En ny deilig dag startet allerede litt før åtte, da jeg våknet av ungene i naboteltet, som var klare for et morgenbad.
Mens ungene mine fikk dorme videre i teltet, så kastet jeg meg i bilen og kjørte til Meny for å kjøpe yoghurt og smoothie til frokost.
Dagen i dag skulle bare nytes ved Gon-stranda, så vi begynte rolig med kaffe til far og frokost til ungene. På Meny hadde jeg også fått ut ti-kroninger til dusjanlegget på canpingen. All den tid kontanter snart ikke lenger eksisterer, så er det litt rart at det fortsatt er myntinnkast på campingdusjer. Hva mer Vipps eller kortautomat? Campingen hadde jo ingen tiere å veksle ut.
Etter frokost ruslet vi ned til sandstranda, og kastet oss uti. Far fikk seg en god crawletur ut til ei brygge lenger ut, der han fikk tatt noen stup. Jeg elsker å stupe!
Ungene var rimelig klare på at dagen i dag skulle tilbringes i vannet, med far vekselsvis på piknikpleddet og i lek med ungene ute i vannet. Evelin har på få dager fått dreisen på svømmetak, og svømmer stolt noen meter mot enten storesøster eller far. Hun har til og med svømt noen meter på dypt vann, der hun ikke stod - da med far rett ved. Ingenting er som å se barna få mestringsfølelse over det de prøver på, selv om det for mine barns del ofte har tatt litt tid før de har kastet seg ut i nye utfordringer.
I følge værmeldinga skulle det være knall blå himmel og full sol i dag også, men havdisen lå som et tjukt penselstrøk over oss på formiddagen. Det var intet hinder for å bo i vannet, så ungene var ikke oppe av vannet før nærmere tolv, da vi tok en enkel lunsj ved teltet med polarbrød med løvtynn skinke.
Fattern benyttet muligheten til en tur på sanitæranlegget for å lade litt. Uten strømplass og med tomme powerbanks gir moderne, digitale utfordringer for en ferieblogger - men i utgangspunktet er det jo bare positivt å slippe forholde seg til mobilen i perioder også.
Etter en liten pause tok vi beina fatt og ruslet rundt odden syd for Gon-stranda, og over de flotte svabergene ut mot det åpne havet.
Det var akkurat slik jeg husket det fra turen hit i barndommen, og jammen ble jeg ikke påminnet at jeg faktisk hadde vært her en gang på sent 90-tallet også, sammen med tre kompiser på en av våre meningsløse nattelige roadtrips med musikk og tullprat. Da skulle vi til Nesbyen, men endte opp her utpå natta. Vi sov litt i bilen, tettet en do, og dro hjemover igjen på morgenkvisten, etter en liten tur utpå de samme svabergene.
Fattern kom over et stupebrett drøye tre meter over havoverflaten, og kunne ikke la sjansen løpe fra seg. Til Evelin sin store skrekk, så flerret jeg av meg, og gjorde meg klar. Vanndybden var 1,9 meter, så jeg fikk brått litt kalde føtter for å stupe med hodet først - selv om det nok hadde gått bra. Etter et par minutters diskusjon med meg selv, mens Iris filmet, så endte det opp med et hopp med beina først. Forfriskende og godt, med litt kiling i magen. Det er mange år siden sist jeg kastet meg ut fra en slik høyde - men moro var det fortsatt!
Evelin kom løpende for å ta meg i mot da jeg klatret opp igjen på en stige rett bortenfor. Hun var nok litt overrasket, og litt sjokkert, over fatterns eskapader - men hun ble betrygget med at n' gamlefar tross alt hadde alt under kontroll. Jeg er tross alt for gammel for å ta uvørne sjanser, men samtidig alt for ung til ikke å la meg friste av et og annet stunt.
Vi ruslet tilbake til sandstranda, der det var ungene sin tur til å igjen kaste seg uti saltvannet. Evelin dukket stolt under med hodet, med henda foran nesa og lukkede øyne. Storesøster har lært meg!
Det er stas for far å se at søstrene også kan kose seg i lag, og lære av hverandre, mellom all den klassiske småkranglingen som det naturligvis også blir.
Etter at ungene var ferdigbadet, så tok vi alle en dusj, med blankpolerte tiere i lomma, og gjorde oss klar for en liten sving bort til byen for middag.
I utgangspunktet hadde vi tenkt å gå for instant dinner med tørrvarer og varmt vann, men det fristet alle med et lite avbrekk fra den stekende sola i en bil med air condition på full spiker.
