I dag våknet far av et leven utenfor teltduken rett etter klokka fem. Ei sulten måke hadde i desperasjon prøvd å gå løs på en boks med gullfisk-kjeks, og dratt med seg den flere meter fra teltet vårt. I tillegg hadde den klart å få tak i en nesten tom chipspose, som var sammenkrøllet og dyttet inn under teltduken.
Far løp ut i bare boxer'n i det duggvåte gresset, og fikk hyttet måka av gårde, mens han sendte gode, gamle Odd Børretzen, må han hvile i fred uten måker, en salig tanke.
Jeg dormet heldigvis av litt, men var igjen lys våken rett før halv åtte, og benytter en rolig morgen til en dusj på sanitæranlegget, før jeg rigget til alt som kunne tetris-pakkes i bilen, og lagde frokost som stod klar til ungene en gang ville våkne.
Dagens første plan kom bardust på oss i går, da vi fikk nyss om at Evelin hadde ei venninne som var installert med mor og besteforeldre på en seilbåt nede på Hvasser.
Nærmere halv ni fikk jeg kontakt med de trøtte ungene i teltet, og fikk lurt dem opp med God Morgen-yoghurt og eplejuice.
Mens kidsa ordnet seg på do, rigget far ned campen ute. Ungene bidro og var hjelpsomme med å pakke egne soveposer, og til og med gå og ta oppvasken mens jeg pakket sammen teltet.
Kvart over ni var vi klare for avreise og utsjekk, og plottet inn dagens første destinasjon på GPSen.
I et nydelig sommervær sneglet vi oss nedover Tjøme, bak Porscher og Jaguarer. Tre kvarters tid senere rullet vi inn i idylliske Sandøsund havn på Hvasser.
Der hadde tre generasjoner Sorgendal fra Lillehammer overnattet i seilbåten sin over natta, og vi ble invitert om bord på kaffe og gjærbakst.
Far fikk en introduksjon om seilbåtlivet, mens ungene koste seg sammen i takt med det deilige sommerværet.
Etter en koselig kaffestund ombord, så ble det bading på ungene på den fine sandstranda rett innenfor gjestehavna.
Vi fikk litt snaut med tid, siden vi også hadde en avtale på Lamøya utenfor Larvik utpå dagen, men etter litt bading og lek i sanda, så kunne vi nesten ikke dra igjen før far fikk spandert en is som takk for gjestfriheten. På vei til iskiosken fikk vi en påminnelse på hvilket feriestrøk vi nå var i, da vi gikk forbi gul Ferrari som stod parkert utenfor.
Vi avsluttet besøket med en smakfull kuleis sammen med venninna til Evelin og mora, før vi sa fortsatt god sommer, takk for nå, og la oss på hjul mot Lamøya.
Etter å ha kommet oss tilbake til Tønsberg, så var det straka vegen i 110 mot Larvik. På en snau halvtime hadde vi passert Sandefjord, og rullet inn i Larvik.
Vi la inn et lite stopp på Meny for å kjøpe med litt grillmat og ei wienerstang til dagens neste vertskap, før vi kjørte videre mot Norges eldste bosetting og første by, nå kun et jorde og en gård, Kaupang.
Vi fulgte Kaupangvegen ned mot Lamøya, der vi skulle besøke familien Holbø på hytta som kunstmaler Halvdan Holbø hadde kjøpt for 10,000 kroner på begynnelsen av 50-tallet fordi tidligere eier heller ville kjøpe seg en bil.
Verdien av ei hytte oppå et svaberg og verdien av en bil har forlengst proposjonelt forbigått hverandre. Vi ruslet opp trappene etter å ha blitt møtt av Iris sin klassevenninne Anna ved porten.
Litt morsomt var det å tenke på at i går var det på dagen ett år siden jeg sist var her på hytta til Holbø, der jeg i fjor hentet jentene etter at de hadde vært der på sommerferie med sin mor. Vi ble nok en gang tatt godt i mot av far og mor Anna, og fikk oss både en is og litt drikke, før vi skiftet til badetøy og gikk for å kjøle oss ned med et bad.
