Nok en deilig og lang natt i det suverene teltet vårt, og reveljen gikk lang senere enn normalt både hjemme, og på moen litt lenger nordøst for Otra.
Vi så 8-tallet først før vi hadde gnidd Jon Blund ordentlig ut av øynene, og det tross for relativt tidlig kveld til sommerferie å være.
I dag var det den store parkdagen, og etter en enkel frokost med dyreparkbrød, og henholdsvis leverpostei og makrell i tomat, så var det bare å vente i tålmodighet på at klokka ble tolv.
Morgenkvisten var både grå og fuktig, men før frokosten var fortært, så hadde sola fått tak, og strålte i takt med værmeldinga.
Nok en gang prøvde jeg å få audiens på vaskerommet med de to digre posene med skittentøy som hadde hopet seg opp i løpet av turen, men køa foran plassens eneste polett-drevne vaskemaskin var lang som et vondt år.
Etter en dusj og litt sparking i grusen var endelig klokka blitt ti, og vi kunne entre parken utstyrt med to stykk aktivitetskort med to ganger fem klipp. Skulle man gjøre noe i parken, så kostet det penger oppatpå inngangen, nemlig. I beste Marken-stil. Vel, vi har vel kommet bra unna det rent utgiftsmessig hittil, sammenlignet med andre ferieister, så her hadde jeg slått på stortromma på forhånd allerede før turen startet. Alt var forhåndsbestilt på nett, og med vår utprinta billett med QR-kode, så var det bare å valse inn - noe vi først skjønte etter å ha stått i billettkøa en fem minutters tid.
Selv om parkområdet ikke var stort, så var det mye spennende å finne på for unger som elsker å oppdage, elsker å grave etter skatter, og som opp gjennom årenes løp har dratt med seg kilosvis med stein samlet sett fra barnehagen. Jeg kunne altså ikke ha truffet bedre på en parkopplevelse.
Vi begynte i museet, som huset over 12,000 mineraler fra hele verden. For å være sikker på at barna fikk med seg alt, så var det også inkludert et skattekart, der man skulle lete etter, og marker på kartet, hvor man fant spesielle ting som meteoritter, dinosaurbæsj og fossiler.
Ungene gikk ivrige til verks, og forsvant innover hver mørke gang vi kom til. Samtlige poster ble kvittert ut, og premien var å få plukke fire valgfri steiner, som de fikk med seg i en egen pose. Og det var bare starten.
Sola varmet godt i fjes og nakke, og med åtte timers parkliv foran oss måtte vi relativt tidlig også ta dagens første badepause. Stranda inne i parken fristet med supersklie, vannkrig og tråkkebåter med mer, men ungene ville helst drive for seg selv i vasskanten, og helst bare hvis far også var med. Jeg hadde ikke på meg badetøy, men lovde å hoppe uti med dem etter parkens stengetid. Ungene soltørka halvt oppå meg, og halvt oppå solsenga, og jeg priset meg lykkelig for at jeg ikke hadde kastet bort noe penger på steder som badelandet i Bø og lignende. Noen ganger virker de mer som en bortkommen del av Antony Gormleys installasjon på Solastranda enn mennesker av kjøtt og blod. Men det er helt greit. Vi er alle forskjellige, og når to ganske så introverte mennesker får barn, så må man vel også regne med at ungene blir likedan.
Vi ruslet i stedet opp igjen til området der det kunne stemples i aktivitetskortet. Fem aktiviteter hver hadde jeg forhåndsbetalt for, og det ble uten tvil dagens store vinner. Jeg skjønner også at dette kostet ekstra, for her fikk ungene med seg alt det de fant eller lagde.
I løpet av dagen var de innom både stein i stein, der ungene kunne dissekere en stein med hammer og meisel, og finne en enda fin inne.
De kastet seg over gullgraving i Eventyrbekken, der de vasket frem flere flotte steinarter. Den ultimate aktiviteten for to fornøyde unger hvis favorittaktivitet hjemme på Hunderfossen fortsatt er gullgravinga i de iskalde trauene.
Posene de hadde fått etter skattejakten ble stadig tyngre.
Vi tok noen gode avbrekk i løpet av dagen, med både is, medbrakte brødskiver, edruelig prisede (ja, faktisk) belgiske vafler, og sukkerspinn; kjøpt for egne feriepenger.
