Ahhh, hotellseng! Telt er deilig, men det smakte godt med ei natt inne for alle tre nå, selv om det tok evigheter før ungene sovnet i går. Det var plutselig glovarmt, all den tid de har vært vant til kjølige sommernetter utendørs. Derfor satte jeg faktisk på alarmen i dag, slik at vi ikke forsov oss til frokost. Jammen var det bra. Halv ni ringte klokka og vekket oss alle. Vi kunne garantert sovet minst en time lenger, men vi får heller unne oss det i morgen.
Vi ruslet opp til frokostsalen og fikk oss et avbrekk fra det daglige brødet og havregrøten. Utvalget var ikke all verden, men akkurat innafor det som bør være det minste å forvente av et hotell.
Etter frokost ble det en cowboystrekk på senga, før vi dusjet, pakket og kom oss ut i regnværet igjen. I dag bøttet det ned mer enn noen gang på turen, så noen uteaktiviteter i Sandnes eller Stavanger satt langt inne.
Fattern hadde gjort sin research på morgenkvisten, og plottet inn adressen til Stavanger museum på GPSen. De fristet med gratis inngang for barn på lørdag, og kunne ellers friste med egen lekeutstilling, i tillegg til lokalhistorie, skjelletter, utstoppede dyr i alle varianter, surrealistiske installasjoner, og en egen avdeling viet til livets spede begynnelse - sædcellenes kamp for å komme først frem til egget. Et kinderegg opphøyd i andre for både liten og stor!
Vi parkerte under tak ved jernbanestasjonen, og gikk i hurtig gange opp til museet.
Vi var ikke alene om å velge oss en innendørs aktivitet i dag, for inne der var det tettpakket med folk. Mange av de interaktive tingene man kunne gjøre var utilgjengelige grunnet Koronasituasjonen, og over callingen prøvde de ansatte fortvilet å minne folk om en-metersreglen - men i praksis ble det nok mer skubbing enn anbefalt gjennom de smale gangene i museet.
Lekemuseet var et nydelig skue for både ungene og far. Her var det også besteforeldre som fyltes med gamle minner og nostalgi.
For min del var der absolutte høydepunktet at jeg endelig fikk identifisert favorittbilene mine fra barndommen. De var aldri mine egne, men var noen utlånsbiler i vinyl, som fantes bak kuleforhenget i garnbutikken til Hanna Håkerud på Bøverbru. Jeg har ikke sett slike biler siden den gang, men i dag fikk jeg se en hel haug av dem.
Jeg lærte også i dag at disse bilene het Tomtebiler, og var en del av det mangefasserte gründerlivsverket til Åsmund Lærdal fra Stavanger.
Mange av Lærdals andre lekeoppfinnelser, samt diverse leker fra inn- og utland, var også å finne i museet - deriblant en gedigen dukke, som begge ungene syntes var veldig morsom.
Fattern syntes det var ekstra stas med utstillingen av gamle julekalendere, og kjente igjen de gamle plasttingene han fikk i en julekalender som barn, før gammel, grå og harsk tysk sjokolade med palmeolje ble vanlig.
Etter å ha sett godt gjennom hele lekeavdelingen gikk vi videre til avdelingen med utstoppede dyr og skjelleter. Ungene syntes også dette var helt topp, og gikk tålmodig rundt og kikket, leste og spurte.
Den 400 kilo store havskilpadda som hadde rota seg inn i krabbeteina til en lokal fisker i 1959 var et spektakulært syn.
Neste post på programmet var eventyrborgen, og en utstilling om ukritisk pengebruk og økonomiske forskjeller blant folk. Et stillerom i plysj inviterte oss til ettertanke, der vi kunne slappe av liggende, og se en film om helt vanlige norske barn som ikke har mulighet til å være med på noe, fordi familiene ikke har råd. Selv en enslig far, som nærmest lever fra hånd til munn med alle utgifter til en hel husholdning uten å ha noen å dele de med, innså hvor heldig han og kidsa tross alt var. Vi kan tross alt unne oss ferie rundt om i Norge, og ta oss råd til å både spise godt og til og med bo noen netter på hotell i løpet av året. Mange har faktisk ikke penger nok til å takke ja til bursdagsinvitsjoner. Et tankekors all den tid folk tilsynelatende kaster penger rundt seg.
Neste post var en musikalsk kunstinstallasjon med diverse hodeskaller som bevegde kjeften til operamusikk. Ungene syntes nok dette var vel skummelt, men fattern, som er en gammel fan av David Lynch' univers, syntes dette var veldig stemningsrikt og samtidig absurd.
Siste avdeling på museet var viet Stavangers historie. Nå hadde museumsbrodden gått ut av ungene, så historier om shippingkonkurser og hermetikkeventyr fanget lite. Ser den.
Vi takket pent for oss, hentet regnklærne vi hadde låst inn i kjelleren, og løp ut igjen i Rogalandsregnet.
Tross regnet, så måtte vi få med oss litt av byen annet enn et museum, så vi gikk ned mot sentrum for å kikke. I løpet av spaserturen avtok regnet såpass at vi fint kunne kikke på svanene i byparken og båtene i havna.
