(12/365)
I dag fyller min eldste datter Iris 10 år, og dagen her går med til stort kalas for hennes første «runde tall».
Hun går på Steinerskolen her på Lillehammer, og både 4. klassingen og foreldrene er veldig fornøyd med det valget.
Lillesøster skal også starte der til høsten, og det er en god følelse å sende ungene til en skole som verdsetter lek og kreativ utfoldelse.
Hva politikere tenkte på da de implementerte 6-års reformen i 1997 er ikke godt å si, men det er for meg galskap å sette en 6-åring ned på en pinnestol, og tenke at der skal dem sitte i ro og lære. Læring er mer en pasifisering og informasjon. Læring bør være lek. Lek er læring.
Mange offentlige skoler har vridd seg mot private skoler som Steinerskolen og Montesorri de siste årene. Heldigvis. Ungene lærer til slutt det de skal allikevel - i forskjellige rekkefølger, og med forskjellige metoder.
Evelin kommer til å leke seg gjennom førsteklasse neste år, og det ville nok ha gledet han som skrev leserinnlegget over i avisa Firda, den 12. januar 1920.
Det var altså våkne mennesker også for 100 år siden, og jeg håper virkelig at mange leste dette innlegget på en tid da skoledisiplin var noe helt annet enn i dag.
Barna er fremtiden. Ta vare på dem, gi dem tid og rom. La dem leke. Kanskje de med tiden kan gjøre et opprør mot dagens skakkjørte markedsøkonomiske styrte samfunn også. Vi trenger at de tidlig kan stille spørsmål som denne kloke jenta, som ble delt hyppig på sosiale medier for noen år siden: