Etter ei rekordkald natt, så våknet vi i 9-tida av fortsatt tromming på teltduken. Teltet er dog den beste campinginvesteringen jeg har gjort, så uavhengig av vær og vind kan vi i allefall stole på at vi er tørre. Så får vi heller pimpe opp med varmere soveposer til neste gang. Jeg angret meg bittert i natt for at jeg ikke tok med meg Rolls Roycen av en sovepose, Helsport Trollheimen vinter, i natt, da jeg nok en gang våknet av å fryse.
Jaja. Om ikke annet er det nå spådd sol i Gloppen både torsdag og fredag, og i dag kunne det vel egentlig bare styrte ned, for vi hadde lagt store planer for å få varme i kroppen på annet vis.
Heldigvis har vi et overbygd sitteområde rett ved campen vår, og der rigget vi oss til med varm havregrøt til frokost.
Etter frokost ble det en lengre, varm dusj på alle tre. Deretter ruslet vi bort til basseng-området, og så med lengsel ut mot what could have been.
Vel, vel. Bade skulle vi, koste hva det koste ville, så da Gloppen også kunne skilte med et innendørsbasseng oppe i Trivselshagen, et flerbruksanlegg rett opp fra sentrum, så var saken i grunn biff. Der åpnet det klokka 14, og 100 personer slapp inn om gangen, så far hadde planer om at vi måtte møte opp utenfor inngangen senest en halvtime før. Så skulle det endelig bli bading på oss, og det i varmt vann, i ly for vær og vind.
Før den tid måtte vi bruke tiden på best mulig måte med tak over hodet, for regnet bare fortsatte i strie strømmer.
Landets eneste overlevende jekt stod utstilt trygt under tak i utkanten av Sandane. Ungene var vel ikke spesielt interesserte, men vi fikk i alle fall tatt Holvikejekta i nærmere øyesyn. Den ble bygd her i Sandane på 1880-tallet, og gikk i handelstrafikk mellom Gloppefjord og Bergen, før den ble lagt i opplag allerede i 1906. Et skikkelig godt bevart maritimt klenodium.
Etterpå gikk turen til sentrum, som kunne skilte med flere butikker enn det jeg først hadde sett for meg på et såpass lite tettsted. Ja, for Sandane har ikke bystatus en gang, selv om den har godt og vel dobbelt så mange innbyggere som Otta.
Etter en tur innom klassikere som Europris, Kozmos og Norli, så fikk vi øye på en fristende kafeteria som het Vaffleriet. Ute reklamerte de med nederlandske minipannekaker, som vi kjenner godt fra Pannekakehuset på Lillehammer. I tillegg stod belgiske vafler med all mulig deilig topping på menyen. Her måtte vi inn! Lykken er å finne steder som ikke er kjeder, og som finnes bare her.
Inne på Vaffleriet stod fristelsene i kø, og vi endte opp med å bestille to ganger stor porsjon minipannekaker med vaniljeis, lekkert pyntet med hver sin mini sirusvaffel i hjerteform. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til at de skulle ha stor porsjon, men de insisterte på at det kom til å bli spist opp, og til kun ti kroners forskjell lot jeg de få det.
Fattern gikk for belgisk vaffel med lokal jordbær. Rett og slett en fryd for både øyet og ganen.
Vi koste oss i den trivelig kafeen, som visst nok var helt ny i Sandane. Leverer de sånt her, så kommer dette til å bli en attraksjon for så vel innfødte som turister. Terningkast seks. Prisene var også absolutt til å leve med i forhold til kvaliteten på det vi fikk, og jeg mistenker sterkt at det blir en tur hit i morgen også. Kanskje da for å prøve isen? De fristet blant annet med softis i krumkake med sirupsvaffel-knupper som strøssel. Da snakker vi!
Ungene spiste forøvrig opp rubbel og bit, og var til og med så tøffe at de selv gikk for å kjøpe seg hver sin regnbuestang til dessert.
Da køa stod ut av døra, valgte vi å pakke sammen og slippe til andre kunder på bordet vårt. Sola stakk nå frem igjen, så en del valgte også å nyte vaflene sine på uteserveringen.
