I dag ble vi vekket av ungene litt etter klokka åtte, til tross for en alt for sen kveld i går. Det å sove lenge om morgenen har aldri vært særlig forlokkende for døtrene, så det var to trøtte voksne som fikk besøk på soverommet i dag tidlig.
Kaffe gjør imidlertid underverker, så etter hvert kom også vi oss ut av koma, og kunne ta fatt på dagen. I rolig tempo.
Frokostblanding og litt mer kaffe ble inntatt, og værmeldinga ble studert. I dag var planen litt væravhengig - enten Rjukanbadet (hvis dårlig vær) eller Sandviken camping (hvis litt bedre vær). Guttene ble levert på døra litt før elleve, og etter litt tidlig lunsj med fruktsalat med vaniljekesam var vi straks klare for nye eventyr.
Været så ut til å lette marginalt, og det var relativt god temperatur og ikke regn - så vi tok sjansen på en tur til Sandviken Camping i Austbygde; på bygda langs Tinnsjøen.
Vi var de første og trolig mest modige av alle på den fine badestranda, og ikke før vi hadde funnet oss en base, så var de to badenymfene fra Lillehammer klare i badedrakter. Uten å nøle, så forsvant de ut i det relativt kalde vannet. Ikke en grad over 17.
Far kunne jo ikke være stort dårligere, og mens resten av gjengen var opptatt nede ved strandkanten, så kom fattern seg inn i ei badebukse, og ut av skjorta og brillene.
Overraskelsen var stor da han plutselig kom løpende, og forsvant rett ut i den småkalde Tinnsjøen. Rude Awaking!
Etter å ha hælet seg litt med et par svømmetak på grunna, så la han på svøm ut til ei stupebrygge litt utenfor land - og fikk demonstrert et par kråkestup og ei tur på sklia. Man er åpenbart ikke eldre enn man føler seg.
Etter badinga ble det noen medbrakte brødskiver på en strandmadrass, før turen gikk videre inn på campingplassen, der en lekeplass fristet ungene.
Sandviken Camping var en flott camping, som også fristet med ei fin badstu og ikke minst glamping. Noen telt innredet permanent med dobbeltseng. Det spørs om ikke det burde bli en voksenferie dit en uvanlig vanlig dag. Noe for bryllupsreisa?
Etter å ha brent litt energi på en hoppekule, ei huske og ei nedfelt trampoline, så forflyttet vi oss videre mot minigolf-banen. Seks baller og seks køller ble hentet ut fra resepsjonen for i overkant av to hundrelapper - og vi fikk med oss scoreboard og penn for å holde styr på resultatene. Med fire barn i løype skar poengtellingen seg allerede på hull 1, så vi endte bare opp med frispilling. Noen gikk litt lei i løpet av 9-hullsbanen, og trakk seg vekk til huskestativet rett bakenfor.
Til slutt kom alle de spillende deltakerne i mål, og fikk slått ned hver sin golfball i det siste, og ballsvelgende, hullet.
Premie til alle var utlovet. Bestemor Liv hadde sendt med litt feriepenger som hele gjengen kunne kose seg med, og noen av dem ble brukt på italiensk is med strø innendørs.
Da isen var fortært, kun avbrutt av et par ender som stjal ungenes oppmerksomhet utenfor vinduet, var vi klare for å forlate dagens lekeplass. Noen av ungene fikk øye på såpebobler inne i resepsjonen, og Lena, som selv har en historie som ivrig såpebobleblåser, spanderte villig i vei.
Sola var nå kommet frem bak skyene, og i ettermiddagsvarmen tømte ungene fire sylindre med såpevann, som forvandlet seg til magiske, fine såpebobler i møte med luft fra små barnelunger, og forsvant med den svale sommerbrisen ut over idylliske Tinnsjøen.
På vei hjem hadde Lena avtalt audiens hos sin søster May-Lizz, og vi tok turen oppom det sjelfulle, vakre huset hennes rett bak toglinja, og vis-a-vis campingen, på Mæl.
Der fikk vi en omvisning både ute og inne. For å komme inn i huset, så måtte vi spise hver vår friske jordbær fra egen avling på utsiden. Inne i gamlestua fikk vi en interessant historie om husets historie, formidlet med historisk glød og entusiasme av min herlige svigerinne.
For å komme oss videre opp til andreetasjen, så måtte vi løse billett i form av å spise hver vår miniatyr kroneis.
Oppe i andre etasjen forelsket ungene seg i den innbygde bamseboden, med egen sitteplass og et knippe tegneserier.
Klokka nærmet seg halv fem, og sulten begynte å melde seg - så vi tok farvel, og dro hjemover til Tinngata.
Vel hjemme i nr 29 måtte vi ha noe rask og lettvin mat, så dagens middag ble pølser i brød og lompe, med potetmos ved siden av. Utfordringen for kokken er nå å time i forhold til riktig mengde, med seks stykker i flokken - men vi greide oss med et nødskrik, med litt potetmos og ei halv pølse igjen!
Etter middag dro Lena frem et smykkeskrin med edelsteiner og diverse smykker hun ikke lenger hadde tenkt å ha. Spesielt jentene fulgte ivrig med, og prøvde velvillig på seg forskjellige smykker - men fire-åringen syntes det også var stas, og hadde ved et øyeblikk alle fingrene kledd med ringer.
Ungene fikk alle velge seg en stein eller et smykke som de kunne få - eller lettere sagt kjøpe i pop-up butikken som ble satt opp i stua for anledningen.
Etter smykkeshopping ble det kveldsmat med brødskiver, og deretter en runde i kveldssola, som hadde tittet frem, i bakhagen.
Etter noen sene kvelder så var hele gjengen i seng til før ni. Ekstra spennende i natt, siden alle fire for første gang skulle sove over her sammen. Hele flokken ble samlet i senga for nok en nattahistorie basert på løse stikkord fra panelet: og med pølse, pølsebrød, vannmelon og tapet (!) ble det en interessant historie om en ensom pølses søken etter det perfekte pølsebrødet, så han slapp å sove alene i det store huset sitt; på soverommet med vannmelon-tapet.
Herr Plong var også modig nok og besøkte senga, så Iris fikk endelig klappet ham litt. Det var veldig stas, og jentene gleder seg nok til å bli mer kjent med ham også så snart han venner seg litt mer til dem.
Nok en dag var endt. Fire veldig fornøyde barn, som har lekt som de har kjent hverandre mye lenger enn en knapp - og ikke minst to fornøyde voksne, som kunne trekke seg tilbake til stuen i visshet om at i andre etasjen sov fire barn med nye, gode sommerminner.
På kjøkkenet står ei sjokoladekake klar til i morgen, da vi tenkte å feire guttas bursdag litt på forskudd, siden vi tre fra Lillehammer reiser videre på sommerferie road trip allerede på søndag.
Neste gang blir hele flokken med videre på tur - far må bare få kjøpt seg en større bil først!