Nok en strålende dag på Averøya startet med at fattern og Evelin listet seg ned ved 9-tida og koste seg med å klistre inn merker i våre nye Panini-album.
I utgangspunktet hadde jeg planlagt at vi skulle ta turen ned til Bud i dag, men siden vi oppdaget hvilket smykke Langøya og øyene utenfor var i går kveld, så ble vi enige om å tilbringe dagen der i stedet for å sitte i bilen i flere timer.
Etter frokost, så kledde vi på oss og kom oss avgårde. Snaut 20 minutter tok det oss å kjøre til Langøya. Vi skulle egentlig stoppe innom nærbutikken for å poste kort, men kortene lå så klart igjen på stuebordet - til tross for to beskjeder om “husk kortene” gjennom inngangsdøra. Note to self: Husk ting sjæl!
Vi bestemte oss for å kjøre helt ut til den vestligste øya; lille, sjarmerende og åpenbart værharde Honningsøya. Der ute bodde det kun noen få fastboende, og ellers var øya preget av vill kystnatur og fiskehjell.
Vi parkerte på parkeringsplassen rett forbi brua, og tok vakre Hestskjær fyr i skue. Rett og slett et malerisk skue, som sikkert hadde vært enda mer spektakulært og sett hvis bråttsjøen hadde stått inn over holmen.
Vi hadde fått et par tips om at det var noen fine fiskeplasser på Honningsøya, så derfor tok vi også med oss fiskestangene ut, og labbet i vei på stien som var markert med “Stikk ut”-skilt: “Honningsøya rundt, 2 kilometer”.
Turen gikk langs vestbredden av øya, og det var til tider litt klyving på klippene for å komme seg frem. Vi var godt skodd, og fars formaninger om at vi her måtte se godt foran oss for hvert skritt ble fulgt. Vinden tok skikkelig tak i oss til tross for det fine været, så det var godt at alle hadde gode, tjukke luer på huet. Jeg kan bare tenke meg hvordan denne ruta ville vært i stiv kuling. Neppe særlig trygg, for det første.
Ungene gikk på med friskt mot, og balanserte seg forbi fine steinformasjoner og små huler på den ene siden, og storhavet på den andre siden - og det tok ikke lang tid før vi var helt på sydspissen. Øya er ikke altså ikke særlig stor. Vi tok ikke sjansen på å gå ned på de ytterste svabergene lengst syd, men beskuet bølgene fra sikker avstand oppe fra stien, før vi fortsatte videre ned på østsiden og ut på moloen på sørøstsiden.
Ute på moloen fikk vi endelig prøvd fisket, med ei lun vik på den ene siden, og skummende havsbølger på den andre siden. Ungene fikk noen småfisk, mens fattern - som dristet seg til å prøve fisket på sørsida - satte seg fast og mistet to sluker på kort tid.
Etter å ha fisket der en god time, så labbet vi tilbake mot bilen - forbi noen av de få fastboende, og de to fiskeindustriene som holdt til nede ved kaia. Traktorsesongen gikk mot hell på øya - det var helt tydelig.
Siden vi nå var i solid manko på sluker, så dro vi tilbake til nærbutikken på Langøy - en Bunnpris-butikk som var utvidet til en gave- og interiørbutikk. Det vil si en typisk nærbutikk på et lite sted - der du praktisk talt får alt du trenger i samme bygget. Der møtte vi ei hyggelig, eldre dame på rett på innsiden som satt med loddboka si. Fattern er ikke vond å be når det er loddsalg eller basar på gang, så jeg spurte straks om det også var mulig for “utenbygds” folk å kjøpe lodd. Det var det, selvfølgelig. Og skulle vi være så heldige å vinne, så kunne gavene mest sannsynlig fraktes over til Østlandet med Fiskebilen - så fremt vi ikke vant bilvask for 500 kroner i Kårvåg!
Vi tok ti lodd, og fattern krysset fingrene for Klippfisk eller “frisørsak” til jul. Trekningen skulle foretas 6. november, og vi skulle bli kontaktet ved flaks!
Etter en trivelig passiar, så gikk vi innerst i butikken for å rekvirere noen flere sluker. Der innerst i lokalet hadde de allerede fått opp juleavdelingen, som ungene entusiastisk kikket seg igjennom. Hos ungene har forberedelsene til jul allerede begynt. Litt for tidlig, synes nok far - men de siste dagene har Iris insistert på å høre på P4 julekanalen på radio i bilen.
Etter å ha bunkret opp med sluker, og noen ostebricks, milkshake og sjokolademelk - så kjørte vi den korte turen bort igjen til Mørefisk sin brygge, der vi i går dro opp fire digre lyr.
Der lunsjet vi i sola, før vi prøvde fisket på nytt. Nok en gang gikk det ikke lenge før stanga bøyde seg som en U. Fattern lånte stange til Evelin, som var litt putt for at hun ikke hadde fått noen storfisk enda.
Et par kast senere på baksiden, så hugg det på en fisk som virket langt sterkere enn de andre jeg hadde fått på kroken i løpet av uka. Den ga en skikkelig kamp, og fikk lov til å slite seg litt ut før den ble løftet opp på kaikanten. Jammen meg var det ikke en vaskekte torsk - med skjegg og greier!
