Det første kjente olabil-løpet i Norge ble arrangert i 1953, tjue år etter amerikanernes første «soapbox races». Tyskerne var i følge kilder på nett først ute, og de første «olabilene» derfra kan spores tilbake til 1903.

Ikke hvem son helst kunne (forsøke å) underholde folk på gata for 100 år siden. Spesielt hvis man var skomakersvenn med «et noget aparte utseende»

For 100 år siden var det i disse dager et voldsomt uvær over store deler av landet. Ved kysten var det full storm, på Vestlandet glatt som bare det - og på Østlandet et massivt snøvær.

Skøytesportens store stjerne på slutten av første verdenskrig var amerikaneren Bobby McLean. Han vant det som var av skøyteløp, og selv ikke Norges beste på den tiden, Oscar Mathisen, hadde klart å slå ham.

Jakten på det perfekte utseende har ført til mange forferdelige resultater, og kjenner vel alle noen som kjenner noen som har kjørt inn botox både her og der, og duck face har blitt et fenomen på sosiale medier.

Kjapp var et idrettslag fra Rjukan. Ikke stedet man umiddelbart forbinder med hverken bandy eller andre lagidretter. Idrettslaget ble stiftet i 1917 og lagt ned kun 8 år senere - i 1925. 

Det er ikke bare bare å skulle lage avis, hverken i dag eller for 100 år siden. Var det ikke maskinstans, skrivesperre eller manglende nyhetssaker som knakk motivasjonen til selv den mest entusiastiske redaktør, så kunne det saktens bare være godt med «en pust i bakken», slik lokalavisa i Vadsø tok noen dager i januar 1920.

Å bosette seg på Lillehammer uten å være ihuga bortoverski-entusiast virker kanskje som galskap, men sånn ble det altså for denne totningen - som til alt overmål også foretrekker fotball over ishockey, og road trips over sykling.

Se ikke på sola, sa dem - og vi så opp på den. Samme greia var det om vinteren, da det ble formanet om at vi ikke skulle sette tunga på dørklinka. Trangen til å gjøre ting som man jo vet man ikke skal gjøre virker som en sterk impuls i oss mennesker, og det gjaldt også i 1920.

Torsdag 22. januar 1920 var det duket for hestemarked på Lillehammer, og folk strømmet til fra Romsdal i nordvest og Sverige i høst for å selge og kjøpe arbeidshester, fjordinger og dølahester. I tillegg var det mange salgsboder med alt fra munngodt til seletøy.

I dag skal vi sydover til Risør, og til den gamle avisa Nedenæs Amtstidende (1867-1924). Der rykket Ingolf A. Eriksen inn følgende to annonser onsdag 21. januar 1920.

Jula varer helt til påske, sies det. Den 20. januar 1920 stod denne invitasjonen på trykk i avisa Vestfinmarken (forløperen til Finnmarksposten). Honningsvåg losse- og lasteforening inviterte til «pakkefest med svingom», og damer med pakker ble lokket med fri entré.

Å drive avis er ingen spøk. Det fikk jeg selv erfare da jeg som 15-åring startet supporterklubb for Swindon i Norge, og vi begynte å skrive nyhetssaker på både skrivemaskin og gamle 486-maskiner.

På det gamle forsamlingslokalet Heimtun på Vingnes, som nå har stått tomt og forfalt i flere år, var det for 100 år siden helt andre tilstander!

Natt til 17. januar var det travelt og trangt om plassen på Grønland politistasjon. Selv om det tre år tidligere var satt opp 12 barakk-rekker i området rundt dagens Valhall i Oslo, med til sammen 70 leiligheter for folk som ikke hadde egne boliger, så var det tydelig ikke nok til å ta av for behovet.

Lørdagens bidrag fra arkivet var en annonse som fristen med jernmannen Sander fra Amerika, som skulle vise seg frem og underholde folk på kommunelokalet i Våler.

Vi fortsetter med kontaktannonser. Her er det to menn i 40-årene (eller er det samme fyr som har rykket inn begge) som sikkert egentlig ville levd i dag, så de kunne meldt seg på «Jakten på kjærligheten».

Kontaktannonser har figurert i dagsavisene i alle år, og stadig vekk dukker det fra tid til annen opp noen fra den eldre garde, som ikke har befattet seg med mer moderne og digitale sjekkearenaer.

I dag handler nok en gang utklippet om brennevinsforbudet. I riktig gamle dager ble det varslet ufred ved hjelp av brennende varder, mens det i dag advares om politikontroller i lukkede Facebook-grupper.

I dag fyller min eldste datter Iris 10 år, og dagen her går med til stort kalas for hennes første «runde tall». Hun går på Steinerskolen her på Lillehammer, og både 4. klassingen og foreldrene er veldig fornøyd med det valget.