Nicolas-Louis de Lacaille kom til verden den 15. mars 1713 i den bitte-lille landsbyen Rumigny i Nord-Frankrike. Landsbyen lå bare et par kraftige steinkast fra den belgiske grensa, og er i dag en del av det området vi kjenner som Ardennes.
de Lacaille flyttet til Paris for å studere etter grunnskolen, og var innom både retorikk og filosofi før han landet på teologi. Som ferdigutdannet prest var han imidlertid ikke innstilt på å ta fatt på prestegjerningen, men hadde etter farens død i 1731 blitt mer interessert i naturvitenskap. Han gikk i læra til sjøs sammen med astrolog Jacques Cassini, og fikk jobb ved Parisobservatoriet.
I 1941 ble han ansatt som professor i matematikk ved College Mazarin i Paris - uten å ha formell bakgrunn fra faget.
Astronomien stod hans hjerte nærmest, og i 1750 ble han med på tokt ned til Kapp det Gode Håp utenfor Sør-Afrikas kyst. Der skulle han observere og systematisk telle himmellegemer. Over 10,000 stjerner ble identifisert og kategorisert av de Lacaille i løpet av de to årene de hadde base der nede.
Den 23. februar 1752 oppdaget de Lacaille en sterk stavspiralgalakse i stjernebildet Vannslangen (Hydra). Galaksen fikk navnet NGC5236 frem til Charles Messier sin katalogisering i 1789. Da ble galaksen kjent som Messier 83, eller M83. Her hjemme kjenner vi galaksen best som «Sydlige hjulgalakse».
Galaksen et på lik, linje med stjernebildet Vannslangen, ikke synlig fra den nordlige halvkule, men kan observeres syd for ekvator. Mest synlig er galaksen i månedsskiftet april/mai. Selv om den ligger 15 000 lysår unna, så er den i den perioden spesielt godt synlig med en vanlig kikkert. Man regner med at galaksen inneholder så mange som over 40 milliarder stjerner.
I den franske feriebyen Antibes den 13. mars 1980 blir Anthony Gerard Gonzalez født. Akkurat som de Lacaille, så skulle også Gonzalez oppleve å ikke få leve ut det som først så ut til å bli leveveien.
Gonzalez gjorde seg nemlig tidlig bemerket på fotballbanen som, og ble som barn hentet på prøvespill til topplaget AS Cannes.
Bestefaren Laurent Robuschi hadde vært spiss for lag som Monaco, Bordeaux og Marseille, og var med i landslagstroppen til Frankrike i VM-66.
Nå så barnebarnet ut til å følge i hans fotspor. Men etter en alvorlig skade som 14-åring, så ble fotballkarriere dessverre lagt på is så alt for tidlig.
I stedet fikk Anthony en gitar av foreldrene, og begynte å lage musikk. Først gitarbasert post-rock med kompisen Nicolas Fromageau i bandet «My Violent Wish».
17-år gammel bestemte Gonzalez seg for å kjøpe en synth, og fikk smaken på mer elektronisk musikk. Han fikk med seg Fromageau videre, og de tok navnet M83; etter Messier 83-galaksen.
De ga ut sitt første album i 2001, innspilt på en 8-spors opptager. Noe distribusjon hadde de ikke, så de forble usynlige - akkurat som Messier 83-galaksen fra vår del av verden.
Som med fremmede galakser og stjerner, der alle eksisterer i vår utvitenhet helt til noen oppdager dem og gir dem menneskeskapte navn, vel så trenger også musikkartister å bli oppdaget av musikkfansen og platekjøperne for å kunne tre frem i lyset fra de anonymes rekker.
Albumet som fikk det til å løsne for M83 var «Dead Cities, Red Seas & Lost Ghosts» (2003). Fromageau ga seg etter denne utgivelsen, mens Gonzalez fortsatte alene - med litt hjelp live.
Siden den gang har M83 ikke bare vært en konstellasjon på den naturvitenskaplige stjernehimmelen, men også høyst tilstede på den musikalske stjernehimmelen.
M83 samarbeidet i 2013 med Susanne Sundfør på ei låt til filmen «Oblivion», men jeg velger den tristvakre låta «Wait» fra plata «Hurry up. We’re dreaming» (2011).
Låta har en av de fineste og mest fascinerende musikkvideoen jeg vet om, og nytes absolutt best på høyt volum og med øretelefoner.
Låta har blitt brukt i filmen «The fault in our Stars» (Boone, 2014), samt også blitt remikset av Bergens tropikana-yndling Kygo. Lytt og nyt!