Som seg hør og bør etter å ha vokst opp på tjukkeste Toten, så var min alkohol-debut så klart i form av lokal hjemmebrent, utblandet med varmt vann, litt te og litt sukker.
På videregående pimpet vi det opp ett hakk - trodde vi - med å kjøpe særdeles illegal smuglersprit, gjerne solgt ut i fra bagasjerommet på en bil utenfor Raufoss videregående skole. Husker jeg ikke feil var prisen så lav som 50 kroner for en halvliter, og vi burde vel skjønt at det var noe muffens.
Jeg var heldigvis aldri den som var hardest på flaska, og sprit likte jeg ikke spesielt godt. Noen obligatoriske runder på kjøkkenet med «hjemmelaget» tyrker ble det dog, men jeg fant fort ut at det var mer gunstig å være sjåfør enn passasjer.
Ei god stund, kanskje så mye som noen år, etter at vi hadde kjøpt vår skjerv av smuglersprit utenfor skolen, så kom det for en dag at fludiumet visst nok hadde vært destillert kopivæske. Jaja, det kunne sikkert vært verre. Ingen mistet etter det jeg kjenner til hverken synet eller livet.
For alt jeg vet kunne det ratt ha vært andre ulumskheter oppi denne spriten også, slik det var oppi Trondheim i februar 1920 - da en salmaker-lærling fant ut at det lå mer penger i å mige i brennevinet enn å lage seletøy!
