Til tross for mye leven, så sovna alle tre til slutt godt i teltet. Da jeg gløttet på øya utpå morgensiden, så var det knyst tyst på plassen.
Jeg listet meg ut i ni-tida, og fikk noen minutter for meg selv, før ungene gløttet på øynene en god halvtime senere.
I følge Yr er det nå spådd oppholdsvær i området ut neste uke, så det var en optimistisk far trakk på seg shortsen. Den ble rask erstattet med ei bukse, for i det øyeblikket sola gikk bak ei sky, så var det en sur og kald vind.
Ungene var også litt kalde, og gikk for bukser som i går. Fattern var hypp på en dusj, og tok seg opp til sanitæranlegget med skift og håndkle. Ungene ville vente til etter frokost med å dusj. Fair enough.
Dagens første prosjekt var å komme seg på butikken, en liten spasertur i fra campingplassen, for å handle frokost. Turen gikk beint over en fotballbane, forbi et utebasseng, og over parkeringsplassen der gårsdagens store raggar-fest ble holdt. Vi var heldigvis godt skodd, og manøvrerte oss trygt forbi glasskår og snusklyser.
Ungene gjorde store øyne da de oppdaget en gammel Volvo herregårdsvogn, med bakluka oppe, og to yngre karer sovende i bagasjerommet. En døvin, trekvart tom colaflaske stod på taket, og ventet på at de skulle våkne. Har du noen gang sovet i bilen, pappa, lurte Evelin. Ja, jeg har nok det - men det var ikke så behagelig.
Inne på Willys var det mange fristelser, men fattern skrudde igjen litt på pengekrana, så vi nøyde oss med grove baguetter, ost, skinke og tomat. Til drikke gikk vi for smoothie. Svenskene akker seg for stor prisoppgang, godt og vel åtte prosent på kort tid, men fortsatt kom vi heldigere ut av det enn i Norge. Det til tross for at osten var langt dyrere her enn hjemme.
Vi nøt frokosten utenfor teltet, mens folkene rundt oss var i ferd med å pakke og dra. Da vi var ferdig, så var plassen, som i går var fylt til randen, omtrent tom for telt. Kun et par pop-up telt, og et større telt med noen nederlandske amcar-entusiaster stod igjen.
Det blir spennende å se hvilke nye naboer vi får i dag? hvisket fattern. Ungene var ikke spesielt interesserte, men akket seg heller over at de måtte bryte opp, og komme seg i dusjen.
Å feriere i Norden betyr litt for lange pakkelister. Det er greit å være forberedt, men vi har hvert år med oss alt for mye klær. Meg selv inkludert. Vi vasker jo klær på tur også, så halvparten hadde dugd i massevis. Aberet med for mye klær, er at det blir mer å holde orden på. Fattern messer mye om å holde ting systematisk og ryddig, for da blir det så mye enklere å finne igjen ting. Han av alle burde vel gå litt i seg selv også, all den tid han febrilsk plutselig tømte bilen, og endevendte alle sekker og bager på jakt etter et brunt skinnbelte, som var sporløst borte. Det var den muligheten til å i jeansshorts!
Unger, vi går bort til byen etterpå. Pappa må kjøpe seg nytt belte!
Fattern ble med opp til sanitæranlegget da kidsa skulle dusje, slik at han kunne passe på å lade telefonene mens unga gjorde seg rene. Halvveis opp innså jeg at shampo og såpe lå igjen. Dere må nesten prøve å huske litt selv også, messet fattern. Ok, så har jeg et ansvar - men jeg prøver hver dag gjøre ungene sitt eget ansvar bevisst til å få med seg det de trenger til en hver ting. Det handler om læring. Det handler om å ta eierskap til eget liv. Det er fullt mulig å ha ansvar for å pakke både gymbag og tursekk i en alder av 12. Det skal også være mulig i en alder av 8, selv om jeg nok passer litt mer på der.
