20. februar 2019:
Enten begynner dette prosjektet å gå meg til hodet, ellers så er det bare ett av livets snodige sammentreff - men for en som sjeldent husker drømmene sine når han våkner, så var nattens drøm den mest detaljerte, lengste og mest klare på lenge. Jeg var nemlig nordpå på road trip. Je var nord!
Da Kari var lita, og løp rundt på rundt hjemme på Bremnes i Svolvær, så var det med en drøm om å bli skuespiller. Hun ville stå på en scene, men det hadde egentlig ikke slått henne at hun skulle ende opp med å gjøre det som sangartist.
Da hun for første gang tok ferge og buss til Fauske, for så å ta toget videre helt til Oslo via Trondheim, så var det med skuespillerdrømmen fortsatt i magen.
19 år gammel steg hun for første gang ut i Oslo-lufta, i byen som senere skulle bli hennes (andre) hjem. I Oslo leste hun replikker sammen med en venn som var skuespiller, mens hun jobbet som assistent på Gaustad sykehus. Skuespillerdrømmen bar aldri helt frukter, så etter en tur innom redaksjonen i Dagsrevyen, så startet hun på Blindern. Der endte hun til slutt opp med en cand.mag med nordisk, historie og teatervitenskap i fagkretsen.
Musikken kom først litt fra sidelinja takket være brødrene, som begge hadde begynt med musikk. Da hun sang sammen med broren Ola på «Folk i husan»-plata (1980), så skjønte hun faktisk at musikken lå nærmere realiteten som mulig levevei enn skuespilleriet.
Samtidig gjennomgikk hun et aldri så lite musikalsk paradigmeskifte for sin egen del, da hun byttet idol fra Wenche Myhre til Joni Mitchell. Da hun i 1986 fikk kontakt med Erik Hillestad ved Kirkelig kulturverksted, så fikk karrieren først fart nok på seg til å bli en levevei. Frem til da hadde hun sunget og laget tekster, men tjent til livets brød gjennom å skrive for Nationen og Aftenposten.
I 1987 kom hennes debutplate «Mitt ville hjerte», og deretter har det fått kast i kast.
Jeg har sett Kari Bremnes flere ganger live, og mange av disse har rett og slett vært noe av det beste jeg har vært vitne til i forhold til dynamikk og lyd. Kari passer også på å leve ut litt av skuespiller-drømmen på konsert, for hun er veldig glad i å komme med anektdoter, livshistorier og artige røverhistorier mellom låtene.
Folkene som har spilt med Kari opp gjennom årene har vært av Norges beste på sitt instrument. Totningen Hallgrim Bratberg har personlig vært en favoritt, med sin herlige gitarlyd og sobre, men allikevel råe, måte å spille på. Dessverre er han ikke lenger med i bandet.
Sist konsert med Kari Bremnes for min del var i november 2017 på Sentrum Scene. Det var kanskje den konserten som lydmessig har vært lengst unna det jeg alltid har likt, med litt for mange moderniteter i lydbildet. Jo, jeg kan like det, men jeg synes Kari kler best den rene, dynamiske sounden.
Konserter på Raufoss og i Elverum opp gjennom årene står frem som noen av de bedre, og da nyheten forrige uke kom om at Kari til høsten igjen skal ut og spille, med konsert på Sentrum Scene, så kom lysten igjen med en gang.
Dette året skal hun visst nok bruke til å skrive, og se da ikke bort fra at det venter ei ny plate eller i alle fall noen nye låter innen hun går på scena i Oslo fredag 25. oktober.
Hva så med skuespillerdrømmen? Kanskje har du fått med deg at hun fikk sin debut på filmlerretet i 2017 med en rolle i den norske filmen om King’s Bay-ulykka.
To ganger har hun også satt opp teaterforestillinger på egen hånd. Første gangen var med «Svarta Bjørn»-historiene på Festspillene i Nord-Norge (1998). Den andre gangen var med oppsetningen «Når du kommer dit» i 2015 på Hålogaland teater.
Oppsetningen var en blanding av Karis monologer og historier fra både barndom, livet generelt og musikkarrieren, mens det også var i spedd musikk fra hennes katalog - siden hele gjengen med Bratberg (gitar), Bengt Hanssen (tangenter og kor), Helge Nordbakken (trommer) og Sondre Meisfjord (bass) var med.
For 4 år siden i dag, på kvelden den 20. februar 2015, så pakket folk seg sammen i det flotte kulturhuset «Hurtigrutens hus» på Stokmarknes.
Norsk hurtigrutemuseum ligger også der, og hurtigruta «Finnmarken» ligger permanent til havn der som en del museets utstilling, og som en kulisse for kulturhuset.
Hurtigruta ble startet av Richard With i 1893, som to år tidligere hadde etablert Vesteraalens dampskibselskap. Hovedfestet for Hurtigruta ble da lille Stokmarknes, og kontorene lå der helt frem til i 1988, da de flyttet til Narvik (og senere til Tromsø).
Hurtigruta har ikke bare vært av enorm betydning for landsdelen, men også for Kari Bremnes selv. Da hun vokste opp i Svolvær så hun Hurtigruta passere to ganger om dagen, både sørover og nordover, fra stuevinduet hjemme, og allerede på sitt andre album «Blå krukke» (1989) fantes låta «Hurtigrute».
Et flertall av hennes låter handler om det å reise. Enten i fysisk format eller rent metaforisk. Transformasjoner. Bevegelser. Reiser i tid og rom. Dannelsesreiser.
Et av hennes virkelig høydepunkt, og den som vel har blitt en av de mest populære låtene noen sinne fra dama, som mange egentlig bare har hatt et forhold til gjennom tullet til Bård og Harald, er låta «E du nord».
For min del ble både Kari Bremnes og den låta et slags soundtrack for min soloreise nordover med UFen sommeren 2017.
UFen som forøvrig i går kom hjem etter å ha stått i bakgården hod verkstedet i tre uker. Et opphold som kostet nesten to lapper, og som ikke har gjort noen forskjell annet enn at nok ei lampe blinket. Så nå er det tre lys. Noen som vil kjøpe bruktbil? Nice price specially for you!
I tillegg er det ei tekst som alle kan kjenne seg igjen i, om du så bruker ferge-metaforen bokstavelig eller ikke.
Til og med ungene mine på 4 og 9 elsker denne sangen, og setter den på selv via YouTube fra tid til annen. Det altså fra et publikum som til daglig ellers stort sett hører på MGP jr-låter og kjenningsmelodien til Daniel Tiger.
«E du nord» ble selvfølgelig også spilt på «Hurtigrutens hus» i Stokmarknes, på denne dag for fire år siden - og ikke et øye i salen var tørt.
Det e ikkje alltid det går
sånn som du hadde tenkt
Det e ikkje alltid du når
den ferga du kunne ha trengt
Du ser bare lysan der ute
på vei til et anna sted
Og du som va fire minutter i fra
en ny begynnelse
E du nord i landet da
Har du meir enn en ferge å miste
Du eikkje den første som ho går i fra
Og du blir ikkje heller den siste
E du nord i landet da
E du nord i landet da