Med til sammen fire fisk i posen, så dro vi hjemover igjen mot sjøhuset. Risgrøt fristet ungene, men fattern måtte en kort tur innom butikken igjen for å supplere med salt. Jeg kjenner at jeg trenger både erfaring og opplæring i håndtering av fersk fisk. Google er din venn, sies det - men uten fryser, kjølebag og kysterfaring - så måtte jeg få noen tips fra lokalbefolkningen. Jeg kjøpte en 4 kilos sekk med salt, og spurte en gutt i kassa om råd angående bevaring av fersk fisk uten mulighet for kjøling tilbake til Østlandet i morgen søndag. Han henviste meg videre til mor, som drev utafor butikken. Hun tipset om avispapir og pappeske, og kommanderte ei ungjente som også var med og hjalp til utenfor til å hente noen gamle Tidens krav og en liten pappeske til denne novisen av en Fisherman.
Vel hjemme på sjøhuset, så begynte jentene å varme Fjordlands risgrøt, mens fattern brettet opp ermene og sløyde tre lyr og en torsk - vasket, tørket og renset etter beste evne, saltet, og pakket inn i avispapir, puttet i pappeske, og plasserte nederst i kjøleskapet til avreise i morgen. Så får vi håpe at fisken ikke har blitt dårlig før den havner i fryseren hjemme på Vingnes.
Torsken ble forsøkt filetert, saltet og pepret, og gjort klart for kveldsmaten senere. Med en sløv kjøkkenkniv og liten erfaring, så ble det ikke særlig bedre resultat enn i går, og litt av kjøttet gikk nok dessverre til spille i prosessen - men tross alt; det kunne vært langt verre. Øvelse gjør mester, som jeg bruker å si til ungene.
Etter å ha spist risgrøt og slappet av litt i heimen, så fikk ungene lyst til å prøve seg på bryggefiske en siste gang før avreise Østlandet.
Vi tok med kortene vi hadde skrevet, og fikk dem endelig i den røde postkassa utenfor Bunnpris, før vi igjen parkerte ved Mørefisk sine lokaler for ei siste fiskeøkt. Sola hadde begynt å gå ned over Langøya, og det var et mildt sagt spektakulært fint skue som intet mobilkamera kunne gjengi like godt som det blotte øyet.
Temperaturen hadde sunket noen hakk siden sist vi var her, og Evelin hadde dratt ut i kun lang underbukse - noe hverken hun eller fattern oppdaget før vi steg ut av bilen nede ved brygga. Det ble en kjølig fornøyelse, og etter nok et par sluktap, så satte vi oss slukøret inn igjen i bilen - og tenkte dette får være nok. Da hadde nok ungene fått nok av fisking, og ville tilbake til sjøhuset for å kose seg med Maskorama på NRK.
Vi oppdaget at det lå to geocacher i nærområdet, så vi passet på å få logget disse før vi returnerte til Lysøya. En ute på Honningsøya, like ved der vi hadde parkert tidligere på dagen, og en ved Minnesmerket ute ved krysset der veien gikk tilbake til øya Henda. Cachen lå like ved monumentet som markerte at det var her Magnus Olavson i 1040 satt i møte med de lokale kystbøndene, og kom til enighet om å oppheve noen strenge lover som danekongen Knud den mektige hadde etablert. Magnus opphevet disse etter det som ble kjent som Langøysund-forliket - og det var faktisk etter denne avgjørelsen at han fikk tilnavnet den gode.
Vel hjemme i sjøhuset hadde mørket nå senket seg over Averøya, og vi satte i gang med å tilberede dagens torsk, akkompagnert av noen lokale blandabaill og litt saus fra pose (bad, I know…)
Måltidet falt overraskende og gledelig nok godt i smak for både liten og stor - og det på en lørdagskveld, som den yngre garde nok heller forbinder med Lasagne og hjemmelagd lørdagspizza enn pannestekt torsk. Men det funket til de grader!
Vi var ferdig spist og fikk ryddet opp igjen til Maskorama begynte ved 20-tida på NRK. Sjøhuset har for så vidt alle fasiliteter, men det er tydelig at målgruppa her kommer fra en annen kant av verden enn oss. I skapene var det gjensatt tørrvarer med tysk tekst, og på fjernsynet var det stort sett tyske kanaler som var koblet opp på satelittboksen. Vel, foruten noen få gratis filmer med norsk tale på Rakuten-kanalen (ja, de fra Barca-drakta)
Vi stimlet oss derfor foran fars PC, som han hadde tatt med seg fra Lillehammer just in case. Der ble det diskusjoner og tipping på kjendiser, mens vi koste oss med litt lørdagsgodt og chips ut i de små timer. Evelin løp plutselig ut på badet midt i en av opptredenene, og kom tilbake med ei tann og et papir med blod. Hennes andre tannfelling siden vi forlot Lillehammer onsdag morgen. Det spørs om ikke tannfeen får en jobb å gjøre natt til mandag på Vingnes. Tannfeen som holder til her ute ved kysten har dessverre ikke kontakter, og bruker stort sett å betale med fisk.
Planen om en tidlig kveld gikk nok en gang i vasken, for ungene ville nyte siste feriekveld på Nordmøre så lenge som mulig, og far orket ikke kampen. Kompromisset ble at de ryddet sammen bagene sine, og fant frem reiseklær til i morgen - så forhåpentligvis går både utvask og pakking av bil smooth i morgen tidlig. Da venter den lange turen hjem - etter noen utrolig flotte dager her på Averøya.
En ting er sikkert - vi kommer tilbake!