I dag våknet vi til et Averøya som badet i sol. Jeg skottet bort på regntøyet som hang ubrukt i gangen da jeg ruslet ned for å ta meg en kaffe før ungene stod opp, og humret godt for meg selv. Snakk om opptur. Jeg hadde stålsatt meg for noen dager i øs pøs vestlandsvær med dertil blåst. Så feil kunne man altså ta.
En god halvtime etter at fattern hadde gått ned, så kom ungene ned trappa med noen minutters mellomrom - og ikke lenge etter stod frokosten klar på bordet. I dag klassikeren egg og bacon.
Ungene hadde fått blod på tann med fisking, så bestillingen i dag var foruten en tur til Kristiansund by fisking.
Fattern hadde fått et lokaltips på Facebook-gruppa “Averøya” om et sted på Kvernes, lengst øst på øya. Det passet bra, for da kunne vi ta oss en tur til stavkirka som skulle befinne seg på stedet.
Etter å ha ryddet vekk frokosten og fått ordna oss på badet, så la vi på vei i nydelig solskinn mot grenda med en flere tusen års historie. Store deler av Averøya har mye gammel historie knyttet til seg. Alt fra hulen på Bremsnes, der det bodde folk så tidlig som i Steinalderen - og til Kvernes, der Harald Hårfagre en gang i tiden fikk seg en etterlengtet hårklipp.
Kystpilgrimsleia gikk forbi kirkebakken, der både en gammel stavkirke og en mer moderne langkirke prydet landskapet. Vi stoppet på for å ta noen bilder, og passet på å logge øyas første geocache, som ungene fant i en steinmur nedenfor stavkirka.
Da vi satte oss inn igjen i bilen, så meldte jeg til den hyggelige dama som hadde tipset oss om en god fiskeplass på Kvernes. Avtalen var at hun skulle vise oss plassen hvis det ble aktuelt, og jeg tok konktakt. Hun svarte umiddelbart, men kunne ikke vise vei. I stedet fikk vi en god forklaring på hvor vi skulle parkere, og ikke mange minuttene senere var vi installert på ei gammel steinbrygge nedenfor hovedveien sydover fra Kvernes.
Vi prøvde noen kast, men her var det lite napp å spore. Evelin benyttet i stedet anledningen til å saumfare fjæra for skjell og fine steiner, og fant sin jackpot der. Etter en god halvtime på stedet, så ga vi opp å få fisk - og satte heller kurs mot Kristiansund by, som var dagens eneste spikrede plan.
Det var tre spente innlendinger som kastet seg nedover i Atlanterhavstunnelen, som gikk under det stormfulle havet utenfor Stavneset fyr. 10 graders helling rett nedover i 2 kilometer, og vi var på bunn. Vi gapte som besatte, og prøvde å utligne trykket i ørene etter beste evne - og plutselig var vi på vei oppover igjen, og så til slutt lyset i tunnelen.
Iris fisket frem GPSen fra hanskerommet, for skiltene til sentrum stoppet plutselig - og før vi fikk summet oss var vi på vei mot Sunndalsøra i stedet. Med GPSen som ledestjerne, så ble det en U-sving i ei rundkjøring, og endelig var vi på rett spor mot sentrum nede ved kaia.
Kristiansund badet i sol, og var et flott skue. Rett og slett en vakker by.
Vi parkerte ikke langt unna biblioteket og byens kino, betalte for parkeringa via EasyParks app, og ruslet ned mot kaiområdet.
Nå hadde det gått ei god stund siden frokost i nr. 1 - og hele gjengen kjente det kunne smakt med litt lunsj. Var det en ting vi hadde fått anbefalt fra flere hold da vi sa at vi skulle til Kristiansund i høstferien, så var det byens spesialitet Fishan. Fish and chips, altså. Brakt til byen av engelskmenn på 50-tallet, og nå en adoptert Kristiansund-tradisjon.
Den mest legendariske av alle utsalgssteder var selveste Fishanbua, og der satt det allerede to lokale og koste seg med fritert fersk sei og pottit. Til alt overmål kunne du også sped på med en dobbelt porsjon potet - i mos’ form. Vi gikk for en klassisk Fishan - størrelse liten. Det holdt i massevis for alle tre!
Gode og mette ruslet vi ut igjen i Kristiansunds gater for å kikke oss rundt. Selv om det var fredag, så fikk vi en søndagsfølelse da vi tok i de mange stengte dørene. Det var flere artige butikker utenfor kjedekoseptet, en del med gøyal arts and crafts utstilt i vinduet - men felles for alle var stengte dører. Har Kristiansund også adoptert siesta fra kontinentet?
