Dagen i dag begynte egentlig midt i natten, av en strykende følelse mot kinnet. Det var da svært så koselig med litt kjærtegn midt i svarte natta, tenkte jeg i soveørska, og snudde meg - for så å møte den bløte snuten til Herr Plong.
Lena hadde emigrert til andreetasjen, da en av guttene hadde våknet og vært tørst. Der oppe hadde hun sovnet, så nå var det Herr Plong og meg resten av natta.
Litt etter halv ni kom jentene mine ned. Da forsvant Plongen, og dagen var i gang - selv om jeg gjerne nok en gang skulle hatt noen timer til på øyet. Vel, vel - den tiden kommer vel med årene.
Guttene kom like etter, og ungene ble servert hver sin skål med frokostblanding før barne-TV tok over.
I dag hadde vi planlagt en tur til Rjukanbadet, siden det var spådd regn og gråvær hele dagen. Vi ankom badeanlegget rett etter åpningstid, men køen gikk allerede langt ut av døra.
Etter et kvarters venting var vi til slutt inne. Jentene forsvant i jentegarderoben, mens vi gutta gikk i guttegarderoben. En særdeles praktisk bonus at det nå blir atskillige enklere å forholde seg til badeaktiviteter. Som aleneforelder med barn av motsatt kjønn har det vært en vrien øvelse etter at ungene har blitt eldre. Nå kan vi bare “bytte” søskenpar.
Rjukanbadet var fullt av badeglade barn og voksne, men vi fant oss noen frisoner der vi fikk litt armrom. Med fire unger med forskjellige behov og ferdigheter i vann, så var det også veldig greit at vi fikk med et par ekstra hender fra Moskva i dag.
Ungene storkoste seg i vannet, og det ble badet både inne og ute - i regnværet. Skliene forble utestet, selv om det kriblet litt i den eldste ungen på 44. Rjukanbadet var omtrent på samme størrelse som Jorekstad innvendig, men med en hakket mer behagelig og brusende velværeavdelingen - der vannet var godt og varmt.
Etter et par timers plasking var huden fornøyd, og magene begynte å bli sultne. Lunsjen ble inntatt på Hyttebyen, med osteboller og bakt potet.
Fire mette og fornøyde kids ble stappet inn i Mondeoen for retur hjem til nr. 29 - mens a mor oftet seg, og tok beina fatt. Jeg tok meg i å savne UFen med sju seter.
Vel hjemme fortsatte den yngste trioen å leke - denne gang med den provisoriske dobbeltsovesofaen i stua som base. Plongen dristet seg ned, til 11-åringens store glede - og hun fikk snakket og klappet litt med ham, samt servert ham ei skål med favoritten; suppe!
Iris og jeg stjal oss litt alenetid, og kjørte en tur på butikk for å handle litt proviant for lørdagskvelden. Iris var veldig glad for ei pause i støyen, som blir med tre barn i alderen fire til åtte.
Da vi returnerte hjem disket jeg opp bursdagskake i anledning guttas bursdag til uka.
Evelin, Iris og jeg drar videre på road trip i morgen, og får dessverre ikke vært her på dagene dems, så dermed ble det duket til bursdagfest i dag - med pakker, kort, seigmenn og non-stop.
To fornøyde gutter fikk en bursdagssang attåt, slik at det hele ble en tilnærmet vaskekte bursdagsfeiring.
Etter bursdagsfesten, så begynte den yngste trioen å prosjektere hyttebygging i stua. Skjønt hytte og hytte. Det skulle bli større enn som så! Et hus med et romrakett-tilbygg. Lena tok jobben som koordinator, mens n' Josef overså det hele fra kontrollrommet, og holdt styr på stenger og skjøter.
Plutselig reiste romraketten seg, og de tre minste ungene tok plass en etter en. Michabba Collins (4), Buzzelin Aldrin (7) og Neilo Armstrong (snart 8) var klare for romferd!
Lørdagskveld da jeg vokste opp var synonymt med klassisk langpanne lørdagspizza, 80s style med kjøttdeigsaus, ostelokk og høy bunn med sprø kanter. Den tradiskonen har jeg tatt med inn i den moderne tid, og dermed ble det så klart det på menyen til kveldskosen - med et kvart kjøttfritt hjørne for å please alle barna.
En lørdagskveld uten godteri kom visst heller ikke på tale, så heldigvis hadde Iris og jeg gjort vårt forarbeid med en tur innom smågodtavdelingen på Europris tidligere i dag.
Fire plastikk-krus med likt antall og like biter smågodt stod klart etter pizzaen, men da fruen så de oppstilte krusen ble hun dypt sjokkert og fornærmet. Hårene stod opp fra armene hennes mens hun utbrøt; Bare fire? Alvorlig talt, er det kun godteri til barna? Far hadde så klart ekstra snop til frua i ermet, og da godtekoppene kom på bordet, så vanket det en egen kopp til Fru D - med favoritter som gule bananer og festkaramell.
Kvelden ble avsluttet med gjemsel innendørs, før hele ungeflokken brente siste kruttet ute før nattastellet. Miro og Evelin har på kort tid blitt veldig gode venner, så det blir nok litt kjedelig for alle å skille vei i morgen. Vi satser imidlertid på at det ikke går så lenge før neste gang også ungene kan møtes - og en vakker dag…
Iris på sin side fikk i kveld lov til å være litt lenger oppe enn den yngste trioen. Veldig stas å få litt alenetid med Lena nede, og jammen kom ikke Plongen en tur ned for å kose litt mer med Iris også, etter at støynivået i huset senket seg med at de tre yngste falt i søvn - til en spontan historie om en fluffy kanin med sans for interiør og personlig hygiene; men i beita for en dobørste (!).
Iris og Lena er begge Steinbukker, født med fem dagers mellomrom (ja, og 32 år da) - og de var begge like fornøyd med å ha fått en ny god venn for livet.
Da resten av huset ble stilt, og lysene slukket, så var det med en bittersøt følelse. Ett første møte langt over forventningene for alle som møttes for første gang, og da også en tristesse over at vi gikk inn i siste natten med samlet flokk for denne gang. Men heldigvis kommer det alltids plutselig en ferie igjen!