avstemming hadde landet på området rundt gamle Blindern gård på Nordre Aker som base for en ny Universitetscampus i Kristiania. 

I dag holder vi oss til de siste dagers tematikk: brennevin og 5-mila. Det blir i Hedmarks Amtstidende bekreftet at Kollen-champion Thorvald Haug har slitt med ei forfrossen tå, men dette stoppet han altså ikke fra å vinne hele sulamitten.

Søndag kveld koste jeg meg med «Gutta på tur» etter at ungene hadde lagt seg. Episoden var viet til den klassiske 5-mila i Holmenkollen, og i tillegg til gutta-gjengen hadde de forsterket laget med legender som Thomas Wassberg og Oddvar Brå.

Som seg hør og bør etter å ha vokst opp på tjukkeste Toten, så var min alkohol-debut så klart i form av lokal hjemmebrent, utblandet med varmt vann, litt te og litt sukker. 

Var det ikke mer revegift igjen i bakepulverboksen, så måtte vel folk ty til annen skyts for å jakte denne slu krabaten med rødlig pels og hvit haletipp.

I 1920 holdt en ivrig husbonde fra Levang, rett utenfor Kragerø, på å ta livet av hele familien på fem ved å lagre revegifta si i en boks merket «Royal bakepulver».

Det var slettes ikke bare appelsiner som var sesongvare, og lite tilgjengelig, i 1920. Fersken, plommer og nektariner tenker vi vel ikke på som særlig eksotisk i dag, siden vi har disse tilgjengelig i butikken året igjennom. 

Den 3. desember 1900 var folk satt i sving over hele landet. Da var det nemlig klart for nok en offisiell folketelling, og alle skulle med. Slumpet du å være på overnattingsbesøk natt til 3. desember i år 1900, ja så endte du med å bli registrert for evig og alltid bosatt på den bopelen dette året.

Telegrammer var ikke alltid like lett å tyde for 100 år siden, da disse stort sett kom vis særdeles skurrete og ustabile telefonforbindelser. Noen ganger var man også prisgitt at vedkommende i den andre enden skjønte budskapet, og det var åpenbart heller ikke alltid så lett.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det seg. Det vi i dag tar for gitt, var før i tiden ofte noe å lengte etter. Slik som en enkel ting som appelsiner.

I dag fortsetter vi med norske oppfinnelser og farkoster. Hans Clarin Mustad, sønn av selveste Hans Mustad, var en av de første som kjøpte og kjørte bil i Norge, og interessen gjorde også at han selv involverte seg i bransjen.

Jeg har skrevet om rare, norske farkoster tidligere, og i dag skal vi tilbake til en slik. Valdris Ole Løkken hadde sett seg lei på at han ikke fikk kjørt motorsykkelen sin på vinterføre, og konstruerte i 1919 en motorsykkelslede på meier.