Fattern våknet først i dag også, og dro ut pluggen av liggeunderlaget rett før halv ni - så han sank sakte ned på teltbunnen. Han listet seg ut, og tenkte ungene fikk sove til klokka ringte ni - men begge hadde allerede våknet av at lufta seiv ut av liggeunderlaget til far.
Trøtte, men relativt fattet, kom vi oss alle ut i finværet for en rask frokost før nedrigg og morgenstell. I dag var det klart for retur, og fattern hadde sett for seg avreise klokka 10 - da han nok mistenkte det ville fly noen timer når det skulle grensehandles. Pauser måtte vi også legge inn, da GPSen viste 4 og 1/2 time hjem.
Ungene var hjelpsomme og flinke, og etter at de hadde ordnet seg og pusset tenner, så strøk de ned igjen med dekketøyet for å ta oppvasken - mens far pakket telt og bil. Da hadde kidsa også pakket sine egne soveposer og liggeunderlag; minus litt hjelp til 8-åringen for å få stappet alt.
Vi brukte litt tid til tross for at vi var følt effektive, men klokka 10.40 sjekket vi ut av Vita Sandars camping for denne gang, og tok farvel med Mellerud.
Skjønt farvel og farvel. Jeg hadde lovd unga en tur innom et “kjøpesenter” vi tilfeldigvis passerte på vei hjem fra auksjon i går: Bloms varehandel. Det så ut som en blanding av et sirkustelt og gamle Spareland på Biri fra utsiden. Innsiden minnet om en blanding av Select og Spar-Kjøp. Her var det damekjoler sydd av barn i Bangladesh så langt øye kunne se - i fasong og farge som selv ikke kjolesenteret på Lillo ville vært bekjent av.
Allikevel klarte vi å finne noe småtteri. Iris fikk ei joggebukse til 50 kroner, og et gult skjørt til samme pris. Evelin på sin side fant ei slags sparkebukse i stoff hun hadde lyst på. I tillegg ble det noe småtteri som gaver til familien hjemme.
Etter tre kvarters surring inne på Bloms, så var vi ute på veien igjen. Neste stopp gjorde vi allerede i Åmål. Jeg fortalte ungene om filmen fra 90-tallet, uten at de skjønte et kvekk. Iris er vel snart i rette alder for å bli introdusert til denne. De så rart på far sin da han presenterte byen som; “Jævla fuckings kuk-Åmål”.
I Åmål skinte sola fra blå himmel, og det var helt vindstille. Resultatet var den desidert varmeste dagen hittil - og det på siste dag. Fattern var veldig fornøyd da han satte seg i sola på uteserveringa til en cafe i enden av gågata. Ungene, som hadde insistert på hver sitt rekesmørbrød - til brutale 90 svenske kroner pr. stk, men til gjengjeld servert på lekre, gamle juleasjetter i juli, kokte. Ingen av dem tåler sterk sol veldig godt, og det er på sett og vis forståelig. Iris synes det er verst av alle - og var tydelig ubehagelig. Dessverre var alle plassene i skyggen opptatt, så vi måtte pent sitte ut heten til rekesmørbrødene var fortært.
Jeg skjønner forøvrig ikke hvordan jeg kan ha fått unger som klager på været. Det er da ikke slik at de har en far som lar humøret sitt styres av klimaet?!
Vi kom oss ut igjen på E45 i retning nordover, der vi tok av mot Arvika ikke lenge etter Säffle. Derfra var det straka vegen uten stans helt frem til grensehandeleldoradoet i Charlottenberg.
Etter å ha brukt det siste av feriepenger på svensk smågodt, så avsluttet vi turen med et siste måltid. Valget gikk på buffeten utenfor Hypermat. Dette er min favorittrestaurant, utbrøt begge ungene i kor - før de i det hele tatt hadde forsynt seg. Her var buffet-konseptet dratt så langt det gikk: betal, gå inn, og forsyn deg så mange ganger du vil av alt: taco, pannekaker, pizza, asiatisk, softis og brus. Vi dro det så langt at alle tre måtte haste innom toalettet før vi skulle avslutte svenskeoppholdet med en liten tur innom Hypermat.
Planen var å kjøpe litt grillmat til helga, da vi ikke hadde fått grillet enda i ferien - men kjent masse deilig lukt av grillmat rundt om på campingplassene. Grilling ser ut til å være campingturisters desidert mest populære middagsalternativ - men vi hadde ikke med oss utstyr til slikt, så derfor ble det bare med lukta for vår del.
Vi var derimot så mette alle tre at vi knapt orket å tenke på mat, så gikk gjennom Hypermat uten å komme ut igjen med annet enn litt svensk pålegg og brød til frokost hjemme i morgen, og to flasker med Asan intimsåpe på tilbud.
Kanskje like greit. Summerer vi disse to ukene kunne vi sikkert ha lagt pengene i en sydentur i stedet - så det var egentlig litt godt å slippe dra med seg en halv fryser hjem igjen fra grensa.
Ved halv seks tida var vi forsynte med Sverige, og rullet inn i fedrelandet igjen. Evelin forsvant inn i telefonen sin i baksetet, men nå fikk det bare være. Forhåpentligvis ble hjemturen litt smidigere da, og virket kjappere. Det kom et par “er vi snart hjemme” før Kongsvinger, men etter det var det stort sett stille - mens Iris og fattern koste seg med radio og “Tik Tok”-sanger (!) i framsetet.
Omtrent på slaget åtte var vi hjemme i nr. 17 på Øijordet - og etter ei effektiv økt med å tømme bilen og alle posene med ferieminner, snop og stæsj, så planet vi alle tre ut på sofaen; strålende fornøyd med at lynet hverken hadde tatt TV’n eller internettet mens vi var borte (fattern hadde glemt å dra ut kontaktene for fjorten dager siden).
En lang dags ferd mot natt var endt. Åh, det er deilig å være hjemme, utbrøt Evelin, da hun varmet seg med en lang dusj på et rent bad; Her trenger vi ikke tenke på minuttene (jeg valgte å holde tett om strømprisene, og lot henne få gleden av dusjen)
Og i morgen, ja da hadde ungene kun ett eneste ønske: å sove leeeenge i egen seng!
Tusen takk for turen, jenter - og takk til alle der ute som har fulgt oss på reisen gjennom denne bloggen.
Vi ses plutselig igjen!
Sommerhilsen fra Evelin, Iris og Hans Josef