Temperaturmåleren på hytta viste 27 grader, så samtlige lengtet etter et svalende saltvannsbad.
Vi ruslet fra hytta og gjennom en liten skog, og vips var vi ved et strålende fint sted ytterst på øya. På Lamøya er det ikke flere enn en rundt 60 feriehus, de fleste gått i arv i generasjoner, og et par fastboende.
Vi fant oss en base på det idylliske svaberget, og kom oss ut i det varme havet. Å bade i saltvann kan nesten ikke sammenlignes med å bade i ferskvann - spesielt ikke når temperaturen er så hyggelig som det har vært nå her i tidligere Vestfold.
Etter å ha badet ei god stund, så varmet de voksne seg på svaberget, mens ungene forsvant bort til ei brygge i nærheten for å fiske krabber.
Det ble ny og stor fangst på ivrige barn, og sola hadde stekt så mye at vi måtte avslutte utflukten med nok en deilig dukkert.
Klokka var nå blitt over fire, og vi hadde ikke spist noe annet enn bakst og is siden frokost. Ikke helt bra, men så er det jo ferie.
Vel tilbake på hytta svingte Eline i gang kulegrillen, mens ungene lekte. Vladimir stilte villig opp som grill-assistent, og svingte koteletter, pølser, mais og lamme-sticks over glørne. Som alltid når man griller på kull, så blir tålmodigheten satt på prøve - så nok en gang var grillen på sitt varmeste når maten til slutt ble klar.
Vi koste oss i sola med god grillmat, deilig salat med Elines spesialdressing fra sine år i Frankrike, og fine samtaler.
Og jammen hadde de ikke is og frisk norsk jordbær på lur til dessert - servert med en deilig kopp kaffe til oss voksne.
Tiden begynte dessverre å løpe fra oss, så vi måtte motvillig si farvel og takke for oss etter desserten. Ungene var ikke særlig ivrige på å dra, men vi hadde en campingplass å rekke - og far tenkte at den potensielt kunne stenge resepsjonen klokka åtte, så kvart på åtte satte vi oss inn i Forden, vinket farvel, og forlot Lamøya for denne gang.
Far hadde booket to netter med telt på Gon camping rett borte i hogget fra Lamøya, i retning Larvik. Det tok kun ti minutter å kjøre - akkurat passe for litt soltrøtte barn.
Vi sjekket inn på campingplassen, der far en gang i midten av tenåra hadde vært med en kompis med familie på campingvognferie.
Teltet ble satt opp i en fei. Jeg kan ikke få fullrost Quechua 2 seconds nok. Et perfekt bilferie-telt, rett og slett.
Ungene hadde fortsatt feriepenger som brant i lomma, og de rakk kiosken før stengetid, og fikk kjøpt seg brus og litt snop til kvelds - med lovnader om å også spise et fullkorn polarbrød. Deal done!
Kvelden ble avsluttet med et nattbad, sammen med solnedgangen over Larvik. Far dro med en gang kjensel på svabergene som buktet seg rundt campingplassen, og videre sydover.
Ungene hoppet uti, mens far humret over minnene fra sist gang han var her på tidlig 90-tallet - med smugrøyking, oppdagelsesferd, og min kompis' ferieflørt som manifisterte seg i en komplett mislykket dobbeldate på kino i Oslo.
Rett etter klokka ti var ungene ferdigbada. Vi nøt resten av kvelden i campingstolene våre foran teltet, før vi pusset tenner, og krabbet inn i teltet for å møte campingplassens reglement om stillhet og ro etter klokka 23.
Tilbake fra sanitæranlegget ble vi møtt av et fascinerende skue på nattehimmelen, som bare oppsummerte den flotte dagen vår.
En nydelig sommerdag var endt, i gode venners lag for både Iris og Evelin - og nye, gode sommerminner skapt for ungene.
Kanskje sitter de på en camping om 35 år og tenker tilbake til sommeren 2021?