Selv ikke Klippfiskkjærringa nede ved kaia kunne gi oss noe svar på det, men ei hyggelig dame i en souvenirbutikk kunne bare bekrefte at det var mange stengte dører i området - uten at hun oppga noen annen grunn enn at folk ikke lenger trakk til sentrum. Alle dro visst til kjøpesenterene ute på Nordlandet.
Nu vel. Det var nå et kjøpesenter rett ved storgata i sentrum også. Nå hadde det skyet over, og det kom noen regndråper i det vi entret Alti. Der identifiserte ungene en Ringo-butikk, og det bar så klart inn dit. Et par funn i en billigkasse ble gevinsten, før vi labbet opp igjen til bilen. Vi måtte jo også sjekke ut dette Nordlandet. Kristiansund har noen artige navn på øyene og halvøyene sine. Sentrum lå på Kirkelandet. Østenfor lå Gomalandet, før man kom over til Nordlandet - og forsyne meg var det ikke skiltet til byøya Innlandet der også. So close to home, but yet so far!
Etter en ti minutters biltur gjennom byen, så ankom vi Nordlandet med sine kjøpesentre og store butikker på rad og rekke. Der var det også en gigantisk Alti. Vi parkerte og gikk inn. Ungene hadde vært beskjedne i pengebruken hittil, men her måtte det bli muligheter. Iris er ikke så veldig gira på lekebutikker lenger, men når alt kommer til alt - så synes hun nok det innerst inne fortsatt er veldig moro. Det var i alle fall ikke nei i noens munn da de oppdaget en gedigen Extra Leker-butikk i 2. etasje inne på Alti Futura.
Extra Leker er også far sin favorittlekebutikk. Mest på grunn av at det som regel er mange gode tilbud med pene priser på et utvalgt med morsomheter. En perfekt butikk for jul og bursdag.
Evelin la sine øyne på et LOL Surprise sett som var nedsatt fra 400 kroner til 199. Iris ville ikke være noe dårligere. Det er flere år siden LOL var en favoritt der i gården, men nå gikk hun tilbake til “barndommens minner” - åååååh, jeg husker jeg elsket LOL. Dermed ble det faktisk LOL på 12-åringen også.
Far på sin side oppdaget at de hadde Panini-pakker til 13 kroner. Sju kroner billigere enn identifisert på Lekia i Molde. Men album, hadde de det? Jeg mannet meg opp, og spurte i kassa. Vel vitende om at de fleste som etterspør disse i 2022 nettopp er fedre i 40-50 åra.
Joda, de hadde fått inn et parti som lå bak noen pappesker på bakrommet. Ta med to, ropte jeg. For Evelin ville også ha. Let the games begin.
Etter å ha rundet lekebutikken en par ganger, og tradisjon tro også vært innom Normal (som utrolig nok er like spennende overalt - til tross for at innholdet er identisk som på Lillehammer) - så fristet det for kaffe for far. Ungene gikk for gulrotkake og svele, mens fattern på sin side også lot seg friste til gulrotkake. Type veldig mektig. Og toppet med Kinder-sjokolade. Phu!
Før retur Averøya hadde fattern lyst til å oppom Kristiansund stadion, som den groundhopper entusiasten han er. Stadionen var et skue, og det var faktisk åpent helt inn, slik at Evelin også fikk testet fasilitetene. Iris kunne ikke brydd seg mindre, og satt igjen i bilen. Jeg synes oppriktig talt at det er synd at denne byen mest trolig ikke lenger har et Eliteserielag neste sesong. Det fortjener både byen og den flott stadionen.
Etter noen bilder på stadion, så fartet vi tilbake til Averøya under havet. Fisking var det neste på programmet, og et av de mange tipsene vi hadde fått var å prøve fisket fra Ekkilsøy-brua.
Vi svingte inn mot Ekkilsøya, og passerte brua uten å finne noen naturlige parkeringsplasser. Vi fikk like godt utforske øye i sin helhet, og kjørte så langt veien gikk nordover. Innbyggerne her hadde nok nytt godt av fiskenæringa i generasjoner, for det var gedigne nye, moderne villaer og enorme hager spredt i mellom de klassiske Møre-husene og små fiskebrukene.
Vi snudde lengst ut på øya, der det lå et gammelt klassisk bruk med et koselig hus preget av vær og vind. Bak oss hadde vi lokalbussen, som faktisk også kjørte helt ut hit og snudde.
På vei tilbake fant vi en liten glenne på siden av vegen der vi parkerte, og gikk ut på brua for å prøve fisket. Ungene med stang, og fattern med harpe. Den gikk rett til bunns, men det ble ingen napp her heller.
Ungene var nå sugne på å hjem igjen på “hytta” for å sjekke ut det de hadde kjøpt i Kristiansund, så etter å ha fisket litt - så rullet vi hjemover.
Etter en halvtimes action på gulvet med LOL så ville ungene heldigvis ut igjen å fiske. Nå var det småbåtbrygga utenfor sjøhuset som ble tatt i bruk, og det krydde med små makrell rundt beina på ungene.
