Sol! Blå himmel! Kunne det virkelig være sant at sommeren plutselig kom på besøk til Haugalandet? Ja, visst!
Jeg våknet av solstråler inn gjennom vinduet på soverommet, og tasset opp og ut på kjøkkenet for å lage meg en kaffe. Det var godt med noen minutters alenetid. Ungene var ikke i seng før etter elleve i går kveld, så i dag fikk de bare sove til de våknet av seg selv.
Men et slikt sommervær må jo passes på å utnyttes. Nå var det plutselig muligheter for å se litt. Se havet. Se øyene. Se holmene. Vi kunne la støvler og regntøy være. Hurra!
Før frokost var satt til livs hadde det skyet over igjen, og sola var så godt som borte. Heldigvis var det fortsatt oppholdsvær, så ut måtte vi læll - og regntøyet ble igjen i leiligheta.
Fattern tastet inn Avaldsnes på GPSen. Avaldsnes var området de første menneskene kom til, da de tok seg opp Nordvegen for ca. 12,000 år siden. På den tida var det istid stort sett over hele landet slik vi kjenner det, med unntak av en liten kile med land i området vi kaller Karmøy i dag.
På Avaldsnes bodde det konger og prominente folk langt, langt tilbake i tid - og mest kjent var Harald Hårfagre, som har fått mye oppkalt etter seg rundt om i Haugesund.
Iris har hatt om vikinger på skolen, og lest et par bøker på privaten. Fattern er over snittet interessert, mens lillesøster enda ikke har det klart for seg hva vikingene var slags folk. Levde de da du levde, pappa?
Da vi hadde passert Karmøysundet, over den flotte brua, så fikk ungene straks øye på et skilt til Haugaland Zoo. Dyrepark var plutselig atskillig mer interessant enn å vasse rundt i nok et museum med gamle ting, og fattern lot seg overtale. Det er tross alt barnas tur i utgangspunktet - jeg er bare sjåfør, servitør, tilrettelegger, megler, vaske- og ryddeansvarlig, guide og økonomisk ansvarlig.
Vi kjørte innover smale kystveier mot Torvastad, og kom etterhvert frem til avkjøringa til dyreparken. Jeg advarte kidsa mot at parken nok var liten, og ikke veldig spennende, men de var hundre prosent klar for dette åkkesom.
Vi parkerte midt i ingensteder og gikk mot inngangen. Parken så like liten ut som jeg tenkte meg. Inni ei provisorisk hytte satt basen sjøl og solgte billetter. Noe cafe var det ikke på området grunnet Corona, så her måtte vi enten spise medbrakt eller ta med niste.
Inngangsprisen var noe voldsom siden det hverken var kafe eller noen form for omvisning eller fóringer å se på. 250 for voksne. Barneprisen var som forventet, og helt innafor. 150.
Vi ruslet rundt og så på eksotiske fugler, reptiler, små apekatter og noen andre pattedyr.
I ett av husene traff Evelin på den rareste apekatten av alle - fattern sjøl.
Mat hadde vi ikke tatt med oss, men fattern hadde slengt nedi noen epler og tatt med vann - så da ble det en liten rast med det, før vi klokket ut av porten igjen etter en snau time. Ungene var strålende fornøyd med det de hadde sett på den korte stunden, og så lenge de var fornøyd, så var jeg fornøyd.
Jeg hadde fortsatt ikke gitt opp vikingene på Avaldsnes, så etter å ha forlatt Haugland Zoo bar det videre dit. Er vi på ferie, så er vi på ferie.
Vi parkerte oppe ved den staslige kirka, og tok noen bilder der, før vi ruslet ned til Nordvegen historiesenter, som elegant var bygget under bakken for å ikke ødelegge det historiske kulturlandskapet.