Er det noe som er glemt, vel så får man bare ta lærdom av det til neste gang. Jeg har opp gjennom årene sett nok av myndige som fortsatt får alt ordnet og tilrettelagt av de foresatte. I min verden blir det dessverre feil. Og jeg tror ungene vil takke meg når de blir voksne, selv om det fra tid til annen murres litt nå over alt de må gjøre, og alt de må tenke på - og huske.
Etter å ha både ladet og dusjet, så var det dags for å utforske Lidköping til fots. Vi ruslet over fotballbanen, rett utenfor teltområdet, og skar over Folkparken, og labbet i vei etter fars indre navigasjon mot sentrum.
Turen gikk gjennom ærverdige, fine villastrøk, og forbi Rörstrand porslinsfabrikk og -museum.
Målet for turen var Nya stadens torg, som fattern hadde sett seg ut på kartet. Sola hadde kommet frem igjen bak de spredte skyene, så ungene var både varme og tørste. Fattern tenkte vi kunne sjekke ut noen butikker rundt sentrum, men stusset på at det meste virket stengt - og det på en mandag. Iris så rart på far sin; men det er jo søndag! Jeg valgte å se det som et aldri så lite sunnhetstegn; å glemme tid og sted på tampen av den første ferieuka.
Kinoen med det Montemartre-inspirerte navnet Røda Kvarn var heller ikke åpen enda, men fristet med den nye Minions-filmen klokka 16.30. Heldigvis ville ungene helst se den på norsk, så da slapp vi vente i timesvis på den. Fattern på sin side var mest fjetret av det nydelige, gamle neonskiltet over bioen. Jeg elsker slike gamle neonskilt. Bare så synd de sjeldent lyser.
Etter en svarv over en av de finene bruene over elva Lidan, så falt øynene på Rådhuskafeen, som lå i det stilige, røde rådhusbygget (?) på torget.
Her var det hjemmebakte godsaker så langt øye kunne se.
Ungene var mest opptatt av å slukke tørsten, og ville helst ha en läsk og en is; men fristelsen av fersk bakst ble for stor da far bestemte seg for å kjøpe seg kake til kaffen. Iris gikk for luksus kanelbolle, og far en slags jordbærterte med vaniljekrem. Evelin lot seg friste av et solid stykke kremkake med grønn marsipan.
Et alle tiders konditori, med helt nydelige kaker. Da fikk det bare stå til at gildet kostet omtrent like mye som en svensk lunsj - dog ikke like dyrt som på Munch-kafeen i Åsgårdstrand. 240 kroner for dette gildet var i lys av sistnevntes priser (ref dagens VG) et varp!
Evelin møtte overmakten i møte med kaka si, men fikk hjelp av far, som også ville smake på kremen.
Etter å ha spist oss stapp mette på kake, i beste Marie Antoinette-stil, så tok vi fatt på vegen tilbake mot campingen. Vi logget et par geocacher på veien, handlet med litt frokost til i morgen, og drikke til etterpå, før vi til slutt stoppet utenfor Väneren-museet, et lite steinkast unna teltplassen vår.
Det var en halvtime igjen til stengetid, men 70 kroner for voksen og gratis for barn gjorde at vi grep sjansen allikevel. Museumsbesøk er tross alt obligatorisk når man er på ferietur, i følge fattern.
Ungene var mest entusiastiske over å se abbor, mort og ørret i det lille akvariet, og ikke minst over å se et vaskekte, gammelt menneskeskjelett - av ei jente i 25-års alderen datert tilbake til ca. år 1000.
Foruten det rakk Evelin å styre Nelson I gjennom stormen, mens 12-åringen prøvde å rømme lokalet gjennom et hull i veggen.
Fattern på sin side var mest fascinert over gamlr historier fra Lidköping, og utstillinger med gamle, lokale helter og industrihistorie. Den gamle automaten fra Strömbergs Frukt måtte være veldig forut for sin tid, og jeg skulle gitt mye for og hatt en slik med meg hjem.
Klokka 16 stengte museet, og vi var de siste ut; med en ny kjøleskapsmagnet til samlinga.
