Nok en sen natt gikk over til nok en tidlig morgen, men heldigvis var dobbeltsovesofaen klar nede for litt ekstra hvile og kos før frokost.
Blingser og litt musli kom på bordet etter hvert, for det som var den siste frokosten med hele flokken for denne gang. Sukk.
Etter frokost pakket jeg bilen, mens jentene samlet sammen sine greier. I dag skulle turen gå videre til ukjent destinasjon. Værmeldinga var best i retning Tønsberg, så den tentative planen var Norges eldste by.
Ungene fikk lekt og kost seg litt ute i det fine været, før det ble lørdagspizza-biter til lunsj før avreise. Koser ble vekslet på tvers av alle, med klinepolitiet på alerten hvis noen prøvde seg på et ekstra amorøst kyss.
Et første og siste ferieselfie av flokken vår ble tatt på fremsiden - uimotståelig fotogene som alltid - før vi vinket farvel, og rullet ut av Tinngata.
Savnet kom umiddelbart, så vi måtte få tankene over på noe annet da vi atter en gang ankom Notodden. Løsningen ble en Lux-is med brownies og salt karamell to go på Burger King, som ble vår alles følgesvenn gjennom svingete veier i retning Kongsberg. Så svingete var det, at ungene ble kvalme. Visst nok ikke av isen, men av svingene. Det stemte. Isen var nesten urørt da vi fikk stoppet på en rasteplass og spist den gode isen uten å få krystallsyken på kjøpet.
Etter Kongsberg gikk veien videre i retning Tønsberg, der blå himmel og nye eventyr ventet på halve flokken. Hadde jeg hatt sju-seter, hadde nok hele flokken blitt med. Det får bli neste gang.
Vi hadde peilet oss inn på Tønsberg, og prøvde oss først på Skallevold camping, rett øst for sentrum. Der ble vi møtt av et skilt som kunne melde om fullsatt camping. Skulle vi nok en gang havne på tour de no vacancy?
Fattern siktet seg inn på Nøtterøy familiecamping på Fjærholmen. Denne gang tenkte jeg å være føre var, og ringte opp campingen mens vi stod på tomgang utenfor den fullsatte campingen lenger nord.
Jada, hvis vi kunne ta til takke med plass uten strøm, så var det bare å komme.
Tjue minutter senere parkerte vi utenfor resepsjonen, og løste billett for to netter. Skåret i gleden var at vi ble plassert utenfor selve campingen, ved en potensielt støyete sandvolleyballbane. I tillegg måtte bilen stå på badeplass-parkeringen utenfor campingplassen. Til fristelse for all mulig ramp. Fattern fikk en dårlig følelse, og etter å ha satt opp teltet, så reiv han teltet like fort som det kom opp. Vi drar videre!
Jeg ruslet inn igjen i resepsjonen, og sa vi vill heve kjøpet fordi det ikke helt fristet å ligge utenfor selve campingen, og midt i tenåringsfesteldoradoet. En bil stappet med utstyr uten tilsyn var heller ikke særlig fristende.
Den unge gutten bak disken viste seg serviceinnstilt, og jeg ble med ham bort på campingen for å se om han fikk lurt inn et telt til der. Klart han kunne. Det var jo et hav av åpent gress i enden av campingplassen.
I det vi slo opp igjen det geniale Quechua-teltet, så hørte vi ei stemme som sa hei. Jeg tenkte ikke over at det var til oss, men så plutselig stod Kjersti, Sigrid og Audun rett ovenfor oss. Sigrid og Audun kjenner begge Evelin fra barnehagen og skolen, og far sjøl Joakim er en del av det eminente quizlaget mitt Lumberjacks på Heim. Så gøy! Tilfeldigheter ville ha det til at de hadde parkert bobilen sin rett over plenen for der vi hadde satt opp teltet for natten. Stor stas for Evelin, som kunne leke litt med Sigrid igjen!
Vi hadde imidlertid hverken proviant eller middag med oss. Vi hadde stoppet utenfor en søndagsåpen Kiwi utenfor Tønsberg, men der gikk Korona-køa rundt hjørnet på utsiden av butikken.
Løsningen ble å kjøre inn igjen mot Tønsberg, der vi hadde kjørt forbi Restaurant Venezia på vei til campingen. Perfekt for Pizza Margharita-glade barn.
Overraskelsen var imidlertid stor da ungene i stedet ville ha Pasta Carbonara og pølse og pommes frites. Far fikk for Bacalao, som overraskende nok stod på menykartet.
Overraskelsen var så stor at da far skulle overnbringe bestillingen til servetrisa, så sa han Pizza Carbonara - til stor latter for både døtre og servetrise.
Etter å ha spist oss gode og mette, så returnerte vi til camp. Ungene ville gjerne bade allerede i kveld, og de skiftet til badetøy umiddelbart. Sigrid og Audun var ferdigbadet for dagen, men lot seg rive med da Iris og Evelin ville bade - så alle fire med foresatte tok turen bort til den fine stranda rett forbi resepsjonen.
En nydelig sommerdag med varmt vann og blå himmel ble avsluttet med litt kveldsmat i form av salt gullfisk (!) utenfor teltet. Vinden fra havet gjorde sommerkvelden kjølig, så selv i pysj ble det i kjøligste laget for jentene - som etter en tur på sanitæranlegget trakk inn i teltet og kom seg i posen, mens far fikk blogget ferdig mens han hakket tenner på utsiden.
Kvart over ti var det mørkt og stille i teltet, og eneste bekymring for natta var kulda - da far plutselig kom på at soveposen jo var ødelagt i glidelåsen sist gang den var i bruk. Nok en ting å bruke feriepenger på, der altså.
Lena har satt standarden for nattahistorier. Nå var det fars tur til å hoppe etter Wirkola… les: Dokka... Med stikkordene ørevoks og kjærlighet på pinne…. God natt!