Vi løste billett for alle tre, og slapp faktisk billigere unna her enn i dyrehagen. Value for money var i en helt annen divisjon. Ungene fikk skattekart og god informasjon fra sommervikaren bak skranken, og vi ble advart om skumle scener i filmen vi skulle se før vi gikk videre gjennom museet.
Et par håndfull andre turister var også på vår film-pulje, så det å holde en-meters avstand var enklere enn noen gang på turen. De ansatte var allikevel veldig flinke til å passe på, og minne på dette med smittevernsregler.
Filmen ble i overkant skummel for hun minste, som borret seg inn i armkroken til far når de mest brutale skildringene rullet over skjermen.
Etter filmen var ferdig slapp vi inn i det underjordiske museet som huset både replikaer og arkeologiske funn fra tidenes morgen her oppe på bjerget. Far syntes det var veldig moro og gå å lese på all historikken på veggene, og se alle funnene fra gammelt av som var stilt ut.
Iris gravde og spurte om alt, og leste og kikket en del selv, mens Evelin la sin elsk på en kopi av deler av et gammelt vikingskip. Er det ekte?
Etter å ha vandret rundt en god halvtime, så havnet vi ute i museumsbutikken, der feriepengene igjen fikk bein å gå på - og Iris sikret seg nok en fingerbøl til samlinga si.
Nå var det dags for å vandre ut i den kjølige julidagen igjen. Vi stakk innom bilen og hentet jakkene våre, før vi tok fatt på et kvarters gange ned til Vikinggården på Bokkøy.
På vei ned logget vi et par geocacher, og ungene telte brennmaneter i havet, som ufortrødent fløt under gangbruene på stien.
Nede ved Vikinggården ble vi møtt av tre koselige ansatte i karakter. Autentisk viking-kledde og med et vell av kunnskap de gjerne ville dele.
Ungene fikk hvert sitt kart med ulike blomster og vekster, som de skulle gå rundt og identifisere i det fri. Premie ble de også lovd etter fullført oppdrag.
Vi var inne i langhuset, og så på hvordan de bodde for over 1000 år siden. Ungene syntes det så veldig trivelig ut, men var unisont enige om at det var bedre i dag - og at de var glad for å ikke ha levd i middelalderen.
Etter å ha kvittert ut arkene med blomster, og fått hver sin personlige hilsen fra husfrua på Vikinggården, med navnene deres skrevet med runer, så ruslet vi opp igjen til bilen - som nå hadde fått selskap av en annen bil med Lillehammer-registrering.
Nå var vi både kalde og sultne, og bestemte oss for å dra inn igjen til Haugesund, og finne et sted å spise i sentrum.
Pizza er alltid en slager, så valget falt på en stor Margherita og en coca på deling. Ungene institerte på å dele pizzaen selv, så fattern endte opp med å bestille en kebab i pita - for første gang på lenge, lenge. Det smakte fortreffelig, men ble i meste laget - så ungene smakte ivrig også på den. Det er heldigvis en første gang for alt, og det skulle vise seg at begge også likte kebab. Ratt tør de bestille det selv neste gang vi kommer over slikt.
Etter maten hastet vi bort igjen til bilen. Butikkene var stengt i byen siden det var søndag, og det sparte nok oss for både litt tid og penger. Shabby Records så i alle fallveldig fristende ut for han på treogførr.
Resten av kvelden ble brukt i leiligheta med TV, lek, spill og innekos.
Fattern var inn og ut av Yr for å se hvordan uka fremover kom til å se ut værmessig, uten å bli særlig klok. Tenker vi minst regn, så bør vi holde oss i sør hjemover også, men i retrospekt forandrer jo meldinga seg for hver bidige dag, så det er mulig vi sjanser oss nordover også, slik at det blir en skikkelig runde. Kjenner jeg meg selv rett, så blir ikke avgjørelsen om veien videre fra Haugesund tatt før vi ruller ut av byen, og ut igjen på hovedveien en gang før klokka elleve i morgen.
Til dess: au revoir!