Tilbake på campingplassen tok vi oss en runde rundt for å inspisere den store plassen. Det var mye vi ikke hadde rukket å utforske enda, og i dag var det roligere forhold til en campingplassekspedisjon. Vi fant glassbaren, der de også hadde barneklubb, spillehall og eventyrgolf.
Ungene var nok en gang fristet til å kjøre klype, men gikk i stedet for et klassisk slå froskene-spill.
Vi kjøpte oss en runde på Kronocampings fantastiske Äventyrgolf, og med videokamera og telefoner i hendene skred vi entusiastiske til verks. Da kom det jammen meg ei uanmeldt regnskur. Typisk vår flaks!
Heldigvis ble det med ei lita skur, før sola igjen stakk frem og varmet oss gjennom 12 hull på den artigste “minigolf”-banen vi hadde vært borti. Dette var nesten som ordinær golf i miniatyr, mer enn klassisk minigolf.
Ungene gjorde en god innsats, og viste progresjon fra sist. Øvelse gjør som sagt mester. Vil man ikke bli mester, så er det helt ok. Men øvelse gir også mestringsfølelse. Og det trenger vi alle å kjenne på.
Jeg forstår godt at denne campingen både ligger i øvre sjiktet prismessig til nå i Sverige, men samtidig er smekk full. Alt virker veldig proft og ordentlig tiltettelagt. Søppel tømmes ofte rundt forbi, man kan dusje så lenge man vil uten å styre med poletter eller kort, og man kan bruke kjøkken, Tv-stue og ladestasjoner fritt. Dusjene var imidletid mer romslige på Harge camping, så der finnes det forbedringspotensialet. Samtidig er denne campingen så stor, at her har de nok prioritert å få plass til flest mulig dusjer i stedet for. Alt i alt er det nok vel fortjent at Campingguiden Sverige har gitt denne 5 av 5 mulige stjerner.
Til og med egen dusj for hunder finnes her!
Dessverre drar vi videre i morgen, så vi får ikke tatt del av det rikholdige ukesprogrammet i barneklubben. Ikke at jeg tror noen av mine hadde villet heller. Iris synes jo det meste er barnslig eller flaut om dagen, og Evelin vil helst ha med fattern på alt. Skjønt hun er faktisk blitt en liten tøffing - i dag har hun fartet mang en tur til og fra teltet på egenhånd.
Plutselig slo det oss at det eneste vi hadde spist siden frokost var kaker. Ungen var sultne, og i dag hadde jeg lovd dem hjemmelaget campingmat. Vi hadde kjøpt mac and cheese på Normal på vei hit i går, og supplert med baconterninger i dag. Siden vi hadde et stort kjøkken med TV-stue tilgjengelig, så bestemt vi oss for å mekke middagen der. Evelin vasket opp, Iris dekket bord, og fattern kokkelerte. Så ladet vi telefoner, så på svensk barne-TV, og spist middag slik campingmiddager skal være.
Etter middag, og da telefonene endelig var fullada, forsvant sola bak lave skyer, og det ble atter en gang litt for kaldt i crocs og shorts. Det var ikke til hinder for dessert-lysten, så turen gikk tilbake til glasskafeen før teltet. Der ble det en ordinær kuleis i beger på de to eldste, mens 8-åringen gjøv på en barnespesial med to kuler, saus, topping og Kinder-sjokolade. Full score, og sjokoladesaus i håret.
Great. Hårvask til kvelds!
Etter litt hutring utenfor teltet gikk vi i samlet tropp opp for å pusse tenner, og ordne oss for natta.
Godt nede i posene, til lyden av bølgesuset fra Väneren, tjue meter bak teltet, så ble det litt Netflix på ungene. Ikke noe jeg primært synes er en god aktivitet rett før man skal skru av hjernen, og prøve å falle i ro og søvn - men igjen; det er sommerferie, og når fattern ligger og knotter på den der bloggen, så må det vel være likhet for loven.
I morgen blir det nedrigg, og ut på tur igjen - til siste destinasjon for denne ferieturen, rett på andre siden av Väneren.
Hva som så skjer på veien vil bare tiden vise, men en ting er sikkert; det blir uten belte på far!