En tur innom en flott to-etasjes lekebutikk ble det også tid til, og Evelin fikk brukt enda noen feriepenger på en Barbie hun rett og slett ikke kunne gå ifra.
Vi begynte å bli sultne, og så oss om etter en kafe der vi kunne få oss en matbit før vi vinket farvel med Stavanger. Ungene ville nok egentlig igjen på Burger King eller McD, men fattern ville heller utfordre dem på noe litt mer ordentlig.
I ei bakgate fant vi en liten kafe som het Hverdagsgodt. En bærekraftig og fin liten plass som serverte velsmakende småretter i miljøvennlig innpakning. Perfekt for oss Steinere. Men ungene griner dessverre fort på nesen når det er fremmede ting på menyen. Toast var det naturlige valget, men da toppingen innebar enten pesto, avokado eller hummus, så stod ikke jubelen i taket. Eldstejenta smakte på alt før, men har blitt vanskeligere med årene. Lillesøster smaker i utgangspunktet fortsatt på alt, bare hun ikke vet hva det er. Løk liker de visst ikke ingen av dem, men favoritten til begge er allikevel fars hjemmelagde tomatsuppe, stappa full av løk og hvitløk, men kjørt med stavmikser til det ugjenkjennelige. Out of sight, out of mind.
Dermed ble det planken: to kopper varm sjokolade og to blåbærscones. Far kjørte på med en quinoa-salat med mye spennende i.
Etter litt ventetid kom maten på bordet. Vi var heldige som fikk ledig bord, for flere etter oss måtte snu i døra. Tydeligvs en populær plass.
Begge ungene fikk tilbud om å smake på salaten, og jaggu meg - begge syntes det var godt, gitt! Hu yngste likte det til og med så godt at hun nær spiste opp resten etter at fattern ble mett. Kudos! Verden er altså mer enn fast food, også for unger. Det er egentlig bare å bestille og be dem spise.
Da vi var ferdige hadde krana skrudd seg på fullt igjen utafor, og vi hastet oppover igjen mot der vi hadde parkert, kun forstyrret av ei svane som gjerne ville bli tatt bilde av sammen med Evelin.
Kliss blaute kom vi oss endelig inn i Mondeoen igjen. Vi kastet av oss regnklærne, og satte varmeapparatet på fullt. Tastet inn adressa til leiligheta vi hadde leid i Haugesund, og kusket ut igjen på autostradaen.
Noen undersjøiske tunneler senere, og vi var på siste utpost før Haugalandet - Rennesøy. Utsikten kunne vært enorm, men igjen ødela været for det som måtte ha vært av visuelle opplevelser utover havgapet.
Litt tur skal vi også ha, og ferga la til kai som bestilt i det vi ankom fergeleiet, så det var bare å kjøre direkte på.
Eldstejenta var veldig skeptisk, siden hun ikke liker båter, men vi gikk modige opp i kafeteriaen alle tre, og satte oss på benkene lengst frem mot baugen. Fattern ilte inn i kiosken, og kjøpte sjokolade og ei svele på deling for motsprøvelsen. Lillesøster koste seg gløgg med litt rugging i den litt røffe sjøen, men måtte også innrømme at hun ble litt kvalm.
Normalt sett burde ferga vært stappfull av Viking-fans, siden kveldens hovedkamp i Eliteserien var Rogalandsderbyet Haugesund - Viking. Hadde det vært åpent for publikum ut over 200 hjemmefans, så hadde jeg vurdert å dra med jentene selv. Det er snart på tide.
Trøsten fikk være at fattern fikk øye på Eurosport sin utsendte reporter Jonas Bergh-Johnsen oppe i kafeen, og kunne så klart ikke la det gå upåaktet hen. Ungene ante ikke hvem denne gutten var, men stilte allikevel, noe motvillig, opp på et bilde - siden fattern syntes det var litt for kleint å be om en selfie selv. Mens ungene gomlet på hver sin Hobby, så benyttet fattern seg til å prate litt om Swindon og Fjørtoft, før vi lot ham nyte overfarten i fred.
Hils Jan Åge, da, lurte jeg inn, da vi passerte ham igjen på vei ned igjen til bildekket. Ingenting så galt at det ikke er godt for noe: ungene var nå klare for å være med fattern og se på kamp på TVNorge senere på kvelden, bare for å se denne for dem totalt ukjente fyren på TV.
Vi kjørte straka vegen inn til Haugesund, og kom takket være TomTom rett på Søre Stemhaug i utkanten av byen, der vi skal holde hus i kjelleren til en familie på fire i to dager.
Etter å ha fått inn alt av sekker og bager, så ble det en siste tur ut for å proviantere litt til middag, frokost og kvelds. To ferdigpizzaer, litt barne-tv og litt Familieekspedisjonen i reprise senere, og vi var alle klare for kortreist fotball på fjernsynet.
Ungene holdt ut til kun rett før kampstart. Da hadde de fått med seg Jonas fra ferga på ruta, og var forsynt.
Mens de tegnet og spiste lørdagsgodt, så ble det dårlig, norsk fotball på fattern ut kvelden, før vi alle fant bosoa alt for sent. Men, men. Det er sommerferie kun en gang i året, og i morgen har vi ingen hast what so ever. Da blir det ikke noen vekkerklokke!