Fattern, som hadde tjuvlånt kopp av ungene for å få seg pulverkaffe fra primus på turen, klinket til med en termokopp til 99 kroner, som ga meg “gratis” kaffe dagen gjennom. Altså tjente de godt på den dealen i dag, men jeg fikk en kopp til odel og eie, som forhåpentligvis holder kaffen varm resten av ferien.
Mellom alle inntakene var vi jevnlig innom igjen aktivitetsområdet, og gøv løs på artige ting som smykkeverksted, geodeknekking, og ikke minst pussing av rav-stein - helt perfekt for to som har pusset på ting i årevis gjennom de nydelige årene i Ringelihorn Steinerbarnehage.
Nå var antall poser blitt fordoblet, for å bære vekten av alt som skulle bli med hjem. Heldigvis er det ingen ekstra gebyrer for overvekt på Mondeoen.
I løpet av dagen fikk ungene i parken også nærkontakt med både dinosaurbaby og en ertende, fullvoksen utgave av en T-Rex, vel og merke fortsatt i miniatyr - eller menneskestørrelse om du vil. Spesielt 6-åringen var veldig fascinert over dette!
Ungene hadde før ferien fått med litt feriepenger fra bestemor, og disse fikk bein å gå på inne på museumsbutikken. Ingenting er som å få utvidet samlinga med fine steiner. Iris kikket ivrig rundt i butikken på egenhånd, og kjøpte og betalte selv med kortet sitt. Et lite skritt for menneskeheten, men et stort skritt for mennesket - og fattern må sies være veldig stolt over at begge tross alt er mye mer frempå og for seg enn jeg nok var på samme alder. Meget bra.
Vi ruslet nok en gang ned på stranda før parken stengte, uten at noen egentlig ville uti. Nå var sekken så full av stein at den gnagde godt på skuldrene til fattern, og jeg var ikke vond å be da ungene selv ville dra en time før tida, og gjerne spise middagen sin borte i Evje.
Vi labbet bort igjen til camp og satte fra oss den nye steinsamlinga. Fattern tok en tur opp igjen til vaskerommet, og jaggu var det ikke ledig. Dermed fikk sure truser og klamme sokker kjørt seg på normalvask, mens de tre musketerer satte seg i Forden med kurs mot nærmeste kinarestaurant.
På Dragon Inn fant vi ungenes favoritt: fritert kylling med sursøt saus. Vi gikk for to voksenporsjoner, noe som holdt akkurat på hekta denne gangen - siden plutselig 6-åringen gulvet fritert kylling som om det hadde vært en spisekonkurranse. 10-åringen på sin side syntes nok Mækkern sine var bedre, og ga overraskende gladelig i fra seg en del biter til lillesøster. Far fikk nøye seg med et par-tre, men kunne på den andre siden fråtse i løk, ananas og paprika i den sursøte sausen.
Fire hundrelapper fattigere dro vi ut igjen til campingen. Fattern dyttet den ferdige vasken over i tørketrommelen, og tok med seg jentene inn igjen i parken for et kveldsbad. Nå kunne du telle badende unger på under to fulle hender, så da var det virkelig ingen sak å boltre seg i vannet. Det hjalp også at fattern kastet seg uti, med badebuksa; ikke av ull. Denne gangen var det plutselig neste kul umulig å få dem opp igjen, men da sola ble borte bak tretoppene kom kuldeskjelvingene og gjorde jobben enkel for oss.
Litt varme klær, godteriknasking, stigespill i reiseformat senere, og en dotur senere, og alle tre var klar for påsån.
I morgen skal vi pakke og dra. Hvor har jeg ingen anelse om. Været er spådd bedre sørpå enn videre nordvestover fra søndag, men lørdag ser ut til å bli søkkvåt. En liten tur på internett, og i lys av erfaringene fra søndagens sonderinger langs kysten, så ser det ut til at overnattinger vil være vanskelig å oppdrive langs kysten helt rundt til Stavanger. I verste tilfeller havner vi opp i Sarons Dal, eller noe, for der har de sikkert plass til alle - eller?
Den som overlever natta får se. Vi satser i alle fall på det, og har satt primus-gassen langt unna teltåpningen.