Etter to ukers ferie sammen med mine kjære døtre, så dro de videre på nye sommereventyr med mora si i går. Jeg har to ukers ferie igjen, og de skal så klart ikke tilbringes hjemme. Spesielt ikke med den værprognosen som hviler over Norge og Innlandet. Jeg vil ha sol!
Dermed er det ut på tur igjen, for å jakte på sola. Denne gang i godt selskap sammen med Estragon.
Kor ska vi reis?
Si det du, men det blir så klart fullt mulig å følge turen her på bloggen. Rykk frem til start!
Reiseklar og utålmodig fartet jeg sydover til Gjøvik allerede ved 10-tida, vel vitende om at Estragon nok fortsatt sov, og ikke var klar før om noen timer. Jeg stoppet innom CC for en kaffe, før jeg etterhvert parkerte Mondeoen oppe på Gjøviks tak, utenfor Estragon sin standsmessige residens.
Først ved halv tre-tida var vi klare for landeveien. Fremkomstmiddelet var oppgradert med Estragons Volvo, og tro mot navnet rullet vi avgårde mot nye, ukjente eventyr.
Skjønt ny og ukjent er vel ikke akkurat E6 nedover mot og gjennom Sverige, så den første delen av turen ble en rein og skjær transport-etappe.
Ingen av oss hadde spist noe siden frokost, så vi stoppet for en matbit på en gammel klassiker langs E6, nemlig Nebbenes - tidligere Nebbenes kro. På 90-tallet levde de godt her med reklame i dagsavisene for pølser til 10 kroner. I dag solgte de dagens for 301 kroner. Ellers takk.
Det fikk bli et varmt smørbrød med speilegg og karbonade til 114 kroner. Absolutt value for money når jeg så størrelsen. Litt i overkant for min del, men jeg lot det stusselige, ferdigoppskjærte matpakkebrødet ligge igjen.
Vi hadde knapt kommet oss ut igjen på E6 før det smalt som et børseskudd. Estragon serverte noen saftige gloser i det han oppdaget at Volvoen hadde fått seg ei saftig rose på høyre side av frontruta. Typisk vår flaks på tur. Skulle turen sprekke alt nå?
Klokka nærmet seg fem, og alle bilglass-firmaer langs ruta var hadde låst og stengt for dagen. Quick fix ble et stopp på en bensinstasjon for å rekvirere en teip som Estragon satte over rosa - så får vi ta en grundigere sjekk et sted i Syd-Sverige i morgen.
Vi gikk klar av rushen før og etter Oslo, og kunne cruise i marsjfart gjennom gamle Østfold og inn i Sverige, før vi tok et lite pit stop for en kaffe og litt munngodt på en bensinstasjon i Tanumshede.
Det var fine kjøreforhold, så planen var å komme lengst mulig sydover før vi tok første overnatting. I sommer har det som regel korket seg gjennom Göteborg på grunn av veiarbeid, men vi styrte klar av det også siden vi dro såpass utpå dagen.
Siden Estragon var sjåfør, så var det Vladimir som tok jobben med å begynne å lete etter potensielle overnattingssteder. Vi pakket med oss telt og utstyr for camping, men med skiftende vær - med tidvis noen kraftige byger, og relativt sterk vind - så var det mer fristende å finne ordentlig tak over hodet.
Etter å ha kikket litt på en campingsapp, og utelukket hotellene nedover Hallandskysten på grunn av alt for stive priser, så ramlet jeg inn på AirBnB og fant et lite krypinn syd for Halmstad til en fin pris. Fem minutter senere kom bekreftelsen fra utleier Anita, og vipps så var vi garantert tak over hodet til natten.
Været var skiftende som før, og vi kjørte gjennom både streif av sol og kraftige regnbyger. Vi svingte innom Varberg, der Estragon og en del andre kompiser ferierte tilbake i 1998, for å proviantere litt på ICA Hajen - en enormt stor butikk med et utvalg vi bare kan drømme om i Norge.
Det var enda én time igjen til overnattingsstedet, så det var bare å kjøre på videre mot syd. Rett før Halmstad åpnet himmelens alle sluser seg, og på et tidspunkt tok viskerne knapt unna regnet. Det var en deilig lettelse å vite at vi ikke skulle bakse med å sette opp telt i dette været.
Regnet hadde heldigvis gitt seg da vi rullet inn i den bittelille kystlandsbyen Skummeslövsstrand. Vi fulgte Google Maps til Norra Kustvägen 24, der vårt krypinn for natten lå. Huset til utleierne Anita og Sven var staselig og fint, og fruen i huset møtte oss på toppen av trappa med et hyggelig hej, og litt info om utsjekk og at hun hadde gjort tilgjengelig enkel frokost i et kjøleskap på utsiden av annekset vi skulle bo i.
Det lille annekset lå i bakhagen av det flotte huset, og var ikke større enn ei litt stor lekestue. Men romslig nok for to reisende, aldrende karer med dårlig hårvekst - på jakt etter den gode, varme sola.
Faktisk var det lille rommet særdeles koselig. Gammeldags tapet, ei køyeseng, en ekstra sengeplass på en liten hems, et lite bad med dusj, en liten kjøkkenkrok med vannkoker, samt en TV på veggen vi så vidt bare testet. Utenfor var det et fint uteområdet, som sikkert blir en fin plass å spise frokost hvis været tillater det om noen timer.
Da vi bar inn det lille vi trengte for natta hørte vi tordenskrellene i horisonten, og trakk nok et lettelsens sukk for å kunne tilbringe natta innendørs.
Etter litt slarv om engelsk fotball og litt kveldskos med svensk snop, Vegar Valles geoquiz, og ei Gudfadern ølpølse på’n Vladimir - så krabbet de gamle herrene til sengs i hver sin etasje, og satset alt på en god natts søvn før morgendagen gryr, og veien går videre mot syd - på jakt etter sola!
Så får vi bare håpe at vi ikke nok en gang på vente forgjeves, slik vi måtte på Godot.