Dagen i dag startet på rom 29 litt før klokka halv ni til et overraskende fint vær som gløttet inn bak gardinene. Etter en rask dusj ganger tre, så var vi på vei ned for å innta frokost.
Spisesalen var romslig, og siden de fleste som bodde på vandrehjemmet så ut til å være arbeidende håndverkere, så ble det heldigvis ikke trangt om plassen nå i disse Koronatider heller. Egg og bacon fristet alle tre, og til dessert (!) gledet vi oss til nystekte vafler. En tre-generasjons storfamilie hadde imidlertid lagt beslag på vaffelpressa, og selv ikke da far litt høyere enn vanlig påpekte overfor ungene at vi trolig måtte droppe vafler fordi det ikke ble ledig, så slapp de til andre mellom platene som avløste hverandre. Trøsten var at buffeen også bød på Brownies, så plutselig var ikke sorgen over manglende vafler særlig tung.
Etter å ha pakket sammen, og forlatt rommet, så satte vi oss i Mondeoen med retning Notodden. Der skulle vi møte min kjære, og plukke henne opp på vei hjem til Rjukan. Det var to spente unger som satt i baksetet foran det første fysiske møtet med pappas kjæreste.
Etter en halvtime på veien akkompagnert av Forsetet mot baksetet, så svingte vi inn mot Pusetorvet i Notodden, og parkerte. Fra bilen kunne vi se Lena sitte ved et utebord på Cafe Felicia, og vi tok et bilde av utsikten vår og sendte henne. Nå var vi her! Endelig!
Ungene syntes det var stas fra første øyeblikk, og gleden var også tydelig gjensidig. Jeg tok med småjentene inn på den trivelige cafeen, og bestilte to smaksrike Smoothies og en Chai Latte til far. Lena hadde allerede ordnet seg med en te.
Vi skravlet og koste oss over det første møtet, og selv om ungene har snakket en del med Lena på videochat, så var det nok ekstra spennende og stas og møtes i levende live.
Etter en stund ruslet vi videre innom to trivelige butikker. Ungene hadde mye å fortelle, og syntes det var stas å vise frem alt de så i butikkene - ikke til far primært. Se på denne, Lena. Se her, Lena.
Så utrolig godt å føle at det også var et gjensidig instant match dem i mellom også. Etter litt snusing i de lokale butikkene, så satte vi oss i Mondeoen i retning byens kjøpesenter - Tuven.
Kjøpesentre ser omtrent like ut på Notodden som i alle andre byer, så det ble kjente butikker som Cubus, Intersport og Ringo på oss, før vi bestemte oss for å gjøre retrett, og gå for lunsj i stedet. Burger King lå rett borti gata, og alle var sugne på en quick fix før vi la fatt på den snaut times lange turen innover mot porten til Hardangervidda.
Far trakterte trykkeskjermen, men glemte helt seg selv - så da maten kom på bordet, så var det uten at han selv hadde tenkt på å bestille noe. Heldigvis for hans del, så var det damer hvis øyne var litt mer sultne enn magen, som satt til bords - så det ble både litt pommes frites, noen løkringer og en liten cheeseburger på far også!
Mette og fornøyde satte vi oss inn igjen i Mondeoen, denne gang med neste stopp Rjukan. Trodde vi! Ikke langt fra Notodden oppdaget far et skilt utenfor en Circle K som henviste brukt og antikk. Kunne det værr noe spennende? Kona - ja, okei, så har vi gifta oss uten papirer involvert, i kirkesvingen på veg hjem fra søppeltomta, en helt uvanlig vanlig junidag - er jo tidligere Retrobutikkinnehaver og langt over snittet interessert i design, gamle skatter og loppemarkeder, så ja - her måtte vi jo bare innom!
Stedet hadde åpnet først sist helg, og her var det spennende skatter å finne både i reoler og i pappesker. Et flott gammelt skap, en slags krysning mellom et arkivskap i åpen løsning og ei gedigen settekasse, dro til seg begges oppmerksomhet - men Mondeoen var full; pakket for ferie.
