Som en slags kontrast til gårsdagens arbeiderdag, så handler dagens lille historie om jakten på raske penger uten å gjøre et eneste arbeidsslag.
I en tid da 1. mai-parolene var «ned med kapitalismen, leve socialismen», så fikk folk flest plutselig en unik mulighet til å vinne litt frisk kapital på pengespill.
Den 2. mai 1912 innførte nemlig Norge ved lov lykkespillet «Det norske pengelotteriet». Frem til da hadde pengespill vært forbudt i Norge. Første trekning skulle være først året etter, i 1913, men da det fysiske utsalget for disse loddene åpnet i Prinsens gate 22 i Kristiania, så var køa så lang at den gikk flere kvartaler allerede før åpningstid klokka ni på morgenen.
Gjemt var gårsdagens flagg og faner. Nå skulle folk grave gull, og det uten å ta i hverken spade eller sil.
Den norske creditbank administrerte lotteriet, som gikk ut på at folk kunne kjøpe et halv- eller hellodd til fem eller ti kroner, og hvert lodd hadde sitt unike nummer. Foruten å kjøpe lodd i Prinsens gate, ble det også åpnet opp salg fra kommisjonærer rundt om i landet - som en tidlig variant av tippekioskene, som senere kom med oppstarten av Norsk Tipping i 1947.
Pengelotteriet ble en landsomfattende farsott, og folk gikk nærmest mann av huse for å sikre seg lodd. Overskuddet skulle hele veien gå til «landsgavnelige» formål. I 1976 bestemte Norge ved lov at overskuddet skulle pumpes rett inn i statskassa.
Toppåret for Pengelotteriet kom i 1985, da omsetningen var på hele 676 millioner kroner. Da hadde ansvaret for lotteriet blitt flyttet til Nordlandsbanken, etter en statlig anbudsrunde, og hele 25 nye arbeidsplasser etablert i Bodø.
Pengelotteriet ble lagt ned i 1994, da Lotto, som ble etablert i 1986, hadde tatt over markedsandelen for slike pengespill i Norge.
Pengelotteriet som form ble erstattet av Norsk Tipping med spillet der premiene trekkes ut fra spillenummeret på spillekortet - i dag kjent som Joker, og udødeliggjort av Bård og Haralds festlige sketsj «Joker nord».
Om Vidar Sandbeck noen gang spilte på pengelotteriet vet jeg ikke, men Sandbeck var i alle fall godt bevisst på at penger var til bekymring - både for fattig og for rik.
Låta «Pengegaloppen» ble hans første musikalske suksess, etter å ha livnært seg på alt fra tømmerhugging til omreisende sildehandler.
Da var Sandbeck allerede bikket 40-år, og den dag i dag spilles låta ofte når det skal kommenteres galskapen rundt pengeforbruket i dagens samfunn.
Og apropos galskap. I 2017 satte spillet Eurojackpot utbetalingsrekord i Norge, da en nordmann vant 441 millioner kroner på å ha plukke ut tallene 1-4-20-32-34 og ekstratallene 3 og 6. Nær en halv milliard kroner altså. 4410 mennesker burde ha vunnet 100,000 hver. Akkurat som det burde vært et tak på lønninger, så burde det vært et tak på premier. Og forsyne meg - i går vant en tysker jackpotten i samme lykkespill, på rundt én milliard kroner. 1 000 000 000, altså!
Historien er full av historier om folk som har vunnet en hel skokk med penger, for så å ha mistet alt fra familie til alle pengene, og mer til.
I England rotet ei dame bort en premie på ufattelige 1.7 milliarder kroner, og i Australia kastet en overivrig Lotto-millionær bort hele premien etter å ha investert pengene i en olivenplantasje på ufruktbar mark.
Det er vel en grunn til at det i Norge vel har blitt obligatorisk økonomisk rådgivning for folk som vinner større beløp på pengespill. Ja, penger er virkelig til bekymring for fattig og for rik. Akkurat slik Vidar Sandbeck spådde i 1958.
Da sola stod bak åsen opp
han drømte at´n la i hop
kroner en, kroner to, kroner tre, kroner fire, kroner fem, kroner seks, kroner syv, kroner åtte, kroner ni.
Og da han vakne att,
han telte så han skalv og skvatt
for å sjå om det stemte på kroner og øre
med det han fikk i natt.
Ja de penga, ja de penga
er til bekymring - for fattig og for rik