En nydelig solnedgang kunne skimtes i vest, og fattern foreslo at vi skulle ta en kveldstur med bil bort til noen øyer vi enda ikke hadde besøkt. Ungene var heldigvis med på ideen, og ikke lenge var vi på vei ut mot Langøya. Det ble en sann fryd av en opplevelse! Absolutt den flotteste av øyene her hittil - med fantastiske flotte hus, og et sentrum som var overraskende stort. Her ute var det til og med en Bunnpris-butikk, og en rekke koselige gamle hvite kysthus - omtrent som det vi kjenner som våningshus på gårdene på Toten.
Vi kjørte videre mot Tjønnøya, som var omtrent like bedårende som Langøya - og med en gigantisk og moderne stor bru med omtrent like bratt kurve som den største langs Atlanterhavsvegen. Vi stoppet før den siste brua, som førte ut til Honningøya.
Mørket hadde begynt å senke seg, og vi hadde ikke funnet noen god fiskeplass enda. Men så husket far at han kjørte forbi en fin brygge ved en fiskefabrikk på Langøy - hovedsetet på Langøya. Der var det muligens en mulighet - da det så ut som om folket hadde dratt fra jobb for dagen.
Vi kjørte tilbake, parkerte og gikk ned til brygga. Det gikk ikke mange kastene før Iris sin stang stod som ei bue, og hun ropte; “Fisk, fisk, fisk!” - og opp halte hun en lyr på størrelse med den ved fyret i går.
En knyttneve i hodet senere, så lå den i posen - og kveldsmaten var sikra. Men nå fikk alle skikkelig blod på tann. I lyset fra en utendørs lyskaster utenfor Møremat AS, så fortsatte vi kveldsfisket. Fattern fikk låne stanga til Evelin, og prøvde seg på noen lange kast. Så satt den også plutselig for far.
På en god halvtime hadde vi dratt opp fire relativt store Lyr fra det yrende matfatet. Så fantastiske det må være å bo her, tenkte far - å kunne dra opp sin egen luksusmiddag med en liten innsats hver dag må jo være som en aldri så liten lottogevinst i seg selv.
Det var blitt litt i mørkeste laget, så vi pakket sammen og dro hjemover igjen. Vi rakk så vidt innom Bunnpris, der fattern hadde tenkt å kjøpe mer tørkepapir og ikke minst våtservietter - for han manøvrerte nå Forden med håndbakene - da fingrene var fulle av fisk. Men lommeboka? Vel, den var long gone! Mest trolig i den andre jakka som hang i gangen på sjøhuset. Dermed måtte jeg styre med håndbakene gjennom øylandskapet helt hjem til Lysøya sjøhus nr. 1.
Vel hjemme ble det et kurs i sløying av fisk, med fire mer eller mindre ufrivillige øyne rundt meg. Egentlig hadde de nok ikke lyst til å bidra, men her skal det om ikke annet stimuleres til læring. Det lille jeg kan om fisking lærte jeg av min far. Så jeg har også lyst til å lære bort noe til ungene. Selv om de stort sett er mest interessert i å få andre til å gjøre alt for seg.
Evelin fikk jobben med å kaste fiskehodene, mens Iris ble forklart og vist lyrens indre organer. “Neste gang kan dere sløye fisken sjæl”. “Neeeeei!”.
Fattern er ikke særlig dreven selv, altså. Ved hjelp av YouTube dristet jeg meg til å prøve filetering av ett stk. lyr, mens de tre andre ble saltet og lagt i kjøleskapet. Det ble ikke spesielt bra. Jeg kan gjerne skylde på kniven, som var langt unna en fileteringskniv - men teknikken må nok også jobbes med. Men det ble ikke så verst, og da filetene - eller forsøkene på filetene - ble lagt i panna, så var de stort sett både bein- , brusk- og skinnfrie.
Med salt, pepper og smør, så ble det en nytelse på brødskivene med brelett under - og alle tre åt seg mette på en stk. Averøya-lyr. Felles konklusjon ble gitt: Lyren smakte bedre stekt enn kokt!
Resten av kvelden gikk med til å kose seg innomhus i sjøhuset, med TV, godsaker, kortskriving og småkjekling. Ikke før nærmere midnatt ble det natta på trioen, som i morgen møter sin siste dag på øya før utvask, pakking og hjemreise venter på søndag formiddag.
Den opprinnelige planen min i morgen var å dra med ungene til Bud - men etter dagens siste tur til Langøya, så spørs det om ikke vi kommer til å henge i det området og fiske i hele morgen. Hvis været innbyr til det. Men vi skal unne oss å sove så lenge som vi kan. Det er jo tross alt lørdag i morgen.
God natt fra oss i nr. 1.