Den 3. desember 1900 var folk satt i sving over hele landet. Da var det nemlig klart for nok en offisiell folketelling, og alle skulle med. Slumpet du å være på overnattingsbesøk natt til 3. desember i år 1900, ja så endte du med å bli registrert for evig og alltid bosatt på den bopelen dette året. Ingen slapp unna tellernes registreringer, ei heller folk som satt i fengsel.
Ved «Botsen» på Grønland i Oslo, eller Botsfengselet som det egentlig her, var det ingen unntak - enten du var bestyrer, betjent, kokke eller innsatt.
Dette førte til at hele 215 personer ble registrert bosatt i Grønlandsleiret 44 dette året, og blant dem var den 16-år gamle sjømannen (!) Johan Adolf Kristiansen Brun*.
Vel, han var i alle fall registrert som sjømann i folketellingen, selv om han neppe hadde rukket å seile de syv hav enda. Muligens var han sønn av Anfinsen Kristiansen, som var løsarbeider uten arbeid og også registrert som sjømann i folketellingen 1885, og det kan være en plausibel forklaring på at han også oppga sjømann som yrke - tross sin unge alder. I følge Fengselsarkivene var han født 27. mars 1884 i Kristiania.
Dette skulle på langt nær bli unge Hr. Bruns siste møte med fengselslivet, og var nok neppe heller det første. Året etter røyk han inn i fengsel igjen for et tyveri, og da Morgenbladet da skrev om han, kunne de fortelle at han tross sine 17 år nå var fengslet for sjette gang. Og det skulle ikke slutte der heller.
I folketellingen 1910 var han fortsatt registrert som sjømann, men uten fast bopel. Ved tellingen har han adresse Møllergata 19 - altså Oslo kretsfengsel. Altså bak lås og slå igjen.
Det gikk antageligvis ikke lange tiden mellom hver gang han slapp ut (eller rømte), før han igjen var innenfor murene igjen. Og historiene bare gjentar seg.
Like før jul i 1913 var han en fri mann, men rettet, etter å ha blitt tatt på fersken i et tyveriforsøk, en pistol mot politibetjent Bakke på Jernbanetorget, og skulle til å henrette vedkommende på kloss hold. Heldigvis for politibetjenten klikket pistolen, og Brun ble i stedet lagt i bakken - og inn i fengsel bar det igjen.
Avisene omtalte da Brun som en av landets farligste tyver og voldsmenn. Etter denne hendelsen fikk Brun bare tilnavnet «Revolver-Johan».
Sommeren 1917 var «Revolver-Johan» nok en gang på frifot, og nok en gang la han ut på tyveri-tokt. Denne gangen brøt han seg inn i en rekke villaer på beste vestkant, og stjal blant annet sølvtøyet til operasanger Wilhelm Kloed. Inn igjen i buret bar det, altså.
6. februar 1919 rømte «Revolver-Johan» fra fengselet, etter å ha lurt en betjent inn på cella, overbemannet ham, og tatt på seg klærne hans og vandret ut i friheten. I følge avisen skal han tidligere også ha prøvd å rømme både ved å file seg ut av gitterene, og å pirke hull i veggen med ei skje. Akkurat som på film eller i bøker, altså!
Politiet utlover en dusør på 500 kroner, men Brun er borte vekk - helt til han på nytt blir tatt på fersken, denne gangen i november samme år; i en gullsmedbutikk i Stavanger. Så da bar det atter en gang tilbake til fengselet i Kristiania, tungt bevoktet på turen østover.
Neste gang han dukker opp i avisene er for hundre år siden i dag. Da har han igjen vært ute på frifot, og igjen gjort noen grove innbrudd - denne gang sammen med en kompanjong, og havnet bak lås og slå i Fredrikstad.
Hva som senere skjedde med Johan Adolf Kristiansen Brun forblir et mysterium, men han dør i 1949. Da han ble begravet på Østre Gravlund i Oslo, så stod det i dødsannonsen at han var matros av yrke. Det burde vel strengt talt egentlig stått notorisk tjuvradd.
* Noen steder dukker han opp i arkivene med fødselsdato 17. mai i 1881. Enten var dette da to av samme alen med samme navn, ellers så var det samme person med to ulike registrerte fødselsdatoer. I noen av avisartiklene jeg fant stod det imidlertid at «Revolver-Johan» var født 17. mai, og det kan tyde på at disse to personene i virkeligheten var samme fyr. For å komme til bunns i om det faktisk var samme mann, så må kirkebøkene ettergås - noe jeg ikke har hatt tid til å gjøre her.