Det var Tandberg Sølvsuper, 8-tracks kassetter, gamle fotoapparater og en herlig sveivegrammofon - blandt mye. Alt i kategorien “har lyst på, men hverken trenger eller har plass til”.
Vi klarte utrolig nok mesterstykket å bare se, men ikke kjøpe - og etter en raus halvtime var vi atter en gang på veien. Denne gang med neste stopp Rjukan, og Tinngata 29. Fra rom 29 i Kongsberg til gate 29 i Rjukan. Alle disse symbolske tilfeldighetene!
Men vent! Far har jo fått som tradisjon å stoppe på en rasteplass langs Tinnsjøveien (blogging midlertidig pauset på grunn av en kort reprimande om viktigheten av å A) lukke vinduet på do etter meg, eller B) hvis jeg absolutt på lufte ut, slå for all del av lyset så ikke badet blir invadert av nysgjerrige insekter).
(pause ferdig) Fra rasteplassen roper jeg ut til min hjertens kjær til Tinnsjøen. Pappa, da! kom det fra baksetet. I det lungene tømte seg, så gjemte 11-åringen seg godt inni ei pute i baksetet, mens Evelin løp fnisende inn igjen i bilen mens kjærlighetserklæringene runget ut over Tinn.
Sånn. Da var det gjort. Tradisjon tro.
De siste tjue minuttene gikk med på høytlesning fra baksetet om fisker og steinbukker - og plutselig rullet vi inn i Rjukan. Endelig! Ungene var veldig spent på å se huset, og var ikke spesielt happy for at vi i tillegg la inn et stopp på Rema 1000 - men vi kom unna med det, siden de var blitt lovet både kinokveld, popcorn og sofakos.
Etter litt proviantering, så kunne endelig jentene spasere inn i nr. 29, og få en omvisning i Hus Kos, formerly known as Hus K@os.
Huskosbamsen ønsket jentene hjertelig velkommen, og ble umiddelbart introdusert for både Giraffen og Brillebjørn, som så klart var med på turen.
Vi fikk også en liten stund i bakhagen før regnet meldte sin ankomst, der det ble en oppvisning i sjonglering Vingnes-style.
Etter en lang dag for både liten og stor, så var det deilig å bare synke ned i sofaen og planlegge kveldens kinovisning. Tre alternativer ble funnet frem, og Lena lagde sammen med ungene et stemmeskjema for å finne ut av hva som ble kveldens film.
Kveldens vinner ble Coco, med fire stemmer av fire mulige. Snakk om samkjørt gjeng!
Far disket opp med snitter 80s style, før det kom både popcorn og Fox på bordet - og samtlige i kinosalen var veldig fornøyd med filmvalget. Har du ikke sett filmen, se den! En av de absolutt beste animasjonsfilmene jeg har sett!
Etter å ha summet oss litt etter filmopplevelsen, så var det straks klart for å installere jentene på rommet til gutta i andreetasjen, men ikke før de tre jentene hadde fått seg litt jentetid og privatliv med sminke- og jenteprat på badet i andre.
Far skjønte fort at dette ikke var stedet å være, og trakk ned igjen til førsteetasjen. Der ble det herresalong sammen med Herr Plong og første omgang av Italia - Spania. Til å leve med, og vel så det, for alle parter altså
Tiden går i godt selskap, og i kveld var intet unntak. Da klokka nærmet seg halv elleve, så var de to minste jentene klare for senga - ferdig vasket og pusset. Far stakk en tur opp igjen for å si god natt, og for å bli med på det spontane nattaeventyret som kona konstruerte ut i fra stikkord fra to fornøyde jenter. Frosk, pappa og regnjakke ble til en fabel om en vaskekte frosk som endte med stjerner i øya, etter å ha blitt funnet i ei postkasse, og kysset med et tjukt lag av leppomade av selveste yours truly.
Da døra ble lukket til soverommet var jentene allerede halvt i drømmeland, og en straffekonk og litt sofakos, blogging og skravling, senere - sank roen seg også over resten av huset, kun avbrutt av en og annen tordenskrell og lyden av plaskende sommerregn.
I morgen venter nok en dag - denne gang uten noen andre planer enn å bare kose oss sammen her i fine Rjukan.