Vi hadde lenge snakket om kinamat, og i dag var dagen. Vi bruker som regel å ramle innom en slik restaurant på hver ferie - i år intet unntak.
China City i Larvik sentrum ble løsningen.
Det var godt å kunne sitte inne litt i denne nærmest kvelende varmen, men air condition anlegget var nok bedre i Mondeoen enn i restauranten. Heldigvis for Evelin hadde hun med seg sin asiatisk matchende, nye vifte.
Vi gikk igjen for to hovedretter fordelt på tre. Det bruker å bli omtrent akkurat - og gjerne blir det også igjen litt til tjenerskapet.
And med ananas (!) og innbakt svin med sur-søt saus kom på bordet, og ungene tok sats og smakte velvillig på and, begge for muligens første gang. Alt til terningkast fem.
Stapp mette vraltet vi ut av restauranten, og tok oss en spasertur rundt i byen for å få bukt på litt sur-søt saus i systemet, før vi satte oss i bilen igjen og satte kurs mot et av byens kjennemerker - Bøkeskogen.
Oppe ved Bøkeskogen fikk vi loggført sommerferiens første geocache, før vi ruslet en obligatorisk runde rundt i den vakre skogen.
Etter snart to uker på veien, så var Mondeoen blitt så møkkete, at det var lite standsmessig å kjøre rundt i det fine sommerværet, så på vei tilbake til campingen begynte fattern å speide etter en bensinstasjon.
I stedet fant han et skilt om bruktmarked, og lot ikke sjansen gå fra seg. Ungene synes også det er spennende med skattejakt, og vi havnet i hagen til et privathus tilhørende en lokal skrotnisse. Her var det mye av alt, men store deler utilgjengelig på grunn av alt for mye stæsj på et alt for lite område.
Mye lå i pappesker, som var stablet oppå hverandre - og umulig å snoke i. Noe fristende gammel moro var det, men heldigvis så var bilen allerede full. Ikke trenger jeg vel en gammel reise-TV heller.
Et telt med potensielt spennende ting var utilgjengelig på grunn av at inngangen var sperret av gamle sykler og skrot.
Etter å ha takket for titten kjørte vi videre til Shell, der vi underholdt oss selv og ikke minst Mondeoen med en poleringsvask. Ungene synes det er spennende å være med inni en bilvask, og fulgte nøye med på både dyser og vasketromler.
Med skinnende blank bil rullet vi den korte veien ned igjen til Gon camping, og ikke før vi var fremme ved teltet var ungene atter en gang i badetøy.
Fattern kunne ikke være dårligere. Vi var alle varme, så et bad nå var bare helt perfekt. Iris ville helst bo i vannet hele kvelden, men da Danskebåten tutet ute i sundet, og bølgene etter hvert skyllet inn over badestranda, så ble Evelin såpass skeptisk at hun trakk tilbake til fattern, som da hadde bredt seg ut på piknik-pleddet. Iris koste seg i bølgene, og hadde nok en gang truffet på Iren fra i går. Det viste seg at hun var lokal, og niesa til han som både drev kiosken her, og Tjølling-grillen som vi besøkte i går.
Eneste måten å få Iris ut av vannet på er som kjent kodeordet is. Dermed var det duket for dessert. Denne gang ville Evelin spandere på far. En fin gest, og ikke minst en øyeåpner i forhold til hvor mye ting koster. Vi avtalte at Evelin skulle betale for is til alle tre i dag, og Iris skulle gjøre det samme.
Det var nok en 7-åring som ble litt lang i maska da kioskmannen forlangte 99 kroner for tre is. Da hører det så klart med til historien at storesøster, mest trolig veldig bevisst, valgte seg den dyreste isen i kiosken. Evelin fikk dermed det veldig klart for seg hvilken is hun også skulle kjøpe i morgen, når Iris skal spandere.
Ungene ville som far nyte litt sol i campingstolene sine utenfor teltet. Noe trangere enn da vi dro inn til byen tidligere, siden det hadde sprengt seg inn et gigantisk Coleman-familietelt innenfor 2-meters regelen. Jaja. Heldigvis var det teltet så stort at inngangen var langt bortenfor vår base, så vi er vel Korona-safe tross alt.
Etter litt tegning, skravling og avslapning kom badelysten nok en gang snolende, og dermed bar det ut igjen i det deilige havet like før klokka halv åtte.
En time senere var vi alle godt fornøyd for kvelden, og etter litt kos utafor teltet i takt med solnedgangen, så ebbet etterhvert den siste kvelden ved kysten ut.