Chicago på begynnelsen av 1880-tallet: Industrialismen hadde fått rotfeste, men arbeiderne var ofte presset til å jobbe så mye som 60 timer fordelt på seks dager i uka.
Det ble gjort flere forsøk på å organisere seg i håp om å bedre vilkårene på arbeidsplassen, og selv i et land som USA vokste det frem en tanke basert på et snev av sosialisme.
Drømmen var å få jobbet frem en avtale om 8-timers arbeidsdag, og fra 1884 til 1886, så hadde ideen vokst fra å ha 70,000 tilhengere, til å ha over 700,000!
Den 1. mai 1886 gikk flere tusen arbeidere til streik under parolen «Eight hour day with no cut in pay».
Dagen samsvarte med en tidligere organisert streik som hadde gått av stabelen 1. mai 1867, da for å få ned arbeidstiden fra 12 til 10 timer om dagen. I 1886 var det større oppslutning, og så mange som en halv million arbeidere i de største industribyen i USA gikk til streik samtidig.
Over 35,000 demonstranter vandret Chicagos gater i dagene etter 1. mai 1886, og til slutt endte det tragisk med at det lokale politiet åpnet ild mot en til dels høylytt folkemengde. Politiet endte med å drepe to streikende, og kaoset var et faktum. Den fjerde mai svarte noen av de streikende med å kaste ei hjemmelagd bombe mot politet, som medførte ytterligere åtte dødsfall.
Dette skjedde i området Haymarket, og hendelsen blir i dag omtalt som The Haymarket Affair.
To av de streikende ble dømt til livstid i fengsel, mens ytterligere to faktisk ble dømt til døden, og henrettet i 1887 - hvorav den ene var redaktøren for den sosialistiske avisa «Arbeiter-Zeitung» (det var en stor andel tyske immigranter i Chicago), og leder av en lokal fagforening, August Spies. Det skulle gå ytterligere over 40 år før 8-timers arbeidsdag ble lovfestet i USA. Dette skjedde i 1938.
Den 1. mai ble dog markert som arbeidernes dag helt fra 1890, også her hjemme, og helt frem til at tyskerne og VQ kuppet dagen i 1842. VQ etablerte dagen som offentlig fridag, men vridde det fra å være arbeidernes dag til å være arbeidets dag - som en kamp mot sosialismen.
Etter krigen la nasjonen umiddelbart ned denne dagen, før den gjenoppstod i 1947 som arbeidernes dag - og som offisiell fridag.
Arbeidernes internasjonale kampdag har siden stått sterkt også her hjemme, og hver 1. mai trommes det sammen folketog over hele Norge med aktuelle kampsaker. I år av den digitale sorten grunnet Korona-situasjonen.
I dag er det kampen mot økte forskjeller, budsjettkutt og private velferdsprofitører som er blant hovedsaken, og ikke minst «bolig til alle» - som er en viktig sak all den tid det å eie bolig i sentrale strøk i Norge har blitt en luksus som ekskluderer mange som lever på ei inntekt og/eller lav(e) inntekt(er).
Ønsker alle en riktig god 1. mai-feiring, og stå på krava - som en annen mann med bukkeskjegg en gang sa.
Arbeiderklassens stemmer har gjennom musikkhistorien vært mange og sterke, og engasjementet har blant mange gått lengre enn å bare formidle låtene fra scena. Fra Woody Guthrie, via Bruce Springsteen, og til Tom Morello - kanskje mest kjent fra det politiske metalbandet Rage Against the Machine.
Denne «maskinen» fikk sin ode i 1970, med John Lennon sin «Working Class Hero». Låta ble bannlyst på flere radiostasjoner for sin eksplisitte tekst, som provoserte borgerskapet.
Tom Morello gjorde en fabelaktige cover av låta på markeringen av John Lennons 75-årsdag i 2015, sammen med Kris Kristofferson.
Jeg velger meg derimot en annen coverversjon i dag, signert den eminente artisten Israel Nash (1981-).
Denne sterke låta får stå som soundtrack i dag. Gratulerer med dagen, arbeidere!
As soon as you're born
they make you feel small
By giving you no time
instead of it all
Till the pain is so big
you feel nothing at all
A working class hero is something to be
A working class hero is something to be
They hurt you at home
and they hit you at school
They hate you if you're clever
and they despise a fool
Till you're so fucking crazy
you can't follow their rules
A working class hero is something to be
A working class hero is something to be
When they've tortured and scared you
for twenty-odd years
Then they expect you to pick a career
When you can't really function
you're so full of fear
A working class hero is something to be
A working class hero is something to be
Keep you doped with religion
and sex and TV
And you think you're so clever
and classless and free
But you're still fucking peasants
as far as I can see
A working class hero is something to be
A working class hero is something to be
There's room at the top
they're telling you still
But first you must learn
how to smile as you kill
If you want to be like
the folks on the hill
A working class hero is something to be
A working class hero is something to be
If you want to be a hero well just follow me
If you want to be a hero well just follow me