7. januar 1920 - 2020 (7/365)
Avisene den første uka i 1920 var preget av mange store og alvorlige hendelser, som blant annet gruveulykke på Spitsbergen, som tok livet av 26 mennesker, Bolsjevikernes fremmarsj i Sovjet, jordskjelvet i Mexico og hungersnøden i Wien.
Det er dog de litt mindre sakene som jeg vil fokusere på i denne «i avisen for 100 år siden»-serien.
Brennevinsforbudet i Norge ble først innført ved starten av første verdenskrig i 1914, og gjort endelig etter et stortingsvedtak i 1916.
I 1919 ble det avholdt en folkeavstemning i Norge rundt dette forbudet, hvorav 60 % av stemmene gikk i favør fortsatt forbud.
Resultatet var nok ikke helt som man ønsket, for folk drakk allikevel med begge hender rundt omkring i Norges land. Det var stort sett enten storstilt smugling, ulovlig hjemmebrenning, kosmetiske produkter eller ulike typer medisinsk sprit skrevet ut av rause leger, såkalte brennevinsdoktorer, som folk konsumerte.
Blant annet stod det å lese i en notis, i en av landets aviser, den 7. januar 1920, at to menn var innbrakt fyllearresten for å ha drukket «haarvand».
I Norges første sosialistiske avis, Arbeidet, som ble gitt ut i Bergen i perioden 1893-1949, rykker politiet inn en påminnelse den 7. januar 1920 om at folk måtte innhente løyve for å kjøpe et utvalg av andre produkter som inneholdt alkohol.
Munnskyllevannet Azal gikk klar, da dette etter sigende ikke inneholdt noen «farlige ingredienser».
Brennevinsforbudet ble opphevet i 1927, etter en ny folkeavstemning i Norge der 55 % nå stemte for opphevelse.
Vinmonopolet var da etablert i Norge (det ble etablert mitt i forbudstiden, i 1922), og salget av brennevin ble regulert gjennom dem, slik det også er i dag.