Klokka nærmet seg nå halv to, så vi tok sjansen på å kjøre opp til Trivselshuset i god tid før dørene åpnet. Det gjorde vi lurt i, for der hadde køa allerede begynt å samle seg utenfor.
Vi slapp inn i første pulje. 30 ble sluppet inn av gangen da de åpnet dørene, for å unngå kø i resepsjonen og i garderobene.
Vi koste oss glugg ihjel alle tre i løpet av de snaut tre timene vi var i bassenget. Det ene bassenget holdt 34 grader, og var så deilig og varmt at hovedbassenget på 28 grader virket isende kaldt i forhold. Her kunne ungene boltre seg med svømming, lek og i sklier. Evelin ble tilslutt med fattern på tur ned den lengste sklia, og Iris tok mot til seg rett før vi skulle gå - bare for å finne ut at det bare var gøy, og løpe rett opp igjen for en tur nummer to. Her var det også stuping og dødsing fra 3-meteren, men selv om fattern også hadde lyst, så kunne jeg nesten ikke la ungene stå igjen nede og se på att n' far stilte seg i stupekøa med de lokale 13-åringene.
Etter å ha blitt både varme og skrukkete i huden, så dusjet vi og dro. Et deilig avbrekk i en ellers så kald og guffen juli måned. Inne skinner jo som regel alltid sola.
Etter badinga var vi blitt sultne igjen, og peilet oss inn på byens eneste spisested for vårt budsjett: nemlig den lokale pizzeriaen Mona Lisa. Etter å ha stått i gangen i fem minutter og observert kaoset med gjester som fikk feil mat, og mange som utålmodig ventet på å bestille, og tilsynelatende kun ei servitrise, som stressa løp i skytteltrafikk mellom kjøkkenet og bordene med mat, så snudde vi før noen rakk å vise oss til noen bord. Middagen fikk heller bli på primus i dag.
Vi kjørte innom Rema 1000 og handlet med oss litt proviant i stedet. Pølser til middag, påfyll av litt snop til kveldskosen, litt yoghurt og pålegg til frokost, og klassikeren Tropo til kidsa, og en Tuborg Lime Cut til far.
Sjokolademelk ville de visst også ha, og der ved kjølen til meieriproduktene stod plutselig et kjent fjes fra Raufoss videregående på midten av 90-tallet ved siden av meg. Hanne Gro fra Raufoss, utbrøt jeg. Verden er som regel liten når alt kommer til alt. Plutselig dukker det altså opp en gammel, fortsatt ung, klassekamerat fra 25 år siden på en butikk i Gloppen. Vi fant ut at dette var andre gang vi hadde møtt hverandre siden vi gikk ut av videregående i 1996. Rett bak henne kom også Guro fra parallellklassa. De var på tur vestover med familiene sine på sommerferie, og hadde egentlig tenkt å overnatte på samme camping som oss, men der var det fullt - så de holdt hus i ei campinghytte på en annen camping rett før Sandane. Artig, artig - og samtidig synd jeg la igjen telefonen i bilen, så vi ikke fikk oss en ferieselfie for old times sake. Vi ønsket hverandre fortsatt god ferie, og fortsatte hvert til vårt.
Tilbake på campingen var det meste av regnskyll over. Noen mindre skurer kom fortsatt inn over Gloppefjord, men vi hadde stort sett opphold resten av kvelden.
Vi ruslet oss en tur ut i fjorden, som ved fjære var langgrunn langt utover. Ungene samlet flere skjell, fikk se fisker fra brygga, fikk gått på vannet (!), og tatt den lokale Saga Siglar i nærmere øyesyn.
Etter litt snop utafor teltet og en tur på lekeplassen var det nok en gang kvelden, og dags for soveposen. Temperaturen var fortsatt så lav at superundertøy, fleece og topplue måtte til - og jeg gleder meg allerede til å ta en varm dusj for å tine opp igjen i morgen tidlig.
Men i morgen, i morgen er det faktisk spådd sol - og ikke en regndråpe hele dagen. Så gjenstår det å se, da, om kartet stemmer med terrenget denne gangen!