Til tross for en litt bustete start på natta med lettere insektsnoia i teltet, så sov alle tilsynelatende tungt igjennom. Gårsdagens utyske som brummet rundt hodene våre ute har nå også forøvrig blitt identifisert som Sankthansoldenborre. Ikke rart den var spesielt interessert i Hans…
“De kan sverme, sent på kvelden, i stort antall med brummende lyd (…) Det foreligger en rekke klager fra folk som har blitt plaget av disse billene på verandaene sine hvor billene flyr nær hodene på folk slik at «det har vært umulig å oppholde seg ute».
Jeg snek meg ut av teltet litt etter åtte, og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått servert nytraktet kaffe i en termokopp jeg kunne få til odel og eie av beste campingnabo Leif.
Evelin var like i hælene da hun hørte skravling utafor teltet, og vi fikk sagt god tur videre og tatt et bilde, før de fartet videre i retning Stockholm.
Evelin og jeg nøt en bedre frokost ute, mens storesøster fikk litt sårt tiltrengt egentid i teltet, før hun etterhvert også kom etter ut.
Dagens plan var å kjøre oppover Öland, der vi hadde hørt rykter om en kamelranch - og er ikke det en eksotisk opplevelse når man førstest er på ei øy i Syd-Sverige, så vet ikke jeg.
Iris lå litt etter oss på skjema. Helt greit det, vi trengte ikke stresse. Ventetiden slo Evelin ihjel med en økt på hoppeslottet rett bortafor teltet.
Da vi endelig kom oss av gårde fikk vi beviset på at Öland er et særdeles populært ferieområde. Det var tjukt med biler i begge retninger nordover mot Borgholm, men det gikk helt greit å ligge i kø - for det var mye spennende å se på langs veien: primært steiner, i mange litt sånn semi-Stonehenge formasjoner, og ikke minst stilige, gamle møller. Tidvis føltes det litt som at vi var i Danmark.
Kamelranchen skulle ligge et sted etter Borgholm, men vi kjørte - og kjørte - uten å se et eneste skilt eller en eneste kamel. Det er lenge siden jeg leste om den plassen, så kanskje den rett og slett var nedlagt? Da Iris fant ut at hun skulle sjekke på kartet, så viste det seg at vi hadde kjørt forbi avkjøringa dit for lenge siden.
Dermed fant vi første og beste snuplass. Som tur var for oss, så lå det også en trivelig kafé der - så vi stoppet opp for litt kake, is - og kaffe på far - i sola.
Jeg sjekket for moroskyld Geocache-appen, og jammen viste det seg ikke at det lå en geocache gjemt kun få meter fra der vi satt. Vi fant den, og logget den, på vei tilbake til bilen. Dermed kunne vi også feire vårt 200. funn langt der oppe på Öland. Hell i uhell at kjørte for langt, altså.
Vi farter nedover igjen i retning Borgholm, men rett før avkjøringen hadde Iris sjekket telwfonen litt nøyere. Stengt stod det. Det viste seg at mandag var hviledag for kameler, så ranchen åpnet visst ikke for uka før klokka 12 i morgen tirsdag. Da så. Vi tok det med godt humør alle tre, og humret litt over dårlig research. Over til plan B.
Vi plottet istedet inn Kalmar slott på GPS’n, og kjørte den snaue timen det tok tilbake til fastlandet, og løste billett til Sverige best bevarte renessanse-slott. Litt stiv pris til tross; dette måtte vi jo få med oss.
Slottet så spektakulært og majestetisk ut fra utsiden, så det ble spennende å ta en titt også på innsiden. Jenta i billettkiosken kunne melde om at inngangsbilletten også inkluderte alle omvisninger og diverse opplegg for barna, og til tross for at klokka hadde bikket halv tre da vi gikk inn, så var det fortsatt mye moro igjen.
En rekke ungdommer var i sving som sommerarbeidere i ulike roller og karakterer, og vi møtte både gamle prinsesser, prinser, gjøglere og riddere på vår ferd mot slottets indre.
Klokka 15 var det guidet prinsesseomvisning for barn, så det passet bra. Ei engasjert jente i Katarina Wasa sin skikkelse ledet oss rundt på slottet, og viste frem hvordan de royale levde her på 1500-tallet. Vi fikk høre hemmeligheter om hennes bror, den kommende kong Erik, og fikk lære litt om skikk og bruk, og hva de spiste.
Jeg vet ikke helt hvor interessant 13-åringen syntes det var, men den eldste og den yngste var i alle fall ganske engasjert.
Etter omvisningen ble det tid til å gjøre litt kreativt i et av rommene på slottet, der alle som ville kunne male eller tegne gratis.
Etter å ha surra rundt på slottet en god stund, så fartet vi ut igjen og i retning kjøpesentrene vi hadde observet ved Kalmar sin hjemmebane, rett nord for sentrum på vestsiden av 22an.
Der ble det middag på Jureskogs. Den bærekraftige og gode, svenske fast food konkurrenten til både Kongen og Donald, og som vi hadde hatt en god opplevelse med i Göteborg tidligere i år. Nok en gang leverte denne kjeden billig og enkel mat i en helt annen liga enn de amerikanske kjedene. Alt tilsynelatende laget fra bunn. 9-åringen ble litt skuffet over at hun hverken fikk ost eller sylteagurk på sin burger, men det måtte jeg ta på egen kappe, som ikke var nok våken ved bestilling.
Etter å ha spist oss mette der, så farter vi innom Hansa City, der enda flere fristelser lurte for ungene, hvis feriepenger snart er en saga blott. Vel, det er jo deres penger, og det er jo en hard øvelse å disponere disse ut over - slik det også tidvis vel er for mange voksne. Jeg tenker det er læring i det også.
Da vi vendte snuten tilbake til campingen, så var saldoen nede i 50 hos 13-åringen, men hun skulle visst gladelig avstå fra både grensehandling og ishandling frem mot lørdag.
Tilbake på campingen hadde det skyet skikkelig over, og blitt småkjølig. Vi orket ikke sitte ute lenge, og allerede ved 20-tida var tannpussen tatt og soveposen funnet. Selv med ull var det ikke fristende å være ute.
I følge værmeldingen skulle vi få regn hvert øyeblikk, og ingen av oss var spesielt gira på å bli bløte igjen. Ikke var vi spesielt gira på å være ute til Sankthansoldenborrene begynte å surre igjen heller!
Det var i grevens tid, for ikke lenge etter vi lukket teltåpningen, så slo regndråpene ned på teltduken som popping candy.
Så blir det å kose seg i teltet med telefoner frem til vi blir trøtte.
Jeg må si at Quechua-pop up teltet har levert godt i mange år, men det blir jo trangere og trangere for hvert år. Med det ustabile været vi har, så er det lett å misunne alle med digre vogner med varme fortelt - eller de som har investert i store telt. Det blir nok aldri noen vogn på meg, og campingbil ligger langt over budsjett. Jeg tror jeg vil gå for hus først.
Men et større telt, der vi kan stå oppreist, og ha et eget oppholdsrom innendørs - det hadde virkelig vært en stor forbedring - og trolig et minimum hvis jeg skal få med ungene på en slik road trip igjen.